Roy Erik (71) fikk mysteriefisk på kroken: – Trodde nesten det var en sel

(Dagbladet): Auxid er en fiskeart som ikke er blitt registrert i Norge siden 1967, ifølge Store Norske Leksikon. Nå kan det ha endret seg.

Nettstedet Hooked.no har omtalt fisketuren til Roy Erik Lindberg (71) onsdag kveld ved Svalerødkilen utenfor Halden. Askim-mannen og kona var ute etter makrell, men det de fikk på kroken var noe ganske annet.

- Jeg trodde nesten det var en sel, fordi vi ser en sel der innimellom. Så kraftig var den, sier Lindberg til Dagbladet.


IKKE MIDDAGSMAT: Lindberg vil heller stoppe ut fisken enn å spise den til middag, selv om han har hørt at auxid er god matfisk. Foto: Privat.
Vis mer

Undret over fangsten

Lindberg skjønte med en gang at her var det noe spesielt, for denne fangsten hadde ikke ekteparet sett maken til.

- Vi måtte kjempe for å få den opp, og da vi først fikk den opp til overflaten hoppet den i været som en ørret kan gjøre. Sammen løftet vi den om bord, og da ble den ganske rolig, forteller han.

Så la Halden Arbeiderblad ut bildet av fisken lørdag forrige uke.

Hva slags fisk er dette, spurte lokalavisa leserne sine.

«Den ser ut som en slags makrell, men hvilken type er det? Vekta viser 1,5 kilo. Fisken er 44 centimeter lang.»

Ligner auxid

Fiskernettstedet Hooked.no konkluderte med auxid.

En av de som mener det kan være korrekt, er biolog Roy Nordbakke.

Til Dagbladet sier den pensjonerte førsteamanuensisen ved Høgskolen i Østfold følgende om bildet av fisken:

- Først trodde jeg at det dreide seg om en stripet pelamide (beslektet makrellfisk), en fisk som ble tatt i garn i Iddefjorden for to-tre år siden, men ryggfinnen ser ut til å være endel kortere og sitter lenger fram.

Kan være tilfeldig stim

Dersom det faktisk er en auxid, er fangsten oppsiktsvekkende, ifølge Nordbakke.

Han beskriver en subtropisk tunfisksort som trives i varmere farvann.

Fisken kan, ifølge Store Norske Leksikon, bli opptil 3 kilo tung og 61 centimeter lang, og skal ha blitt fisket i Oslofjorden tilbake i 1967.

- Den ser ut som en tjukk makrell, og er en stimfisk som jakter på sild og mindre makreller. Dersom det er en auxid, vil jeg anta at det dreier seg om næringsvandring, sier Nordbakke om fisken han tror er et medlem av en tilfeldig stim.

Må undersøke nærmere

Biologen beskriver en utvikling der flere fiskearter, deriblant auxidens slektning makrell, har trukket lengre nordover enn tradisjonelt.

Vandringen har skjedd i takt med økte havtemperaturer.

Nordbakke understreker imidlertid at han ikke har fått sett på fisken, annet enn på bildet publisert av aviser. Derfor ønsker ikke biologen å slå fast at det er en auxid.

- Bildet jeg har sett, er av en fisk som har vært i fryseren. For å være sikker, må jeg se nærmere på den, sier Roy Nordbakke til Dagbladet.

Mulig rekord

Dersom fisken faktisk er en auxid, kan Roy Lindberg gjøre krav på en rekord.

Dette ettersom det ikke registrert noen norgesrekord på fiskearten i Villmarksliv sine offisielle lister.

- Noen har sagt til meg at jeg må påberope meg norgesrekorden, men det vet jeg ikke hvordan man gjør, sier en munter Lindberg til Dagbladet.

Fangsten, som nå ligger i fryseren, blir ikke middagsmat.

- Den blir ikke rørt med det første, nei. Det er visst en god matfisk, men jeg vil heller få noen til å stoppe den ut. Det blir et morsomt minne, slår Lindberg fast.

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

EMs kanskje vakreste historie rører de norske jentene: – Jeg holdt det hemmelig

APELDOORN (Dagbladet): Fotball-EM ruller videre til tross for en norsk nedtur med 0-1 mot Nederland i går. Onsdag er det England – Skottland som står på menyen i Utrecht, der Norge også EM-åpnet.

Og hos det engelske laget er kanskje en av EMs vakreste historier.

Veteran og stjernespiller Fara Williams (33) fra Arsenal har nemlig en fortid som hjemløs.


ROS: Maren Nævdal Mjelde. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Vis mer

Norges to England-proffer Maren Mjelde (Chelsea) og Andrine Hegerberg (Birmingham) kjenner begge til Williams’ historie.

- Ja, hun er en av foregangsfigurene i engelsk fotball. Å gå fra sånne kår til å bli en av landets beste, det er rett og slett en fin historie, sier Mjelde til Dagbladet.

Andrine Hegerberg forteller.


IMPONERT: Andrine Hegerberg. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Vis mer

- Historien hennes har vært en liten snakkis hos oss Hun har en tøff bakgrunn og all ære til henne, sier Hegerberg til Dagbladet.

Hemmelig

Det er i et intervju med The Guardian og Independent at Williams forteller om sine tøffe år.

Hun er nå en av EMs kanskje største profiler, men fortida holdt hun hemmelig for både lagvenninner, klubb og forbund i mange år.

17 år gammel rømte hun hjemmefra – men uten et spesielt mål. Ferden endte etter hvert på gata i London. Hun var allerede en del av Charlton Athletic da en krangel med familien endte med at hun forlot Surrey Lane i Battersea.

Etter hvert fikk hun plass ved et vandrerhjem for unge i London. Likevel var hun fem år uten et ordentlig sted å bo.

- Jeg holdt det hemmelig fordi jeg var redd for å bli dømt av andre, sier Williams.

Det hele startet hos en venn:

- Jeg var hos en venn til seint på kvelden. Jeg sa jeg skulle gå hjem, men gjorde aldri det. Jeg visste ikke hvor jeg skulle ta veien. Jeg gikk bare rundt og til slutt la jeg meg på gata, sier Williams.


Foto: Ryan Browne/BPI/REX/Shutterstock
Vis mer

Kan skje alle

I dag er hun et levende bevis på at alle kan jobbe seg opp fra bunnen. Hun startet på null – og takker fotballen for at hun er der hun er i dag.

- Jeg hadde flaks som hadde fotballen. Å være hjemløs trenger ikke bety at du er alkoholiker eller narkoman. Det kan gå galt med deg likevel, sier hun.

Williams er nå engasjert i en organisasjon som jobber for hjemløse barn og ungdom. Målet er å gi dem en mulighet innen fotballen.

Williams er i dag den engelske landslagsspilleren med flest kamper. Tallet er 163.

- En fin historie, sier Mjelde om Williams.

- Det viser at alle kan nå langt med hardt arbeid, sier Hegerberg.

England spiller i gruppe D med Skottland, Portugal og Spania.

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

Sykkelhjelm og palestinaskjerf: Dette er Stortingets egne kleskoder

(Dagbladet): Det har i flere tiår eksistert visse forventninger til hvordan man skal kle og te seg i politiske sammenhenger, spesielt om man skal inn i det aller helligste.

I Norge er dette Stortinget, mens man i USA har Kongressen i Washington D.C.

Ble nektet adgang

Nylig vakte en kvinnelig reporter oppsikt etter at hun hadde blitt nektet adgang til Speaker’s Lobby, et område utenfor den amerikanske kongressen, fordi kjolen hennes var uten ermer. Det skrev journalisten Katherine Tully McManus på Twitter forrige uke, ifølge amerikanske Vogue.

Tilbake tvitret den politiske journalisten Kellie Mejdrich at det samme hadde skjedd med henne, og at hun fikk en advarsel fra Kongressen etter hendelsen.

Ifølge kanalen CBS hadde journalisten som var blitt nektet adgang blitt tvunget til å improvisere, og hadde derfor brukt papir fra notatblokka si som skuldre på kjolen. Selv om hun teknisk sett hadde dekket til skuldrene, fikk hun ikke komme inn.

Strengt

På Stortinget her i Norge finnes det en egen protokollhåndbok, som gir faglige råd om kleskode. Om den er like streng som i USA, er et annet spørsmål.

I 2015 skrev Aftenposten om Stortingets protokollhefte som består av tjue sider. Der står konkrete råd for skikk, bruk og innføring i kleskoder. Blant annet ble dette avsnittet trukket fram:


REGELBRUDD: Flere kvinner CBS har pratet med sier de har blitt bedt om å forlate Kongressen etter å ha dukket opp i kjoler uten ermer. Michelle Obama har på sin side fått lov til å stille opp slik. Her fotografert i januar 2016. Foto: AFP, NTB scanpix
Vis mer

«Representantene forventes å kle seg med respekt for nasjonalforsamlingen. Antrekkskoden ‘pent’ eller ‘daglig antrekk’ gir en god indikasjon på passende klesdrakt.»

- Aksepteres ikke

Håndboka kom ut i 2013 og har vært revidert én gang siden. Bokas formål er å gi tips og hjelp slik at politikere kan holde en viss standard på Stortinget.

Ifølge Agenda står det at menn skal ha dress, skjorte og slips, mens kvinnene må ha på seg drakt, eller kjole med jakke over og passende skotøy.

På spørsmål fra Dagbladet om Stortingets håndbok, svarer sekretariatsleder på Stortinget, Dag Nordbotten Kristoffersen, at jeans, t-skjorter og lettkledde klær bør unngås.

- Også bruk av symboleffekter som supporterskjerf og palestinaskjerf aksepteres ikke, forklarer han og fortsetter:


SØMMELIG ANTRUKKET: Statsminister Erna Solberg går oftest kledd i drakter med skjørt. Her på Stortingets talerstol i 2016. Foto: NTB Scanpix
Vis mer

- Når det kommer nye representanter som det gjør nå etter valget, så har Stortinget et introduksjonskurs for nye representanter, og da vil protokoll og kleskode vil være et av temaene.

Palestinaskjerf-aksjon

Flere politikere har fått refs for upassende antrekk, men spesielt én hendelse blir ofte nevnt.

Den daværende politiske rådgiveren Hadia Tajik (AP) stod i 2010 på Stortingets talerstol med palestinaskjerf. Skjerfet var en markering i forbindelse med Israels militæraksjon mot Gazaflåten, ifølge Aftenposten.

Til Agenda sa Stortingets direktør Ida Børresen at stortingspresidenten måtte gripe inn.


BRØT KLESKODEN: Hadia Tajik iført palestinaskjerf på Stortingets talerstol i 2010. Foto: NTB Scanpix
Vis mer

- Man skal ikke bruke Stortingets talerstol til propaganda. Men slik refs skjer ikke ofte. Når det gjelder generelt upassende språkbruk og klær, hender det at gruppelederne tar det opp med dem det gjelder. Sånt kan jo være litt touchy også, sa Børresen til magasinet den gangen.

Sykkelhjelm på talerstolen

På spørsmål fra Dagbladet om noen ville blitt bortvist fra stortingssalen ved et antrekk som var på siden av kleskoden, svarer Nordbotten Kristoffersen at det måtte presidenten ha vurdert i møtet. Det er stortingspresidenten eller en av de fem visepresidentene som normalt leder stortingsmøtet.

- Stortingets forretningsorden sier ikke noe spesifikt om klesdrakt, men den sier at man ikke skal ha upassende eller fornærmelig adferd i Stortinget, forklarer Nordbotten Kristoffersen til Dagbladet over telefon.

- Hvem bestemmer det?

- Det er presidenten som leder møtet, men det du generelt kan si er at representantene må kle seg med respekt for nasjonalforsamlingen. Det står også i Stortingets protokollhåndbok.

Nordbotten Kristoffersen forteller om et eksempel der en av stortingsrepresentantene brukte sykkehjelm på talerstolen og ble klubbet og bedt om å sette seg igjen.

Ingen har blitt bedt om å forlate salen etter det sekretariatslederen kjenner til, men et par har fått beskjed om at antrekket ikke har vært passende.

- Gode på etikette

Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise forteller til Dagbladet at han ikke er spesielt godt kjent med protokollen på Stortinget, men at han kanskje må pugge den etter valget i høst. Han står nemlig på førsteplass på Hedmark Høyres stortingsliste, og tror kanskje han må fornye garderoben hvis det går veien.

Saken fortsetter nedenfor.


MÅ PUGGE PROTOKOLLHÅNDBOKA: Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise. Foto: NTB Scanpix
Vis mer

- Akkurat nå sitter jeg på kontoret i en hullete jeans og en t-skjorte, som selvfølgelig ikke hadde sømmet seg på Stortingets talerstol. Jeg synes det er helt greit at det stilles noen krav til hvordan de folkevalgte kler seg, sier han og fortsetter:

- At man ikke kan dukke opp i hva som helst skjønner man jo selv. Men mange i Høyre er ekstra gode på etikette, så jeg får sikkert god veiledning etter valget, forteller han.

Riise sier at man trolig er sikker så lenge man dukker opp i penbukser, skjorte og har med seg en dressjakke. Skal man på talerstolen, bør man ha slips. Han tror ikke at man blir spesielt godt mottatt dersom man ønsker å dukke opp i shorts eller t-skjorte. Han påpeker at han ikke har satt seg spesielt mye inn i hvordan kodeksen for kvinner fungerer.

- Av naturlige årsaker har jeg brydd meg så mye om det, så jeg kan ikke si noe om hvorvidt de er for strenge eller ikke, sier Riise.

Kan utøve skjønn

Etter at den kvinnelige reporteren hadde blitt nektet adgang til Speaker’s Lobby, viet den amerikanske kanalen CBS denne uka spalteplass til hvorvidt en ermeløs kjole egentlig er greit å gå med på Kongressen i USA.

Selv om ingenting nødvendigvis er skrevet i stein, følges det strenge kleskoder for hvordan både menn og kvinner kan kle seg. «Konservativt» er ett av stikkordene. Nå som det er sommer, sol og varmt i store deler av verden, er det imidlertid ikke alle som klarer å opprettholde kodeksen.

Da CBS tok opp temaet var konklusjonen deres at enkelte fortsatt må snu i døra om de har sko som viser tær, om man dukker opp uten slips, eller viser skuldre i kjoler. Unntaksvis får familiemedlemmer som Michelle Obama og Ivanka Trump imidlertid dukke opp i hva de vil.

Ingen av reglene er ifølge CBS skrevet ned noe sted, og beslutninger blir tatt av den aktuelle vakten som kan utøve skjønn ved innslipp.

- Bør ha respekt

Linn-Elise Øhn Mehlen er leder av Rød Ungdom. Hun har ledet ungdomspartiet siden 2014, og er kjent med Stortingets protokollhåndbok. Mehlen synes episodene CBS nevner er skremmende, men har ikke spesielt mye å utsette på den norske kleskoden.


RØDT: Linn-Elise Øhn Mehlen og leder Bjørnar Moxnes på Landsmøte i 2015. Foto: NTB Scanpix
Vis mer

- Først og fremst tenker jeg at man bør ha respekt for nasjonalforsamlingen og embetet man har. De norske lovene er ikke så strenge rundt det, og om du klarer å bli valgt inn på Stortinget, ja, da klarer du nok å kle deg også, sier hun til Dagbladet.

- I USA er det imidlertid ganske trist. Det er ikke akseptabelt at en kvinne ikke får gjøre jobben sin bare fordi hun viser skuldrene.

Mehlen mener det er praktisk at Stortinget er stengt nå i den varmeste perioden, og at det sørger for mindre trøbbel for de folkevalgtes antrekksvalg.

- De klarer nok å kle seg etter protokollen, selv om det er varmt ute. Man bør vise litt skjønn, uavhengig av eksterne elementer som varme. Det viktigste er jo uansett ikke hvordan du kler deg, men politikken.

- Hva er det som ikke sømmer seg?

- Jeg ser ikke for meg at noen dukker opp i badeshorts eller noe lignende i nær framtid, de fleste i nasjonalforsamlingen er relativt oppegående, forklarer hun.

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

Arkivverket: – E-post-håndtering er et stort problem

(Dagbladet): I fjor høst ville lakselobbyist Frode Reppe etablere en skjult kanal til Fiskeridepartementets toppledelse. Han skrev inn feil e-postadresse på det som skulle være hemmelige e-poster til fiskeriminister Per Sandberg.

Fiskeridepartementet har beklaget overfor Dagbladet at e-postene fra lobbyist Frode Reppe ikke ble journalført. Ifølge statssekretær Roy Angelvik orienterte han «mest sannsynlig» Sandberg om Reppes henvendelser.

- Her er det snakk om at departementet bryter arkivloven og offentlighetsloven. Det er alvorlig, sier Espen Sjøvoll, avdelingsdirektør i Arkivverket.


PROBLEM: Espen Sjøvoll er avdelingsdirektør i Arkivverket. Han forteller til Dagbladet at journalføring av e-poster er et problem. Foto: Berre
Vis mer

Sterkt bekymringsverdig
Som ansvarlig myndighet for arkivloven mener Arkivverket det er sterkt bekymringsverdig at viktige dokumenter i beslutningsprosesser unntas fra registrering slik at grunnlaget for beslutninger ikke kan etterprøves hverken på kort sikt eller som dokumentasjon for ettertiden.

- Forvaltningen skal ha god kontroll på sin dokumentasjon og man skal kunne ettergå hvilke beslutninger som er tatt og på hvilke grunnlag, sier Sjøvoll.

Han forteller at riksrevisjonen avdekket omfattende mangler i journalføring og offentlighet i flere departementer tidligere i vår.

- E-post-håndtering er et stort problem. Det er mye som burde blitt dokumentert som ikke blir det.

Sender signaler
- Når statssekretæren omtaler lovbrudd som en glipp så sender det et signal til forvaltningen, det ser ut som lovene ikke anses som viktige for beslutningstakere i offentlig sektor, sier Sjøvoll.

- Vi vet at mye e-post ikke blir registrert. Det som er vanskelig å si noe om er bruk av privat e-post. Her har jeg ikke noe grunnlag til å si om dette skjer i stor eller liten grad. Men mye av de formelle e-postene som går i de formelle kanalene blir ikke registrert, fortsetter Sjøvoll.

Omfanget av dokumenter som ikke blir registrert er nok ikke bare tilfeldige glipp.

- Jeg tror det er en kombinasjon av dårlige rutiner og vaner, IT-løsninger og noen tilfeller av at man ikke ønsker at de kommer fram, sier Sjøvoll.

Arvid Samland, kommunikasjonsrådgiver ved Statsministerens kontor, gjør det klart at offentlighetsloven stiller klare krav til arkivering og journalføring.

- Det sentrale her er at den enkelte selv står ansvarlig for at arkivverdig korrespondanse blir journalført. Det gjelder uavhengig av om korrespondansen kommer til e-postkontoen de har på jobb eller til en eventuell privat e-postkonto, skriver han i en e-post til Dagbladet.

- Det er bevisst unngåelse
Sjøvoll forteller at en problemstilling som Arkivverket har vært opptatt av er dette med e-post og nyere teknologi. E-post blir et personlig medium og det er en konflikt mellom personopplysningsloven og arkivloven.

- Hva er personopplysninger og hva er offentlig? E-post faller i denne grensesonen. De nye digitale kanalene, som for eksempel «messenger», gjør grensene utydelige. Regelverket har ikke holdt tritt med den teknologiske utviklingen, sier Sjøvoll.

Sjøvoll er tydelig på at det er krav om å registrere sine handlinger, det skal være tydelig hva som skjer. Dette blir offentlig informasjon.

- Om det er konkurransesensitiv eller sensitiv informasjon så må man dokumentere om at det har vært kontakt, men lovverket åpner for at innholdet kan være unntatt offentligheten.

- Det er bevisst unngåelse av offentlighetsloven og arkivloven. Politikerne vet hva som gjelder, mener Sjøvoll.

Brudd på arkivloven og offentlighetsloven kan Arkivverket politianmelde, og man kan få bøter for det.

- Per i dag er det ikke noen store konsekvenser for brudd på arkivloven og offentlighetsloven. Man kan få bøter. Ellers kan jo politikere bli hengt ut i media, som kan oppleves som ubehagelig selvsagt, sier Sjøvoll.

- Har beklaget

Fiskeridepartementet er blitt gitt muligheten til å kommentere denne saken. I en e-post skriver kommunikasjonsavdelingen følgende:

«Statssekretær Roy Angelvik har beklaget at de to omtalte epostene ikke ble journalført, forøvrig henviser vi til tidligere svar

«Normal saksgang her er å be fagavdelingen om en vurdering. Det ble ikke gjort den gang siden den ikke ble journalført – det er nå gjort. Normalt så kontakter næringsorganisasjonene meg på dep.mail, hvorfor NSL i dette tilfellet valgte min private må du spørre de om,» har Angelvik tidligere skrevet til Dagbladet.

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

Lukaku åpnet scoringskontoen i Manchester United-trøya

Romelu Lukaku scoret sitt første mål som Manchester United-spiller da laget slo Real Salt Lake 2-1 i en oppkjøringskamp i Utah natt til tirsdag.

Belgieren, som kom fra Everton tidligere i sommer, sendte José Mourinhos mannskap i føringen 2-1 etter 38 minutter.

- Det er fint for ham, men ikke viktig for meg, sa Mourinho om Lukakus scoring før han la til.

- Før han scoret sa jeg til han at jeg elsker alt han gjør på banen og at han ikke skal være bekymret for om han scorer eller ikke.

Serverte Lingard

Før Lukakus 2-1-scoring hadde Luis Silva gitt Real Salt Lake ledelsen etter 24 minutter før Henrikh Mkhitaryan hadde utlignet til 1-1 like etter. Lukaku var involvert også i utligningen da han brukte sin fysikk til å holde forsvarsspillerne unna før han ga ballen til Jesse Lingard som serverte Mkhitaryan.

Mourinho byttet ut så å si hele laget til pause og Romelu Lukaku ble erstattet av Marcus Rashford da lagene kom ut fra garderoben, men verken han eller noen av hans lagkamerater maktet å tegne seg på scoringslisten de siste 45 minuttene.

Valencia utvist

Etter 68 minutter fikk Antonio Valencia direkte rødt kort da han klippet ned Sebastian Saucedo bakfra.

Dommeren ga Mourinho muligheten til å bytte ut Valencia framfor å sende han av banen, men Mourinho var ikke enig i det røde kortet.

- Dommeren ba meg om å bytte spilleren, men det gjorde jeg ikke fordi jeg ikke var enig i det røde kortet, sa den portugisiske manageren før han antydet at Saucedo ikke utelukkende var uskyldig.

- Han var veldig aggressiv i den andre omgangen. Det er slikt som skjer. Noen andre taklinger var også farlige. Det er unge spillere med entusiasme som spiller mot Manchester United, men det er en treningskamp og det er en annen mentalitet. Men det er preseason, så det er ikke noe problem. Det er fin erfaring for oss å spille med ti spillere.

Manchester United møter Manchester City i Houston torsdag. Det blir lagets tredje kamp på USA-turneen.

(NTB)

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

Puh, endelig en festival hvor man får lov til å nyte musikken

MOLDEJAZZ: Mennesker er skjøre skapninger. Selv om onde tunger vil ha det til at vi er grunnleggende voldelige, får folk som deltar i krig betydelige arr i sjelen.

Få nasjoner er like glad i å krige som USA, og få nasjoner viser like lite omsorg for sine veteraner som USA. Det forteller oss hva afroamerikanere alltid har fått kjenne på kroppen: at det er en like voldelig som usolidarisk republikk.

Erfaringen av å være (afro)amerikansk krigsveteran etter tjeneste i Irak og Afghanistan er utgangspunktet for «Holding It Down: The Veteran’s Dreams», som utgjør den formelle åpningskonserten av Moldejazz 2017.


KONSENTRERT: Vijay Iyer og «Holding It Down» byr på en meditativ åpningskonsert av årets Moldejazz, skriver vår anmelder. Foto: Thor Egil Leitrø / Moldejazz.
Vis mer

Ledet av pianist og kritikeryndling Vijay Iyer – som er en slags guru under årets festival – er imidlertid ikke konserten så harmdirrende som man kanskje kunne forvente. Som Iyer selv forklarer, utforsker «Holding It Down» fæle temaer, men dreier seg dypest sett om kjærlighet.

Det er nemlig en slående ømhet ved musikken, som plasser seg et sted mellom moderne klassisk, hiphop, ambient og eksperimentell r&b. «Holding It Down» understreker dermed at jazz er mer en holdning enn en lyd. Særlig vokalistene byr på mange inspirerte øyeblikk, hvor både stemmer og lyriske bilder forvrenges til det virkelighetsfjerne.

Jeg tar meg imidlertid i å duppe av et stykke ut i konserten. Det er uvisst om dette er intensjonen: Når stykket handler om veteraners drømmer, ville det kanskje ikke være så rart (snarere genialt?) å få publikum til å sovne – å havne i tilstanden der veteranene gjenopplever sine traumer natt etter natt. Det kan også bety at konserten rett og slett ikke er spennende: god, men forglemmelig.

Nå vel. Etter endt konsert trasker vi gjennom pøsregnet for å rekke den neste. Det er flere å velge mellom, men jeg ender opp på urpremieren av «Maetrix» – et albumprosjekt som skal utgis i høst, hvor pianotalentet Espen Berg samarbeider med flyktige, men konsekvent glimrende Trondheim Jazzorkester.


PLING PLONG: Trondheim Jazzorkester (her i samarbeid med Espen Berg) er konsekvent glimrende, skriver vår anmelder. Foto: Thor Egil Leitrø / Moldejazz.
Vis mer

En ting jeg som lytter ennå har til gode å forstå, er hvordan jazzmusikere kan være så samspilte. Også under denne konserten føles det ofte som medlemmene leser hverandres tanker, som et troll med fjorten hoder og anlegg for oppløftende skandijazz. Det er noe med denne like melodiske som dramatiske varianten av sjangeren som ikke ser ut til å slå feil – i likhet med den romsdalske naturen har den rett og slett en bred, nærmest universell appell.

Jeg liker åpenbart det jeg hører. Men igjen klarer jeg altså å duppe så vidt av. Enten gjemmer det seg en viss anonymitet også i «Maetrix», eller så er stolene til Moldejazz altfor komfortable.

«Komfort» og «anonymitet» er i hvert fall ikke dekkende beskrivelser for kveldens siste konsert. «Sélébéyone» er festivalens frekkeste booking av året, en frenetisk fusjon av hiphop og avantgardistisk jazz.


STILIG SKYTS: «Sélébéyone» overbeviser under årets Moldejazz. Foto: Thor Egil Leitrø / Moldejazz.
Vis mer

Selv om bandets bassist dessverre mangler for anledningen, er det mer enn nok funk å spore i de resterende medlemmene, som blant andre inkluderer Steve Lehman – en fullstendig fenomenal saksofonist fra New York – og den senegalesiske rapperen Gaston Bandimic.

Det er musikk som er vanskelig å plassere. «Ethiojazz for betongjungelen» er mitt beste forslag. Men så er også mye av poenget med jazz å gjøre ord fattige – å skape en fysisk opplevelse som setter venstre hjernehalvdel midlertidig ut av spill.

Som programkomiteens utsendte sier det innledningsvis: «Dette viser viktigheten av å møtes på tvers av grenser – nasjonale, språklige, etniske, religiøse og musikalske – for å kunne lage noe ordentlig vitalt». Det holder det.

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

Ram Nath Kovind (71) er blant Indias lavkaster. Nå kan han bli landets neste president

Du har neppe hørt om han før, men 71-årige Ram Nath Kovind, kan bli Indias neste president. Kovind tilhører en av Indias lavkaster, en av de såkalte dalitene.


I STEMMEKØ: Indiske politikere står i kø for å stemme fram sin president i dag. Foto: Manish Swarup / Ap / Scanpix
Vis mer

Dalitene er en sekkebetegnelse for de laveste kastene, de man tradisjonelt ikke skulle berøre eller ha noe med å gjøre. Dalitene utgjør rundt 16,6 prosent av Indias befolkning, og har vært Indias fattigste og mest undertrykte.

Overraskende

India ble frigjort fra Storbritannia i 1947, og fikk sin egen grunnlov i 1950.

- India har helt siden landet fikk egen grunnlov i 1950 hatt en reservasjonsordning der de laveste kastene får en viss politisk representasjon, forteller Guro Warhuus Samuelsen, doktorgradsstipendiat ved IKOS, Universitetet i Oslo.

Hun er likevel overrasket over at det nettopp kan bli 71-årige Kovind som president:

- At en dalit blir valgt, er ikke så overraskende, siden de ulike lavkastegruppene innenfor dalitene har organisert seg siden 1980-tallet. Det er mer at Kovind er en såpass lite kjent person da hans kandidatur ble lansert. Han var en lite synlig talsperson, sier Samuelsen.

Felles identitet

Sjøl skriver hun en avhandling om et lavkasteparti i Nord-India, som også er med i dalit-sekkeposten.

- Dalitene har klart å skape en felles identitet for å igjen kunne mobilisere politisk. Det har de også klart. Dalitene har utgjort – og er fremdeles – størstedelen av Indias fattige, men har fått en markant bedret livssituasjon. Lese- og skriveferdighetene er en indikator på det, sier Samuelsen.

Inntil i forrige måned var Kovind guvernør i Bihar-regionen. Men så ble han lansert som presidentkandidaten til statsminister Narendra Modi og hans regjering, skriver The Guardian.

Som en konge


MODIS MANN: Indias statsminister, Narendra Modi (midten), hilser og småprater med folk etter at han stemte på lavkaste-medlemmet Ram Nath Kovind som president i dag. Foto: Manish Swarup / Ap / Scanpix
Vis mer

Indias president velges for fem år. Presidenten har ikke politisk makt, men er mer en seremoniell figur, ikke ulikt Norges konge.

Inderne gikk til stemmeurnene i dag, og presidenten offentliggjøres torsdag. Kovind antas å vinne relativt klart. Statsminister Modi var en av de første til stemmeurnene i dag, og sier at han ser fram til å jobbe med Kovind.

- Min regjering vil samarbeide på alle fronter med ham, sa Modi i dag, ifølge The Independent.

Dalit mot dalit

Motkandidatene er også en dalit, og heter Meira Kumar, tidligere diplomat og opposisjonens kandidat.

- Dalitene er sammen med muslimene (14,2 prosent) de største minoritetsgruppene i India. At begge presidentkandidatene er dalitere viser at de har innflytelse i India. Samtidig sliter for eksempel dalit-gruppen jeg skriver om med intern splittelse, sier Samuelsen.

Gjennom årtider ble dalitene sett på som urene mennesker, som ikke fikk bevege seg overalt i samfunnet. De har tradisjonelt levd med utestengelse og ekstrem fattigdom.

Nå gjenstår det å se om dalit-gruppene får det bedre med en av sine egne som president.


HEDRES: Indere går forbi bildet av avdøde Bhimrao Ambedkar, som var et medlem av en av de mange lavkastene i India. Ambedkar er sett på som en av Indias mest prominente frihetskjemperne. Han var også sjefsarkitekten til den indiske grunnloven, som forbød kaste-diskriminering. Foto: Rajanish Kakade / Ap / Scanpix
Vis mer
Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

Kjempediamant for stor til å selges

Eksperter mener det canadiske selskapet Lucara Diamond Corp, som eier diamanten, er nødt til å dele opp og slipe steinen dersom de skal få solgt den. Det er ikke aktuelt, sier eierne.

– Det er andre gangen i menneskets historie at man finner en stein på over 1.000 karat. Hvorfor skal man slipe den? Den uslepne steinen har enormt potensial, sier William Lamb, konsernsjef for Lucara.

Budene fra potensielle kjøpere stanset på 61 millioner amerikanske dollar, men eierne har satt minsteprisen til 70 millioner dollar.

Steinen, som har fått navnet «Lesedi La Rona», er på 1.100 karat og ble funnet i november 2015 i Karowa-gruva i Botswana.

Diamanten, som er rundt 2,5 millioner år gammel, har ført til at Lucara-aksjen har falt med 30 prosent siden utgangen av 2016. Steinen ble lagt ut for salg i februar i fjor.

– Men før kjempediamanten dukket opp, hadde ingen hørt om Lucara. Nå er det et av verdens mest kjente selskap, sier diamantekspert Paul Zimnisky.

(NTB)

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

Høye forventninger, ulik pengebruk og gamle vaner: Slik unngår du feriekrangling

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

Slik gikk det med «Top Model»-vinnerne

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments
 
November 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930  

Recent Comments