bilindustrien

I dagbladet 25. juli skriver Andreas Økland om Statoils skatteplanlegging og flytting av utenlandsvirksomhet til holdingsselskaper i Nederland for å nyte godt av fordelaktige skatteregler. Det er de ikke alene om.

Økland fremmer en viktig debatt. Nederland blir ofte karakterisert som et skatteparadis. Som et statlig selskap først og fremst eid av det norske folk har Statoil et ansvar for å opptre ansvarlig og må som et minstekrav kunne investere og skattlegge rettferdig. Fokuset på Oljefondet og Norfunds investeringer via skatteparadis har begynt å bære frukter etter at Oljefondet i juni bestemte å flytte sine holdingsselskaper ut av skatteparadis som Luxemburg og delstaten Delaware. Derfor er det påfallende at politikerne ikke har satt større press på statseide selskaper, som Statoil, til å ta standpunkt mot skatteparadiser og den aggressive skatteplanleggingen.

Dessverre er ikke Statoils beslutninger spesielt overraskende. Statoil utnytter, på samme måte som de fleste andre store multinasjonale selskaper, et skattesystem som ikke henger med i tiden. Systemet er fullt av smutthull og gir selskaper mulighet til å benytte seg av gråsoner i lovverket og fordelaktige skatteordninger. Norge taper inntekter på dette, men kapitalflukten rammer økonomisk fattige land hardere, og bidrar til å holde folk i fattigdom. Med et oppdatert system tilpasset dagens realiteter og skattesystemenes utfordringer vil det ikke lønne seg for Statoil å benytte seg av tjenester i skatteparadis som Nederland.

Økland har rett i at mange viktige avgjørelser tas i overnasjonale fora, men vi kan ikke la OECD, der skatteparadisene Nederland, Luxembourg, Sveits og Irland selv er med å lager reglene, få vetorett på utviklingen innenfor internasjonal selskapsbeskatning.

I dag foregår verdenshandelen over landegrenser ved få tastetrykk, og skattekroner gjemmes unna på minutter. I tillegg forekommer over halvparten av verdens handel mellom datterselskap i eget konsern, noe som legger til rette for skatteplanlegging og kreative måter å gjemme bort skatteinntekter på.

Så hva skal til for å gi systemet den oppdateringen det trenger?

Vi må styrke finansiell åpenhet, ta konsekvensene av aggressiv skatteplanlegging på alvor og bevege oss mot en mer enhetlig måte å skattlegge på. Mens vi i dag ser på multinasjonale selskaper som mange små selskaper, vil vi med en mer enhetlig tilnærming til skattlegging se på multinasjonale selskaper som det de er, ett stort selskap. Ved å summerer selskapets totale overskudd og fordele skattegrunnlaget mellom land basert på selskapets virksomhet i de forskjellige landene kan vi på sikt gjøre skatteparadiser irrelevante.

Det er ikke bare debatten om skatteplanleggingen i våre egne statseide selskaper som er overmoden for stortingssalen, selve måten vi ser på multinasjonale selskaper må oppdateres og tilpasses dagens økonomiske virkelighet.

(Dagbladet): De to som ble skadd i Oslo-skytingen er siktet for medvirkning til forsøk på drap. Det samme er en tredje pågrepet.

På litt over én time fikk Oslo-politiet i går melding om to skutte personer, på to ulike steder i Oslo.

To personer ble sendt til sykehus med skuddskader. Disse to er nå utskrevet og sendt til arresten. Begge er siktet for medvirkning til drapsforsøk.

De siktede blir mest sannsynlig framstilt for varetektsfengsling lørdag 29. juli.

- De siste pågripelsene skjedde i kveld. Vi kan imidlertid ikke si hvilken betydning de pågrepne eventuelt har for saken, sa politiinspektør Audun Kristiansen til Dagbladet seint i går kveld.

Skutt på Majorstua

Klokka 08.15 i går fikk politiet en melding om at en person var skutt på Majorstua, sentralt i Oslo. På adressen fant politiet en person som var blitt skutt. Vedkommende ble sendt til sykehus, men ble ikke livstruende skadd.

Skuddene ble avfyrt innendørs, ifølge politiinspektør Kristiansen.

Én drøy time seinere, klokka 09.22, fikk politiet melding om en mulig skyting på Vålerenga. Kort tid seinere ble en person funnet skadet ved Etterstadsletta, og sendt til sykehus. Heller ikke denne personen ble livstruende skadd.

Foreløpig er det ingenting som tyder på at det ble avfyrt skudd på Vålerenga, ifølge politiet.

Politiet mener det dreier seg om ett åsted for skytingen.

Én teori politiet jobber med, er at personen som ble funnet skutt på Vålerenga, kan ha blitt skutt på Majorstua.

Ukjent motiv

Motivet for dagens skyting er ukjent, men politiet kan bekrefte at de to som ble skutt og den først siktede mannen er fra samme generelle miljø.

- Dette er alle personer som er godt kjent i det kriminelle miljøet. Det er ingenting som tyder på at dette har skjedd vilkårlig, sier politiinspektøren.

Han opplyser videre at de er i alderen 25-35 år.

Motivet er imidlertid et ubesvart spørsmål, også for politiet. At det kan dreie seg om et mulig oppgjør, kunne ikke politiet utelukke seint i går kveld.

Har vitner

Politiet har vært i kontakt med personer som har status som vitner fra begge stedene. Nøyaktig hva de har forklart til politiet, ønsker ikke Kristiansen å gå inn på.

De ønsker imidlertid fremdeles tips i saken, og ber om at personer som har opplysninger i saken tar kontakt på 22 66 99 66.

Saken oppdateres

(Dagbladet) Nellie Berntsson (16) er en av Sveriges mest lovende sprangryttere, men ble nylig vraket til junior-EM.

Bakgrunnen er at Berntsson har en populær blogg, og landslagsledelsen skal ha fryktet at dette påvirket laget negativt. Berntsson skal også ha fått beskjed om at hun «ser for sur ut».

Nå skriver svenske Expressen at sprangrytteren leker med tanken på å forlate Sverige.

- Tårene er tørket og jeg vil virkelig forstå hvor trangsynt voksenverden er. Tre store staller i Europa har tatt direkte kontakt med meg. To av disse har svenske ryttere basert hos seg. De ler av det som har skjedd og ønsker at jeg kommer til dem, uttaler Berntsson.

- Sjokk

Hun skal ifølge Expressen være helt ferdig med det svenske landslaget.

- De (landslaget) har behandlet meg ille. Min far, min trener, vi var alle i sjokk. De jobber med barn og så skal de holde seg på dette nivået, sier Berntsson.

Landslaget har følgende kommentar.

- Vi må bare poengtere at bloggen er hennes private tanker. Hun har blitt opprørt, og skriver kanskje mer enn hun burde. Vi i forbundet har en litt annen versjon, og det hele grunner vel i at forbundet har et verdigrunnlag om hva man skriver, sier landslagssjef Svante Johansson.

- Mobbing

Jentas trener, Sofie Thurdin, forteller:

- Det er sørgelig. Det er mobbing, rett og slett. Jeg håper bare det ikke skjer noen andre. Nellies EM-sjanse er borte, men det kommer jenter og gutter bak henne som ikke skal komme utfor dette her. Det skal ikke skje, det skal ikke handle om hvordan man ser ut eller hva man gjør. Det skal handle om å levere, og det har Nellie gjort i lang tid, sier Thurdin.

KRISTIANSAND (Dagbladet/NTB): I kjennelsen fra Kristiansand tingrett ilegges jenta også brev- og besøksforbud. Hun er siktet for drap og drapsforsøk.

- Hun er fortsatt innlagt på psykiatrisk avdeling for undersøkelse. Det er en frivillig innleggelse, så politiet har vakthold på stedet. Vi tar sikte på å overføre henne til fengsel i begynnelsen av neste uke. Sykehuset har bedt om litt tid for å vurdere hennes tilstand, og det får de, sier fungerende påtaleansvarlig Cecilie Pedersen Hille hos politiet i Agder til NTB.

I kjennelsen fra Kristiansand tingrett, ilegges jenta også brev- og besøksforbud, ifølge Fædrelandsvennen.

15-åringen er siktet for å ha drept sommervikar Marie Skuland (17) med kniv og knivstukket en 23 år gammel kunde inne på Coop Obs på Sørlandssenteret i Kristiansand onsdag.

23-åringen er innlagt på Oslo universitetssykehus med det som torsdag ble karakterisert som kritiske skader. Politiet har ikke fått noen ny oppdatering på helsetilstanden hennes.

Erkjenner ikke straffskyld

Den siktede 15-åringen har så langt gitt uttrykk for at hun ikke erkjenner straffskyld. Politiet tar sikte på å avhøre henne i løpet av fredag ettermiddag. Det forrige forsøket på avhør ble avbrutt som følge av jentas helsetilstand.

Politiet vet fortsatt ikke sikkert om 15-åringen kjente de to som ble knivstukket fra før.

- Vi fortsetter å jobbe med det. På nåværende tidspunkt ingenting som tyder på at det var noen relasjon mellom dem, sier Hille.

Ønsker svar

Dagbladet har vært i kontakt med bistandsadvokat til avdødes familie, Åse Johnsen Drabløs, fredag morgen. Hun sier familien ønsker svar.

- Familien ønsker å få vite hva som har skjedd og hvorfor siktede har gjort dette, sier hun.

Mange vitner

Til Dagbladet sier fungerende påtaleansvarlig Hille at det vil bli forsøkt avhør av den siktete 15-åringen i ettermiddag.

- Videre utover dagen og helga fortsetter vi med vitneavhør og en del teknisk, sier hun.

- Hvor mange vitner er det snakk om?

- Det er relativt mange, uten at jeg kan si noe mer konkret enn det. Det er snakk om et tosifret tall. Det har skjedd på offentlig sted med mange til stede, svare Hille.

På grunn av at siktede ikke har forklart seg ennå, har ikke politiet kommet lenger i etterforskingen av motiv eller årsak.

Når det gjelder den skadde 23-åringen som ble sendt med luftambulanse til sykehus i Oslo vet ikke politiet noe mer. De prøver nå å kontakte sykehuset.

(procycling.no): Det var på den hektiske niende etappen av Tour de France at Daniel Martin (Quick-Step Floors) krasjet stygt. I en utforkjøring presset sammenlagtfavorittene grensene, og for Richie Porte (BMC) ble det for mye. Australieren veltet stygt, og dro med seg Martin i fallet.

Porte brøt rittet umiddelbart, mens Martin kom seg på sykkelen og fortsatte. Iren endte til slutt som sjettemann i sammendraget. Nå viser det seg at han gjorde den bragden med brudd i to av ryggvirvlene. Det opplyser Quick-Step-laget i en pressemelding.

– I touren gikk det greit mens jeg syklet, men av sykkelen var jeg ikke veldig komfortabel. Denne uken ble jeg skannet, og fikk høre nyheten, sier Martin om skadene.

At 30-åringen slet med å bevege seg av sykkelen var tydelig. Etter den 13. etappen var det så vidt han klarte å gå inn i lagbussen. Se video her:

Skaden sørger for at Martin må klare seg tre uker uten ritt, og mister dermed lørdagens Clásica San Sebastián. Quick-Step-rytteren ville vært blant favorittene i det spanske endagsrittet.

– Det er synd at jeg ikke får kjørt San Sebastian. Beina var gode nok, og det er et ritt jeg liker, men heldigvis trenger jeg ikke bekymre meg over skaden. Med tanke på formen til fremtidige mål er det bedre å ta en pause og gi bruddene tid til å gro, forteller den irske syklisten.

– Det er ikke noe annet jeg kan gjøre enn å hvile, og å bygge opp formen mot siste del av sesongen.

Sjetteplassen han tok i Le Tour, me to brukne ryggvirvler, er hans beste prestasjon i den franske Grand Tour.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!

(Dagbladet): Over 100 mennesker er blitt drept i forbindelse med demonstrasjoner i Venezuela de siste fire månedene. Nå beordrer USAs utenriksdepartement ansatte ved landets ambassade til å forlate landet, ifølge Reuters.

Diplomatene er også blitt bedt om å ta med seg sine familier, samtidig som USA anbefaler øvrige statsborgere om å unngå det sør-amerikanske landet.

Venter kraftig uro

Evakueringen kommer foran den varslede folkeavstemningen den 30. juli.

Der skal venezuelanere bestemme om hvorvidt landet skal opprette et borgerråd – et råd som eventuelt kunne endre landets grunnlov.

Det er ventet store opptøyer i forbindelse med avstemningen.

- Vi vil ikke gjøre knefall, vi vil ikke svikte. Vi vil kjempe, sa Freddy Guevara, visepresident ved landets nasjonalforsamling, ifølge CNN.

Vil slå ned på demonstranter

Guevara og resten av opposisjonen har varslet demonstrasjoner fram mot helgas valg.

Dette på tross av at landets president, Nicolas Maduro, har utkommandert hele 378 000 soldater, ifølge CNN.

Disse skal hindre eventuelle opptøyer i forbindelse med valget.

Alle som deltar i møter, demonstrasjoner eller marsjer som kan «forstyrre eller påvirke» søndagens valg, risikerer mellom fem og ti års fengsel, ifølge NTB.

- Har det ekstremt vanskelig

Trekket til Maduro faller ikke i god jord hos den sosialistiske presidenten politiske motstandere. De er svært kritiske til den økonomiske politikken som Hugo Chavez’ etterfølger har ført.

På tross av at landet har store oljereserver, lider Venezuela av matvaremangel, inflasjon og en økende spedbarnsdødelighet.

- Folk har det ekstremt vanskelig. Mange bruker mesteparten på tiden på å skaffe mat og andre basisvarer, sa Benedicte Bull, leder for Norsk Nettverk for Latin-Amerika-forskning, om situasjonen da Dagbladet snakket med henne tidligere i år.

I Polen og Ungarn har autoritære nasjonalister vunnet regjeringsmakt. De forsøker å underlegge seg domstolene for å slippe innblanding derfra. Samtidig vil de ikke ha noen innblanding fra EU i hva de mener er deres indre anliggender eller solidarisk dele på byrdene innenfor EU. Men ved å gå inn i EU har de godtatt verdigrunnlaget i unionen, de har godtatt byrdefordeling og de har i visse tilfeller gitt EU rett til å blande seg inn i deres indre anliggender.

Polen har stadig vært på kant med EU mens tvillingene Kaczynski, Jaroslaw og avdøde Lech, har styrt i Warszawa. Det ultra-konservative Lov og Rettferdspartiet (PiS), ledet av Jaroslaw, har fått vedtatt fire omstridte lover som reformere landets rettsvesen, på tross av klare advarsler fra EU, Europarådet og mange andre hold. Riktig nok har president Andrzej Duda lagt ned veto mot to av dem. Men det er ikke nok for EU. EU-kommisjonen truet onsdag med å bruke Artikkel 7, den såkalte «atomknappen», som innebærer at Polen kan fratas stemmeretten i EU. Denne artikkelen har aldri tidligere vært tatt i bruk. Først har Polen fått en «anbefaling» med en måneds frist til å svare, som innebærer å avskaffe lovene. Fra før av strides EU og Polen om en reform av Grunnlovsdomstolen i landet fra i fjor.

En rettsstat, med domstoler som er uavhengige av både den lovgivende og den utøvende makta, er et nødvendig vilkår for å være med i EU. Polske domstoler skal, som domstoler i alle andre medlemsland, også dømme i saker som gjelder brudd på lovene i EU og må derfor regnes som EU-domstoler, minner EU-kommisjonen om. Hvis noen dommere i Høyesterett i Polen enten blir avsatt eller tvunget til å avgå med pensjon, vil umiddelbart Artikkel 7 tas i bruk, sier EU-kommisjonen.

Det er lite trolig Polen vil bli fratatt stemmeretten. Ministerrådet må med fire femdels flertall (22 av 27 land) gi samtykke. Det kan godt skje. Men så må EU-rådet av stats- og regjeringssjefene vedta det, og der vil Ungarn legge ned veto. EU kan likevel straffe Polen på pungen ved å holde tilbake 10 milliarder euro i årlig støtte.

Striden fortsetter nok, for Polen viser ingen vilje til å bøye seg. Men EU kan ikke gi seg når rettsstaten står på spill. De polske ultra-konservative ser ut til å misforstå grunnlaget for EU. Lov og Rettferdspartiet har misforstått både lov og rett.

Samtidig ligger EU i strid med Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia om å ta imot flyktninger etter et vedtak fra 2015 for å lette byrdene for Hellas og Italia. Så lenge etter den store utvidelsen av EU østover, i 2004 og 2007, går det ennå et skille i politisk kultur mellom øst og vest.

Vi trenger en ny helsedebatt som gir oss en ny forståelse bygd rundt de muligheter vi har til å forbedre folkehelsen – som en likeverdig tilnærming til økt og forbedret pasientbehandling. Derfor stiller jeg følgende spørsmål: Hva er vårt overordnede mål for dagens helsepolitikk? Har vi egentlig et slikt mål? Summen av alle helseplaner, helsedebatter, kostnadsveksten og kostnadsdiskusjoner relatert til spesialisthelsetjenesten, gir i sum et inntrykk av et helsepolitisk hovedmål i retning av flest mulig behandlede pasienter raskest og billigst mulig. Ikke noe dårlig mål isolert sett. Men bør dette være vårt hovedmål? Er det ikke et friskere og mer arbeidsdyktig og skapende folk som burde vært vårt overordnede helsemål?

Uavhengig av høstens valgutfall må vi tørre å ta denne helsedebatten. For – norsk helseutvikling er ikke spesielt god, til tross for et av verdens aller beste behandlingstilbud! Ja, vi lever lenger, men andre land har større framgang. Vi faller derfor på listen over levealder når land sammenliknes. Vi er ett av landene i Nord- Europa med minst daglig fysisk aktivitet i voksenbefolkningen, med høyest sykefravær i arbeidslivet, andelen med fedme øker og det er en urovekkende økning i psykiske plager og antall uføre blant ungdom. Dette blir det flere pasienter av. Dette gir færre friske og dårligere folkehelse.

Nevnte utfordringer og den framveksten av kroniske sykdommer som følger med, kan vi ikke behandle oss ut av. Vi snur ikke fedmeepidemien og økningen i type 2 diabetes med flere fedmeoperasjoner og bedre behandlingstilbud til dem som allerede har problemene. Vi kan heller ikke behandle oss ut av den eksplosive kostnadsveksten helsesektoren er inne i. 85 prosent av tapte leveår skyldes nå ikke-smittsomme kroniske sykdommer ifølge WHO.

Ønsker vi å snu denne trenden og statistikk, er det årsakene til uhelse, sykdom og for tidlig død vi må gjøre noe med. Summen av det «nye sykdomsbildet» i kombinasjon med ny kunnskap om helseatferd gjør at vi trenger ny helsepolitikk.

Vi må rett og slett gjøre kommunene bedre i stand til å følge opp folkehelselovens intensjoner. Vi må øke kunnskap, kompetanse og ikke minst politisk mobilisering for arbeidet i kommunene. Vi bør i tillegg øremerke en «folkehelsemilliard» til kommunene over en fire-femårsperiode, som sikrer stilling som folkehelsekoordinator og den ønskede tverretatlige involveringen i kommunene. Dette vil gi oss grunnlaget for å stille tøffere krav til kommunal oppfølging. Det er samtidig viktig at vi har fokus på målrettet bygging av viktige folkehelsearenaer:

- Utvikle mer helsefremmende barnehager, skoler og eldreinstitusjoner. Sunn mat til elevene og frisk luft til de eldre.

- Bedre oppfølging av risikogrupper gjennom styrking og videreutvikling av frisklivssentraler og lærings- og mestringssentra.

- Mer helsefremmende bo- og nærmiljø.

- Betydelig mer satsing på sykling, gåing og lavterskel aktivitetstilbud i nærmiljøene.

- Et reelt og omfattende arbeid for å minske fattigdom og redusere sosiale forskjeller.

Hvem blir med på å bygge ny helseforståelse og en mer balansert helsepolitikk? Problemet sett fra et folkehelseperspektiv er at alle tungvektere i dagens helsedebatt i hovedsak er pasientorienterte.

Det nye «helsepartiet» ser ut til å følge i samme spor. Høyres partiprogram har nærmest et ensidig fokus på mer og bedre behandling. Pleie og omsorg blir i denne sammenheng sørgelig foreldet. Hvem har en agenda og en sterk nok posisjon til å utfordre helseministeren om at økt satsing på et målrettet og befolkningsrettet helsefremmende og forebyggende arbeid nå er nødvendig for å bedre folkehelsen?

Uten at politikere i sentrale posisjoner gjør dette er min påstand – ingen. Hvem tar utfordringen? Kan vi for første gang få oppleve en valgkamp der helsedebatten får den balansen den bør og må ha i forholdet mellom behandling og helsefremming/forebygging?

I så fall blir vi ikke det første land som demonstrerer slik økt helseforståelse. Premierminister Gordon Campell gikk i 2005 i provinsen British Columbia i Canada til valg med helse som et hovedtema. I motsetning til den norske helsedebatten var hans helsepolitiske hovedbudskap behovet for økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Provinsen kunne ikke reparere seg til friskhet og livskraft. Det var gjennom å fremme årsakene til god helse og samtidig redusere årsakene til uhelse at deres visjon om å bli Nord-Amerikas mest sunne og livskraftige befolkning skulle realiseres. Han vant valget og bevilget straks 500 millioner kroner til en kampanje for økt fysisk aktivitet og sunnere mat.

Denne valgkampen foregikk for tolv år siden. Fra å være en nasjon langt nede på verdens helsestatistikker har Canada gjennom langvarig og målrettet folkehelsearbeid løftet seg opp i det ypperste tetsjiktet.

At WHOs norske folkehelsenettverk Sunne kommuner arbeider for å organisere en nasjonal folkehelseallianse, må mottas med glede og støtte. Forhåpentligvis kan en slik allianse bidra til at folkehelsearbeidet får en etterlengtet døråpner inn til sentrale maktkorridorer.

Kan vi følge opp de senere års folkehelsemeldinger med konkret handling? Hva med å utarbeide en nasjonal handlingsplan for det helsefremmende arbeid der det settes konkrete og forpliktende mål?

Også dette greide Canada for tolv år siden.

De hadde følgende gode filosofi som gikk på måloppnåelse: Dersom ikke målene nås, er det ikke målene som er feil. Da har vi valgt feil strategier og tiltak og brukt for lite ressurser for å nå målene. Greier vi å nærme oss slike tanker?

Å definere et hovedmål for norsk helsearbeid kan være en god begynnelse.

Hun var Nordlands svar på Asbjørnsen & Moe, helt alene. I morgen, på samme dag som olsok, feires 150 års dagen for Regine Normanns fødsel på Bø i Vesterålen, nord for Lofoten. Hun er kjent for å ha samlet og formulert eventyr, sagn og myter, utgitt som «Eventyr» (1925), «Nye eventyr» (1926) og tre seinere bøker. I 1967 ble et utvalg kjent under tittelen «Ringelihorn». I tillegg utga hun i perioden 1905 til 1934 en hel rekke romaner og barnebøker med motiv fra Nordland.

Som forfatter er Regine Normann blant de mange glemte, men eventyrene hun samlet, lever fortsatt. Hun blir dessuten minnet hvert år under festivalen Reginedagan siste uke i juli. Da kommer vanligvis 5500 besøkende til kommunen, som har 2800 fastboende. I år blir dikterheltinnen feiret med en egen teaterforestilling, «Usynlig selskap», lagd av Lost and Found Production. I regi av to kvinner og med unge jenter på scenen. Stykket er bygd både på Normanns egen barndom og på skikkelsene hun gir liv i sine eventyrbøker.

Også Regine Normanns eget liv har tragiske trekk. Da hun var fire år gammel, døde faren, og mora ble sittende igjen med fem barn under åtte år. 17 år gammel ble hun giftet bort til en 21 år eldre mann; et ekteskap som ble en 20 år lang lidelse inntil hun skilte seg i 1905. Året etter ble hun gift med den kjente forfatteren Tryggve Andersen og del av et litterært miljø i Kristiania. Blant annet holdt de to litterære salonger. Men etter sju år ble også de skilt.

Hennes diktning fikk en trang fødsel. Hennes første ektemann var sterkt imot at hun skrev. Hun gjemte manuskriptene i en fjellhule, i dag kjent som Sina-hulen. Hun er en av mange kvinnelige forfattere som måtte streve hardt for å hevde seg i et mannsmiljø. Heller ikke Andersen var begeistret for å ha konkurranse. Hun debuterte samtidig med den første skilsmissen. Etter hvert ble hun lærer. Også bak kateteret framhevet hun kraften i det folkelige. Hun står fortsatt som en bevarer av en truet kultur, som hun kalte «det Nordland som svinder og dør hen».

Vi er nå inne i den femte fasen av Facebook. De foregående fasene var som følger:

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Fase 1: Ingen er på Facebook. Fasen begynte for omkring 500 000 år siden og ble avsluttet våren 2007 da Facebook kom til Norge.

Fase 2: Noen er på Facebook. Fra 2007 til 2011 var befolkningen delt i to. Kløften splittet familier, vennskap og arbeidsplasser. Mens Facebook-brukerne så på seg selv som framoverlente, satt resten skeptiske på gjerdet. De hadde ennå ikke kommet seg igjennom de 44 sidene med Terms & Conditions og «ville ikke melde seg inn i noe de ikke visste hva var». Onkel Tore på Kongsberg er et typisk eksempel.

Fase 3: Alle er på Facebook. 22. juli 2011 innledet hegemoniet til sosiale medier i Norge. Nyheter om terroraksjoner kom i sanntid på Twitter, mens de påfølgende rosetogene ble organisert på Facebook. Skeptikerne ga etter. Snart var alle i familien pålogget. Egen profil ble til og med opprettet for bestemor på Bøler.

Fase 4: Noen melder seg ut av Facebook. Den fjerde fasen var et opprør mot den totale dominansen Facebook hadde skaffet seg. I 2013 begynte kronikkene å komme: «Farvel, Facebook» «Facebook må ta ansvar!» Snart ble det omtrent like populært å melde seg ut av Facebook som å tatovere japanske bølger på overarmen.

Fase 5: Alle har et komplisert forhold til Facebook. Vi har nå gått inn i den femte fasen der alle har et komplisert forhold til Facebook. De av oss som fortsatt har profil vet godt at vi sakte men sikkert blir Mark Zuckerbergs zombier. Personlige data suges ut av oss for å skreddersy reklamebannere og lage et ekkokammer av nyhetsstrømmen.

De som har meldt seg ut har det heller ikke enkelt. Uten Facebook går man glipp av foreldremøter, 30-årslag og dagens virale Si ;D-kronikk.

Derfor har alle funnet sin egen måte å forholde seg til Facebook på. En vanlig norsk familie består gjerne av:

• Storesøster er politikerspire, og berømmelsen har gjort henne for stor for sin egen Facebook-profil. Hun har derfor konvertert den til en Facebook-side. Man kan ikke lenger være venn med henne, men du inviteres jevnlig til å «like» siden hennes.

• Mor meldte seg ut av Facebook i fjor. Angret seg umiddelbart, men tør ikke innrømme det. Nå bruker hun sin mors Facebook-profil for å følge med på barnas sysler. Mormor døde i fjor, men er altså i full vigør på internett.
• Bror er ikke på Facebook, men kan kontaktes via humorkontoen @VimpelDrager på Twitter.
• Lillesøster har Facebook-konto under et mannlig pseudonym. Hen blogger seg nemlig gjennom et kjønnskifte, og har ikke turt å fortelle familien om det ennå.
• Far nekter å ha profil i eget navn siden det innskrenker personvernet, men bruker bedriftens Facebook-side til å kommentere på poster. Barnas feriebilder får derfor fra tid til annen kommentarer som «Ser ut som du koser deg!» fra Hokksund Glassblåseri.

Nå som endelig onkel på Kongsberg har kommet seg gjennom Terms & Conditions og er klar for å opprette egen konto, møter han altså denne jungelen av identiteter. Lykke til, onkel Tore!