bilindustrien

Ifølge lokalavisen iTromsø har Valakari tirsdag kveld skrevet kontrakt med TIL ut sesongen. Finnen har fått opsjon ut 2019-sesongen.

Truls Jenssen leder laget mot Sandefjord søndag, mens Valakari leder “Gutan” første gang mot Molde 6. august.

(NTB)

«I Fredrikstad er en mann i 70 årene knivstukket. Situasjonen for den skadde er kritisk. En person er pågrepet», skriver politiet i Østfold nå i kveld.

Politiet er svært sparsommelige med opplysningene, men overfor Fredrikstad Blad bekrefter innsatsleder Arve Hermansen at skadene er livstruende.

Dagbladet kommer med mer

(Dagbladet): Folk på Tåtøy i Kragerø har i kveld klaget over at vannscooter har kjørt svært fort i området.

- Det blir antydet et sted mellom 60 og 70 knop. Dette er selvsagt alt for fort og politiet ser at sikkerheten til sjøs blir satt på prøve og frykter ulykker, twitrer Telemark-politiet.

- Politiet minner også om at maksfarten i Kragerø er 30 knop. I mange sund og over alt der folk bader er farten kun 5 knop. Politiet vil selvsagt følge opp dette med kontroller fremover, heter det i en annen melding.

«Kjører gris»

Operasjonsleder Vidar Aaltvedt ved Telemark-politiet forteller at det også kommer meldinger fra folk som opplever at vannscooterkjøringa medfører mye støy i området.

- Kjøringa gir et høyt støynivå, og enkelte opplever nok at det ikke er like koselig å sitte ute på terrassen om ettermiddagen som tidligere, sier han.

Han leser videre fra politiets logg om kveldens scooter-råkjørerne:

- Meldinga lyder: «Det er flere som kjører gris utenfor Tåtøy».

Nye bestemmelser

Det var den 18. mai at regjeringen vedtok å sidestille reglene for bruk av vannscootere med andre fritidsfartøy. Det vil si at vannscootere nå kan benyttes 50 meter fra badesteder, så lenge fører følger 5-knopsgrensa.

Støy, sikkerhet og dyreliv har vært blant argumentene for å ikke la vannscooterne få slippes løs i den norske skjærgården. Regjeringen vedtok frislippet 18. mai i år.

Operasjonsleder Aaltvedt lover at politiet vil følge opp råkjøringa ved Kragerø så snart som mulig.

- Vi har en politibåt med kompetent mannskap som vil få i oppdrag å ha dette området spesielt i tankene, sier Aaltvedt.

- Tøyer grenser

Han forteller at de per nå vet lite om sjåførene. Meldingene politiet så langt har fått antyder at det er snakk om flere sjåfører.

- Vårt inntrykk er at når vi nå har fått de nye bestemmelsene om vannscooter, er det en del som ønsker å teste ut dette. Vår oppfatning er at en del ikke er ute på en rolig ettermiddagstur, men heller forsøker å teste scooteren og samtidig også tøye grensene litt, sier operasjonslederen.

Risiko

- Vi ser at det er en overvekt av dette blant de som kjører vannscooter sammenliknet ned de som kjører vanlig båt, tilføyer han.

Han leser videre fra politiets logg om kveldens scooter-råkjørerne:

- Meldinga lyder: «Det er flere som kjører gris utenfor Tåtøy».

- Hvor raskt er 60 til 70 knop?

- Det tilsvarer cirka 120 kilometer i timen. Det er mange risikoer knyttet til å kjøre scooter i så høy fart, sier Aaltvedt.

Frankrike – Norge 1-1 (1-0)

(Dagbladet): De norske fotballjentene var tirsdag kveld i aksjon i EM-generalprøven mot Frankrike, med blant andre 17-årige Frida Maanum i startoppstillingen.

Det ble en laber oppvisning av det norske laget. Det var lite som stemte innledningsvis: Både i forsvarsspillet, angrepsspillet og i pasningsspillet over alt på banen. Men mot slutten av kampen våknet de norske jentene, og klarte å sette en utlikning.

Dermed endte EM-generalprøven 1-1. Norge åpner for øvrig mesterskapet mot vertsnasjon Nederland på søndag.

Kalddusj

De norske jentene fikk en tidlig kalddusj. Frankrike gikk rett i presset, og de norske jentene var på etterskudd. Da gikk det også kort tid før Frankrike tok ledelsen på hjemmebane.

Ballen ble slått inn i feltet, og Frankrikes Camille Abily kunne umarkert stange hjemmelaget i ledelsen. Etter det kom også Frankrike på noen halvsjanser.

- Det er ingen tvil om at Frankrike har gjort leksa si. Det har bare gått noen få minutter, men det er ingen tvil om at de vet hvilke rom de skal angripe Norge i, kommenterte NRK-ekspert Tom Nordlie.

Etter snaut 20 minutter hadde Norge sin første store sjanse. Frida Maanum spilte gjennom, Kristine Minde skjøt i keeper, og Ada Hegerberg snuste på returen. Forsøket gikk over mål, men det var gode angrepstakter.

Norge slet med å holde følge med raske franskmenn. Spesielt i markeringsspillet var de norske jentene på etterskudd.

Endelig utlikning

Etter drøyt 30 minutter hadde landslagskaptein Maren Mjelde et kjempeforsøk på et frispark, et skudd som tvang den franske keeperen ut i full strekk. Hun klarte å dytte ballen utenfor.

Etter første omgang fikk Norge pepper av NRKs kommentator Karl Petter Løken og Tom Nordlie. Alt i alt slet Norge både i pasningsspillet, og hang stort på etterskudd når Frankrike var i angrep. I angrep slet også de norske jentene med å skape noe.

Trener Martin Sjögren gjorde også tre bytter i pausa, men fortsatt var Frankrike hakket for gode når de satte fart.

Norge viste bedre takter i sluttminuttene, og hadde en god sjanse ti minutter før slutt. Først la Ada Hegerberg ballen inn foran mål, der Guro Reiten og Caroline Graham Hansen begge forsøkte – men rett på den franske keeperen.

Og rett etterpå kom utlikningen.

Ballen ble spilt mellom Frankrikes midtstoppere, og Maren Mjelde var raskt fremme, plukket ballen og sendte den forbi keeper. I mål.

(Dagbladet): – Jeg følte et ansvar for å dele historiene, til de her hjemme i Norge. Med egne øyne har jeg sett sykdommene ramme barn. Det er et viktig bidrag i debatten om vaksinasjon, at noen som har opplevd disse sykdommene forteller hvorfor det er viktig at vi vaksinerer barna våre, sier Fride Bysveen Lier til Dagbladet.

Hun er lege på lungemedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus, og har nylig kommet hjem etter å ha tilbragt et halvt år på et akuttmottak Timergara i Pakistan.

Arbeidet var i regi av Leger uten grenser, som på søndag delte en video der Lier forteller om opplevelsen sin i Pakistan. På to døgn døgn har videoen fått over 1,2 millioner visninger, og kommentarfeltet under videoen har blitt en arena for debatt.

• Videoen kan du se øverst i saken.

Følte rapporteringsansvar

I seks måneder jobbet Lier på akuttmottaket i Pakistan, et opphold som skulle sette dype spor i den norske legen. Da hun hadde jobbet der i litt over en måned ble nemlig området hun jobbet i rammet av et aggresivt meslingutbrudd.

- Det var utrolig sterkt og fælt å se mye av det. Det finnes ingen kur mot meslinger, så eneste måte å beskytte seg mot sykdommen på er å vaksinere seg, sier Lier til Dagbladet.

I løpet av oppholdet behandlet Lier og legeteamet hennes 390 barn med meslinger og komplikasjoner. Syv av barna døde.

- Det var tøft for en ung, norsk lege. Man takler det jo, fordi man er der for å hjelpe og gjør alt man kan. Mer enn det får ingen gjort, sier Lier og fortsetter:

- Jeg hadde heldigvis en lokal stab. For dem er dette hverdagen, og de er vant til stivkrampe og meslinger. Dette er smittsomme sykdommmer som vi ikke lenger har i Norge på grunn av vaksinasjon. Kanskje er det årsaken til at dette med vaksinasjon har blitt så viktig for meg, sier hun.

Da Lier jobbet i Pakistan så hun også utbrudd av andre sykdommer det finnes vaksiner mot. I videoen øverst i saken forteller hun blant annet om en ung gutt som døde av stivkrampe.

- Dette er sykdommer som er enkle å forebygge, vaksinene er både effektive og trygge, sier Lier til Dagbladet.

Dette argumentet kan Jann Storsæter, overlege ved Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet (FHI), støtte:

- Gjennom vaksinasjon kan man hindre lidelse og død. Så har man da utviklet vaksiner gjennom årene som har en riktig balanse mellom effektivitet og sikkerhet. De vi har nå er vi veldig fornøyde med. Regnestykket er ganske enkelt, man vinner på å vaksinere seg, sier han til Dagbladet.

Meslingutbrudd i Norge og Europa

Bare i januar i år ble det meldt om cirka 500 meslingtilfeller i Europa, ifølge FHI. Hittil i år har det vært særlig mange tilfeller i Romania og Italia.

Det europeiske senter for forebygging av kontroll med sykdommer (ECDC) legger jevnlig ut rapporter om utviklingen av sykdommen i Europa. Den siste rapporten viser at sykdommen fortsetter å spre seg over landegrensene.

Så langt i 2017 er det meldt om meslingutbrudd i 15 europeiske land, blant andre England, Danmark, Frankrike, Sverige, Italia og Spania.

Romania har hatt et stort utbrudd siden februar 2016, og det meldes om cirka 7500 rammede, 31 skal ha dødd som følge av sykdommen. Det siste halvannet året har 14 000 mennesker blitt rammet av meslinger, og 35 mennesker har dødd.

- Som verdensdel har Europa gjort en dårlig jobb med vaksinasjon av befolkningen, men som statistikken viser, har vi i Norge gjort det bra, sier Storsæter til Dagbladet.

I Norge har det så langt i år ikke blitt meldt inn noen tilfeller av meslinger. De siste årene har vi likevel sett noen tilfeller av meslinger i Norge.

På verdensbasis dør over 100 000 av sykdommen hvert år, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Barn som ikke vaksineres

I juni gjorde Italia det klart at barnevaksiner vil bli obligatorisk i landet. Dette som et svar på det italienske myndigheter mener er feilinformasjon om vaksiner.

Debatten om vaksinasjon her hjemme har gått høyt og lavt, og både Folkehelseinstituttet og Lier er bekymret for at foreldre lar være å vaksinere barna sine.

- Barn dør. Det er det som er det aller viktigste. Det er helt unødvendig. Unødvendig er et viktig ord når man skal snakke om vaksinasjon. I Europa har vi flere meslingutbrudd som kommer nærmere oss enn før. Det eksisterer ingen kur, så det eneste vi har for å beskytte oss mot den dødelige sykdommen er flokkimunuiteten, derfor er det viktig at alle vaksinerer seg, sier Lier.

Ifølge Folkehelseinstituttet får 19 av 20 barn programvaksinene når de skal, det betyr at fem prosent av norske barn ikke får vaksinene sine til riktig tid, eller i det hele tatt.

- I Norge kan man si at det er to hovedgrunner til at foreldre velger å ikke vaksinere barna sine. Den ene er at man tror sykdommen vil gi bedre immunitet, man har en større tillit til moder jord enn vaksineprodusenten. Den andre er engstelse for bivirkninger, spesielt ryktet om autisme, sier Storsæter til Dagbladet.

Dette er de vanligste grunnene til at foreldre ikke ønsker å vaksinere barna sine, ifølge Folkehelseinstituttet:

• Engstelse for bivirkninger og tvil om vaksinenes langtidseffekt.
• Vaksinasjon oppfattes som en større risiko enn sykdommene det vaksineres mot.
• Sykdomsstatistikken antas ikke å representere gjennomsnittsbefolkningen eller ikke gjelde for eget barn.
• Unnlatelse foretrekkes framfor aktiv handling.
• Tro på at de selv, ved sunn livsstil, kan hindre at barnet smittes og hindre komplikasjoner hvis det smittes.
• Tro på at flokkbeskyttelse er tilstrekkelig.
• Mistillit til autoriteter og oppfatning av at “folkehelse” står i motsetning til enkeltindividets ve og vel.
• Desinformasjon og misforståelser, skrekkhistorier om vaksinasjon.
• Helsepersonell gir uklar, mangelfull eller dårlig informasjon om sykdomsrisikoen.

- Vaksineskepsis er et globalt fenomen

I 1998 publiserte den britiske legen og forskeren Andrew Wakefield en artikkel som hevdet MMR-vaksinasjon kan forårsake inflammatorisk tarmsykdom og autisme. Artikkelen ble senere trukket tilbake og Wakefield ble fratatt legelisensen sin.

Likevel rakk artikkelen å få stor medieoppmerksomhet, og førte til at flere land reduserte bruken av MMR-vaksinen, også i Norge oppstod en økt skepsis. Dette førte til en oppblomstring av meslingtilfeller i blant annet Storbritannia.

- Den artikkelen oppfyller ikke vitenskapelige og medisinske krav, og den ballen ble vel lagt ganske død da det kom fram. Men det finnes mye feilinformasjon på internett, vi arbeider ikke bare med sørge for å gi informasjon, men også med å slå ned på feilinformasjon, sier Storsæter.

Kommunikasjonsrådgiver i Leger Uten Grenser, Nils Mørk, håper at videoen de nå har laget kan være med på å fjerne noe av den skepsisen som eksisterer rundt vaksinebruk her til lands.

- Vi ville først og fremst bære vitne om det vi selv har sett i felt. Og så spurte vi «hva slags budskap kan være relevant for et norsk publikum?», og vaksineskepsis er et globalt fenomen, sier Mørk til Dagbladet.

Han håper at videoen kan få folk til å forholde seg til fakta og vitenskap.

- Hvis vi kan bidra til at folk tenker kritisk til kildematerialet de har, er vi fornøyde. Vitenskapen er en effektiv metode for å komme så nær fakta som mulig, og det er et faktum at vaksiner fungerer, avslutter han.

I oktober 2015 kjørte 23-åringen en personbil mot Kabelgaten på Økern i Oslo da han i et kryss kjørte på en 91 år gammel mann som var på vei over veien. 91-åringen døde to dager senere.

23-åringen forklarte at han ble blendet av sola i krysset og derfor ikke så 91-åringen som befant seg i fotgjengerfeltet.

Mannen er i Oslo tingrett dømt for uaktsomt å ha forvoldt en annens død. Retten mener han har vært uoppmerksom og på grunn av dette ikke så 91-åringen i fotgjengerfeltet i tide.

Dommen er fengsel i 26 dager. Mannen mister dessuten førerkortet i tre år.

(NTB)

Rundt 23 millioner mennesker i verden har konkrete planer om å migrere til et annet land, viser ny rapport. USA er den mest ettertraktede destinasjonen.

Selv om millioner av mennesker planlegger å migrere, utgjør de bare 0,4 prosent av jordas befolkning, understreker Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Antallet som planlegger å søke lykken i et annet land, økte imidlertid med 5 prosent fra 2010 til 2015, viser undersøkelser amerikanske Gallup har gjorde i en rekke land.

Over 20 prosent av alle som planlegger å migrere, har USA øverst på sin liste over foretrukne land. Storbritannia, Saudi-Arabia, Canada, Frankrike og Tyskland følger på de neste plassene.

Over 40 prosent av dem som planlegger i migrere, levde i Afrika da undersøkelsene ble gjort, de alle fleste av dem i vestafrikanske land. Også i Sør-Asia, Nord-Afrika og Midtøsten planlegger mange å migrere.

– Men det er viktig å merke seg at det å tallfeste hvor mange som potensielt vil migrere, er ikke det samme som å måle hvor mange som faktisk gjør det, sier IOMs talsmann Joel Milmann.

Folk blir kanskje værende der de er, enten fordi de ikke har råd til å migrere, fordi de ombestemmer seg eller fordi landene de ønsker å migrere til, ikke ønsker å ta imot dem, påpeker han.

(NTB)

(Dagbladet): Agder politidistrikt la i dag følgende melding ut på Twitter:

«Et sted i Agder: nødtelefon fra tenåring. Ønsker at politiet sørger for at han blir løslatt fra campingtur m familien».

Og videre:

«Politiet har forståelse for problemet, men vi kan ikke redde alle».

Nylig påtroppende operasjonsleder Lars Hyberg ved Agder politidistrikt sier til Dagbladet at han ikke ønsker å kommentere denne tweeten, eller svare på spørsmål om hvorfor denne tweeten nå kommer på tross av at Agder-politiet i fjor la ned forbud mot såkalte morsomme tweets.

Rim-forbud

Forbudet kom i fjor etter at en operasjonsleder fra distriktet beskrev avlivingen av ei måke på følgende måte:

«En måke med brekt vinge, fikk en dame til å ringe. Politiet til stedet vi dro, tok kølla og i hodet vi slo, takk for alt hvil i fred og ro».

Ifølge Fædrelandsvennen var denne og andre meldinger på rim avgjørelsen for at fungerende stabssjef Jon Kvitne satte punktum for meldinger på rim.

Politidistriktet hadde fått reaksjoner både på sosiale medier og i brevs form, ifølge NTB.

«Glimt i øyet»

- Vi skal ikke sette en tredjeperson i forlegenhet, siden det som regel er andre involverte i de forholdene vi driver på med, sa Kvitne, som likevel ikke ville nekte operasjonslederne å framstå med «et glimt i øyet av og til».

Norsk politi har fått blandet mottakelse for sine forsøk på humor i sosiale medier de siste åra.

Et betydelig utvalg av de 42 000 Twitter-meldingene operasjonssentralen til Oslo-politiet har levert, har tidligere funnet veien til bokform i Kagge Forlags «Se opp for rullestol i motgående kjøreretning».

Det er New York Times som tirsdag skriver at Trump Jr. fikk informasjon før et møte med en russisk advokat, om at advokaten kunne bidra med ødeleggende informasjon om Hillary Clinton, fordi den russiske regjeringen ville hjelpe Trump-kampanjen å vinne det amerikanske presidentvalget.

Det var den tidligere britiske tabloid-journalisten Rob Goldstone som skrev e-posten der dette kommer fram, og som la til rette for møtet mellom advokaten Natalia Veselnitskaja og Trump Jr. to uker etter at Donald Trump vant den republikanske nominasjonen i juni i fjor. På møtet deltok også Paul Manafort, leder av Trump-kampanjen, som seinere på året i fjor fikk sparken, etter alt å dømme fordi han hadde for nære kontakter med mektige folk i det sentrale russiske maktapparatet, og Jared Kushner, president Trumps svigersønn, som nå er seniorrådgiver i Det hvite hus.

- Dette er første gang publikum har sett klare bevis for at folk høyt oppe i Trump-kampanjen møtte russere for å få ødeleggende informasjon om Clinton, sier Mark Warner, nestleder i senatets etterretningskomite. Det er en komite der Trump Jr. har sagt ja til å vitne i etter at det før helga ble klart at han møtte den russiske juristen i Trump-Tower.

The New York Times avsløring av hensikten med møtet – nemlig å få ødeleggende informasjon om Clinton – har imidlertid gjort saken alvorligere. Informasjonen den russiske advokaten hadde var likevel ikke interessant for Trump Jr. Til New York Times sier han:

- Hun (advokat Veselnitskaja) hadde informasjon om at noen knyttet til Russland ga penger til Det demokratiske partiet, og støttet Clinton. Men ingen detaljer eller tillegsopplysninger ble gitt eller tilbudt. Det ble raskt klart at hun ikke hadde noen meningsfull informasjon, sier Trump Jr.

Men det er neppe poenget i denne saken. Poenget er at Donald Trump Jr. var ute etter informasjon som kunne skade Clinton, og at han visste at det var en annen makt (Russland) som skulle bidra med denne informasjonen.

Da de første opplysningene om møtet med advokat Veselnitskaja kom i forrige uke, sa Trump Jr. at møtet dreide seg om muligheten til å adoptere russiske barn. Først da det ble avslørt at advokat Veselnitskaja kunne ha informasjon som kunne hjelpe Trump-kampanjen, så sa han det som det var, «informasjon som kunne hjelpe kampanjen», ifølge The Guardian.

Men heller ikke en samtale med en russisk advokat med politiske kontakter i Moskva om adopsjon av barn, er så uskyldig som det kan høres ut. Historien om barna handler om amerikanske sanksjoner innført lenge før krisa i Ukraina. At Russland stanset adopsjon av russiske barnehjemsbarn til USA var en reaksjon på de russiske sanksjonene etter drapet på advokaten Sergej Magnitskij i et fengsel i Moskva i 2009.

Magnitskij var advokat og hadde oppdaget korrupsjon og skatteunndragelse i den russiske skateetaten. For dette ble han fengslet, og til slutt drept. I 2012 innførte USA sanksjoner som reiseforbud, i første rekke mot folk involvert i Magnitskij-saken. Samtalen om «adopsjon av barn», slik Trump Jr. prøvde å framstille det som, dreier seg etter alt å dømme om en samtale om mulighetene for å oppheve sanksjonene knyttet til Magnitskij-saken. Og dette kan være bare begynnelsen.

(Dagbladet): Søndag våknet Oslo til nyheten om at fire personer var blitt skutt utenfor utestedet Blå i løpet av natta.

En 24 år gammel mann, med et langt rulleblad, ble pågrepet av tungt bevæpnet politi, kort tid etter skytingen. 24-åringen, som er godt kjent for politiet fra tidligere, har erkjent at det var han som skjøt de fire personene, men nekter for drapsforsøk.

Dagbladet kan fortelle at 24-åringen er i omgangskrets med den nå 32 år gamle mannen som i 2015 løsnet skudd på utestedet «Da Vinci» i restauranthuset Mona Lisa i Oslo sentrum.

Skyteepisoden i 2015 var ifølge politiet direkte knyttet til gjengkriminalitet i hovedstaden.

Det er så langt ikke noe som tyder på at skyteepisoden ved Blå kan knyttes til et gjengmiljø. Likevel kan Dagbladet erfare at politiet nå etterforsker mulige kontakter den unge mannen har hatt i ulike gjengmiljøer i hovedstaden.

Blant personene politiet allerede fatter interesse for, er altså den 32 år gamle «Mona Lisa»-skytteren. 32-åringen og Blå-skytteren er blant annet avbildet sammen i sosiale medier. Dagbladet får bekreftet fra flere kilder at de to har kjent hverandre en stund, og at politiet er kjent med relasjonen mellom de to.

Mona Lisa-skytingen

Ganske nøyaktig to år og to måneder før hendelsene ved Blå natt til søndag, var det en annen skyteepisode i Oslo som krevde plass på norske avisforsider.

Det var natt til søndag 10. mai i 2015 at det brøt ut et masseslagsmål i hovedstaden, som ble etterfulgt av skyting utenfor baren «Da Vinci» i restauranthuset Mona Lisa i Øvre Slottsgate.

Fire menn i 30-åra, som alle knyttes til gjengmiljøer, ble siktet etter skuddløsningen. Blant dem var den nå 32 år gamle mannen, som ble tiltalt for drapsforsøk. Skytingen skjedde ved inngangsdøra til baren.

Frikjent

32-åringen var i besittelse av en pistol med tre skarpe skudd, ifølge dommen. Utenfor baren rettet han våpenet mot et medlem av Young Guns og avfyrte to skudd. Ingen ble truffet av skuddene.

«Tiltalte oppfattet situasjonen som at han og NN (kameraten, red.anm.) var i livsfare, og at han var meget redd», het det i dommen.

Videre la retten vekt på at tiltalte var sint, hadde panikk og at situasjonen på utestedet var kaotisk.

«Tiltaltes beslutning om å skyte utelukkende [ ...] var forårsaket av den sinnstilstand han var i som følge av angrepet. Retten har ikke holdepunkter for å kunne legge til grunn at tiltaltes beslutning om å skyte var motivert av andre grunner enn sinnstilstanden forårsaket av angrepet, for eksempel hevnmotiver med grunnlag i den konflikten som tiltalte og fornærmede hadde fra tidligere av», het det videre.

Oslo tingrett viste til en spesiell bestemmelse i nødvergeparagrafen, og endte i oktober i fjor med å frikjenne 32-åringen for skyteepisoden.

Bare to måneder seinere var han på nytt i politiets søkelys.

Ny skyting

12. desember 2016 rykket politiet ut til meldinger om at det hadde blitt avfyrt skarpe skudd fra en mørk Jeep mot Calles Mat & Vinhus i Hausmanns gate i Oslo.

Tre personer ble knyttet til bilen og pågrepet av politiet. 22. desember ble 32-åringen innbrakt av politiet. Han ble seinere siktet og varetektsfengslet, men er nå ute av politiets varetekt – da politiet mener det ikke lenger foreligger fare for bevisforspillelse. 32-åringen har selv forklart at han befant seg på en annen adresse i Oslo da skytingen fant sted.

Dagbladet fikk den gang opplyst at angrepet skal ha vært rettet mot en kjenning av politiet og rettsvesenet som har tilknytning til det kriminelle miljøet i Oslo.

32-åringen er fortsatt siktet for å ha vært involvert og forholdet etterforskes videre av Oslo-politiet, som fikk fornyet interesse for saken da maskerte gjerningspersoner tok seg inn på det samme utestedet og raserte inventaret i slutten av juni i år.

- Det pågår fortsatt etterforskning, og vi håper å være i mål en gang tidlig i høst, sier jourhavende jurist Kathrine Kristoff ved Oslo politidistrikt til Dagbladet.

Den 32 år gamle mannen, som av politiet regnes som sentral i begge disse sakene, figurerer altså på et bilde med 24-åringen som søndag ble siktet for drapsforsøk etter å ha skutt fire personer utenfor utestedet Blå i Oslo.

Undersøker forbindelser

Dagbladet har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra Trygve Staff, som har vært 32-åringens forsvarer i en rekke rettssaker de siste åra. Han ønsker ikke å bekrefte hvorvidt han fortsatt er mannens forsvarer, ei heller å kommentere saken for øvrig.

Sjef for Felles enhet for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt, Grete Lien Metlid, bekrefter overfor Dagbladet at politiet ser på Blå-skytterens forbindelser til kriminelle miljøer. Hun vil imidlertid ikke si noe om hvem som befinner seg i 24-åringens nettverk.

- Vi ser på all historikk til denne mannen og hans relasjoner både i det kriminelle miljøet i Oslo, og hans nettverk, men jeg vil ikke uttale meg om hans relasjon til enkeltpersoner, sier Metlid.

Hun forteller at politiet allerede har mye kunnskap om siktede, og vet han kan knyttes til andre kjente kriminelle i hovedstaden. 24-åringen er som kjent straffedømt en rekke ganger tidligere.

Metlid understreker at det viktigste for politiet nå ikke er hvilken omgangskrets 24-åringen har, men derimot hva som skjedde på Blå natt til søndag.

- Siktede har gitt sin forklaring om hva som skjedde og hva som utløste skytinga. Vi skal nå kontrollere og ettergå denne forklaringa. Det er fortsatt en del sentrale vitner vi ønsker å snakke med, sier hun.

- Hvilke vitner er dette?

- Det er forskjellig. Vi ønsker fortsatt å snakke med folk som befant seg utenfor Blå da skytinga fant sted og personer som var inne på utestedet i forkant av hendelsen, som kan ha opplysninger om hva som skjedde, sier hun.

Ingen andre mistenkte

Forsvarer for 24-åringen, Tor Even Gjendem, ønsker ikke å kommentere miljøet hans klient har vært en del av.

- Jeg vet lite om det, sier Gjendem og legger til at hans klient har samtykket til fengsling, og allerede er overført til fengsel.

- Jeg vet at politiet er opptatt av hans venner, fordi de ønsker å finne ut hvem min klient var sammen med på Blå, fortsetter forsvareren.

Han forteller at klienten verken overfor ham eller politiet har ønsket å navngi noen av dem han var ute med denne natta.

- Og uansett når det gjelder kretsen rundt ham, er det viktig å understreke at det ikke er noen andre mistenkte i denne saken, sier Gjendem.

Den 24 år gamle Blå-skytteren ble tirsdag varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud.