Bil

Demokrat vil stille Trump for riksrett

Det er representanten Brad Sherman fra California som nå har reist et formelt forslag om å stille den amerikanske presidenten Donald Trump for riksrett, melder flere amerikanske medier.

Han anklager Trump for å hindre etterforskningen av Russlands innblanding i valget i 2016.

Blant Shermans argumenter for å gå til et så drastisk skritt er den brå sparkingen av tidligere FBI-sjef James Comey i mai. Ifølge nettstedet The Hill mener han dette innebærer å legge hindringer for FBIs Russlands-etterforskningen.

«Donald John Trump har handlet i motstrid med hans tillit som president og undergravd den konstitusjonelle regjeringen», heter det blant annet i Shermans forslag om riksrett.

- Lang vei

I begrunnelsen for forslaget, som er lagt ut på internett, skriver Sherman at han håper det vil føre til en «intervensjon» i Det hvite hus, og at «inkompetanse erstattes med omsorg».

Den andre og mer sannsynlige følgen han ser for seg, er at dette blir første skritt på en veldig lang vei.

«Hvis den impulsive inkompetansen fortsetter, vil til sist – mange, mange måneder fra nå – republikanere slutte seg til riksrettsforslaget», skriver han.

Det er små sjanser for at forslaget vil gå gjennom i Kongressen. Ifølge The Hill har bare en støttespiller meldt seg for Sherman, nemlig Texas-demokraten Al Green.

Pinlige e-poster

Den oppsiktsvekkende utviklingen kommer etter at presidentens sønn Donald Trump jr. gjennom helga var i søkelyset for et møte i juni i fjor, med en russisk advokat som ifølge New York Times har forbindelser med Kreml.

New York Times skrev at hun på forhånd hadde lovet ham skadelig informasjon om farens rival i presidentvalget Hillary Clinton – noe som bekreftes av eposter presidentsønnen har lagt fram.

Til tross for stadig nye, oppsiktsvekkende opplysninger om en rekke av Trumps valgkampmedarbeideres forhold til Russland, har det vært stor motvilje innad i det demokratiske partiet for å reise riksrettssak.

De frykter at noe slikt kan slå tilbake på dem selv, hvis ikke republikanske representanter i Kongressen og Senatet støtter det.

Dagbladet kommer med mer.

Wednesday, July 12th, 2017 Bil No Comments

Svenske Per Sandberg (35) om de feilsendte e-postene: «Jeg fikk en guffen følelse»

Jeg er en helt vanlig svensk familiemann fra Sør-Sverige, med hus og interessant jobb. Jeg har diskutert mye med min familie før jeg bestemte meg for å gjøre det jeg nå gjør. Jeg innser at mitt navn må ut i offentligheten, siden det var en utløsende faktor i hendelsesforløpet.

Det er ikke noe jeg har valgt. Det er en situasjon jeg har havnet i.


FIKK HEMMELIGE E-POSTER: Henvendelsene fra den mektige lakselobbyisten Frode Reppe var ment for fiskeriminister Per Sandberg, men havnet i stedet hos den 35 år gamle svenske familiefaren Per Sandberg. Her forteller han sin historie. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
Vis mer

Sammen med kona og familien har jeg kommet fram til at jeg må akseptere at det kan bli noen turbulente uker, hvor kanskje til og med svenske medier ringer meg og kommer på døren.

Når en sak som dette ruller, har jeg ikke lenger kontrollen.

Men, jeg kjenner et samfunnsansvar. Min opplevelse er at jeg har sett noe som ikke burde skje. Jeg ønsker derfor nå å stå fram i full offentlighet. Jeg vil fortelle om hvordan jeg reagerte da det gikk opp for meg at e-postene jeg mottok egentlig skulle til den norske fiskeriministeren.

Da jeg forsto at en lobbyist i det skjulte ba Per Sandberg og hans statssekretær om tjenester, var min første reaksjon: «Er det i orden at det foregår på denne måten? Jeg synes i hvert fall ikke dette er ok.»

Dette har stor allmenn interesse.

Tenkte ikke over det

Min historie begynte for rundt ett år siden. Da fikk jeg den første av flere e-poster som jeg senere skulle innse ikke var til meg, men til den norske statsråden og politikeren Per Sandberg.

På dette tidspunktet tenkte jeg ikke noe over hva jeg hadde fått. Man får jo fra tid til annen spam, reklame eller annen mail som framstår merkelig.

En av mailene jeg fikk var fra Kristian P. Larsson. Vedlagt e-posten fant jeg kapitler til det som så ut som en ny bok. Her ble flere norske politikere nevnt. Jeg skjønte derfor at dette måtte ha noe med norsk samfunnsliv å gjøre.

Men på nytt tenkte jeg bare at jeg hadde fått en feilsendt mail, og foretok meg ikke noe mer. Så gikk livet videre med jobb, barn og hverdag.

I dag vet jeg at Kristian P. Larsson er Fremskrittspartiets informasjonssjef på Stortinget, og at Per Sandberg trolig jobber med en ny bok om sitt liv i politikken.

Tidlig på vinteren 2016 begynte det å skje ting som gjorde at jeg snart skulle forstå at jeg ikke bare hadde fått én tilfeldig feilsending, men at jeg faktisk nå gjennom flere måneder hadde mottatt en rekke eposter jeg aldri skulle hatt.

Blant annet fikk jeg en auto-reply fra FINN.no hvor det framgikk at jeg skulle ha lagt inn en forespørsel om å kjøpe hytte i Norge, i nærheten av en by som heter Levanger.

Jeg begynte da å legge sammen to og to. Jeg hadde aldri sendt en slik forespørsel om hus. Jeg bestemte meg for å se nærmere på e-postene.


HOLDT TETT: Fiskeridepartementet har beklaget overfor Dagbladet at statssekretær Roy Angelvik ikke journalførte e-postene. Selv om statsråd Per Sandberg ikke mottok e-postene, ble han ifølge Angelvik sannsynligvis orientert om dem. Verken Angelvik eller Sandberg har svart på hvorfor de holdt henvendelsene fra Frode Reppe hemmelig. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
Vis mer

Da oppdaget jeg at mailene jeg hadde fått hadde samme adresse som min egen, men uten punktum mellom for- og etternavn. Bortsett fra at adressen manglet et punktum, var den helt lik min egen private email-adresse; [email protected]

(Google skiller ikke adresser med punktum i @gmail-adresser. [email protected] og [email protected] vil dermed være den samme adressen (red. anm.)

Den adressen hadde jeg brukt siden 2006, og jeg har vel egentlig siden tenkt at Gmail er et stabilt og troverdig maildomene. Nå var jeg plutselig ikke så sikker.

«Nesten i sjokk»

Dette skjedde i en periode hvor jeg hadde sett på den norske tv-serien «Aber Bergen», et rettsdrama med politiske undertoner. Det hele føltes litt spennende, jeg var på en måte midt i en verden som handlet mye om Norge og politikk.

Og her satt jeg i Sør-Sverige, og googlet meg frem til at Per Sandberg ikke bare er en offentlig person, men en høyt plassert politiker i Norge og regjeringen.

Jeg var nesten i sjokk. «Dette kan ikke være sant.», tenkte jeg. Min første reaksjon var å le litt for meg selv. Hadde det ikke vært for at jeg googlet Per Sandberg, og fant ut at han var norsk statsråd, hadde jeg kanskje ikke tenkt noe mer på det.

I løpet av vinteren 2016/2017 kom det flere e-poster signert Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). Gjennom googlesøk fant jeg raskt ut at han er en mektig person i norsk offentlighet, og at han hadde engasjert seg sterkt i debatten om lakseoppdrett.

Kombinert med hva som sto i mailene og hva han hadde vedlagt i epostene til statsråd Per Sandberg, skjønte jeg at dette var sensitiv informasjon.

I en epost ber Reppe blant annet Per Sandberg ta kontakt med et annet departement og framføre et budskap, men uten at departementet forstår at Reppe og oppdrettere står bak.

Hva for en mail var dette å sende fra en næringsaktør på privat mail til en høyt plassert politiker? Lobbyisten framsto som alt for husvarm med politikere i et kontroversielt parti. Det kjentes bare ikke rett. Jeg fikk en guffen fornemmelse.

Etter å ha tenkt meg grundig om, bestemte jeg meg for at e-postene hørte hjemme i offentligheten.

Et annet bakteppe for meg var den amerikanske valgkampen, med mye diskusjon om hvordan Hillary Clinton hadde håndtert sin e-mail-konto. Den såkalte «Hillarygate»-skandalen hadde reist debatt om nettsikkerhet og e-post-håndtering.

«Kommer PST til å kontakte meg?»

Det dumpet inn flere mailer fra Frode Reppe og NSL i min innboks. Det ble referert til tidligere møter og korrespondanse. Det kjentes både spennende og interessant, men samtidig: Dette hadde jeg ikke bedt om. Det var ubehagelig.

Flere høytstående norske politikere var oppført i kopifeltene i Reppes e-poster, blant annet Roy Angelvik. Jeg fant ut at han er statssekretær for Per Sandberg. Nå begynte jeg å legge sammen bitene i puslespillet.


FIKK HEMMELIGE E-POSTER: Henvendelsene fra den mektige lakselobbyisten Frode Reppe var ment for fiskeriminister Per Sandberg, men havnet i stedet hos den 35 år gamle svenske familiefaren Per Sandberg. Her forteller han sin historie. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
Vis mer

I denne situasjonen tenkte jeg: «Skal jeg kontakte Frode Reppe og NSL, som har feilsendt mailene sine?» Skulle jeg kontakte statsråd Per Sandberg? Kommer PST, det norske sikkerhetspolitiet, til å kontakte meg? Skal jeg bare sitte på informasjonen?

Dette er jo noe som skjer, akkurat her og nå. Ingen av alternativene føltes riktig. Samtidig hadde jeg i bakhodet: Jeg har et bra liv, karriere og familie. Hva setter jeg på spill ved å gå ut med dette?

Tanken om å gå til media dukket opp, slik at informasjonen kunne bli vurdert i den norske offentligheten.

Jeg tok kontakt med en advokat. Han reagerte også kontant. «Men dette kan ikke være sant. Hva er det du sier?»

Han kontaktet Dagbladet på vegne av meg. En annen grunn til å kontakte advokat, var for å forsikre meg om at jeg ikke hadde gjort noe galt. Advokaten mener at jeg er beskyttet av svensk lov som sikrer meg «meddelande frihet» og at jeg ikke gjør noe galt ved å kontakte media.

Det er godt for meg å vite, spesielt siden målet mitt er å varsle om forhold som kan være viktige for det norske samfunnet å ha kjennskap til.

«Kjør debatt»

Ved å gå ut med e-postene ønsker jeg å sette i gang flere debatter. For det første håper jeg at det nå bringes klarhet i relasjonen som den norske Per Sandberg og hans rådgivere har med folk utenfor politikken.

Det må også fram om andre statsråder i den norske regjeringen mottar sensitiv informasjon på sine private e-poster, slik at de ikke når offentligheten.

Jeg mener derfor at den politiske ledelsen i regjeringspartiene bør granskes. All email-korrespondanse bør gjennomgås av uavhengige granskere, slik at man kan bringe på det rene om hvor mange andre e-poster politikerne har holdt unna den offentlige debatten og de statlige postjournalene.

Dette er informasjon jeg mener norske velgere har rett til å få på bordet før de går til valg i september.

For det andre ønsker jeg å reise en debatt om e-post-sikkerhet. I dag har nærmest alle en privat e-mail med ulike vitale tjenester koplet til. Det kan være alt fra privat informasjon til bookingsbekreftelser, eller informasjon om privat husjakt som fiskeriminister Per Sandberg har sendt e-post om.

Det har etter disse opplevelsene gått opp for meg at folk flest, inkludert en norsk statsråd, ikke vet nok om risikoen som følger med e-postbruk.

Jeg er ikke politisk aktiv, men mener vi skal verne om demokratiske prosesser og at vi må følge spillereglene. Det gjelder ikke minst lobbyister og den politiske ledelsen i det norske Fiskeridepartementet.

Kjør debatt.

Vänliga hälsningar

Per Sandberg, Sverige

Wednesday, July 12th, 2017 Bil No Comments

Kinas behandling av Liu er en skam, mener kunstneren Ai Weiwei

- Det er en skam for kinesiske myndigheter og en skam for det internasjonale samfunn, sier den kinesiske dissidenten Ai Weiwei, om fengslingen av Liu Xiaobo.

Ai forteller til nyhetsbyrået AP onsdag at han har vært en venn av Liu siden 80-tallet. Den kjente kunstneren beskriver den kreftsyke nobelprisvinneren som «en veldig myk og intellektuell akademiker», som er feilaktig fengslet for å ha åpent diskutert landets framtid.

Myndighetene i Beijing har avvist alle tilbud om å sende Liu Xiaobo, Kinas internasjonalt mest kjente politiske fange, til utlandet for behandling.

Tysk kritikk

De fastholder at han er for syk, og at han uansett ikke vil få bedre behandling andre steder. Taiwan, USA og Tyskland har tilbudt seg å ta imot og behandle Liu. Den tyske regjeringen ber Kina om å frigi både Liu og hans kone, Liu Xia.

- De siste rapportene reiser spørsmålet om Lius kreft burde ha blitt diagnostisert og behandlet mye tidligere, sier regjeringens talsperson Steffen Seibert.

Flere familiemedlemmer er på sykehuset, men de bevoktes strengt og får ikke uttale seg offentlig. En annen venn av Liu, Ye Du, tror ikke nobelprisvinneren vil få slippe fri.

- Det er hensikten deres: Å ikke la stemmen hans bli hørt før han dør, sier Ye Du.

Organsvikt

61 år gamle Liu ble diagnostisert med langt fremskredet leverkreft i mai i år. Han er innlagt på sykehus i Shenyang. Tilstanden hans har de siste ukene blitt gradvis forverret, og onsdag opplyste sykehuset at han lider av organsvikt, er tilkoblet dialysemaskin, får blodoverføringer, men er døende.

Ifølge sykehuset må det utføres såkalt trakeotomi for å holde Liu i live, noe familien skal ha motsatt seg. Trakeotomi innebærer at det opereres inn en tube i luftrøret, og at pasienten kobles til en pustemaskin.

Ikke skjedd siden 1938

Liu kan bli den første fredsprisvinneren som dør i forvaring siden 1938, da den tyske pasifisten Carl von Ossietzky døde på sykehus under nazistene.

Liu ble i 2009 dømt til elleve års fengsel for å ha medforfattet og underskrevet det politiske manifestet Charter 08, som krever demokrati og politiske reformer i Kina. Året etter ble han tildelt Nobels fredspris.

Det kinesiske utenriksdepartementet fastholder at Lius situasjon er et indre anleggende.

NTB

Wednesday, July 12th, 2017 Bil No Comments

Brasils eks-president Lula dømt til ni års fengsel for korrupsjon og hvitvasking

Dommen for hvitvasking og korrupsjon falt i en føderal domstol onsdag.

71-åringen har avvist alle anklager og mener at rettsprosessen er et forsøk på å ødelegge ham og den venstreorienterte bevegelsen han leder.

Lula var president i Brasil fra 2003 til 2011. Hans håndplukkede etterfølger, Dilma Rousseff, måtte i fjor gå av som president etter at det ble reist riksrettssak mot henne.

NTB

Wednesday, July 12th, 2017 Bil No Comments

Ber Nasjonal sikkerhetsmyndighet granske mulig fremmed valg-påvirkning

Nestleder i Venstre Ola Elvestuen bekrefter dette overfor nettstedet Aldrimer.no.

Han påpeker at partileder Trine Skei Grande har blitt utsatt for hets, og at partiet i den grad de kan finne ut av ting selv, har sett at deler av dette har sin opprinnelse i, eller tilknytning til, Baltikum. Han mener sikkerhetsmyndighetene nå må gjøre en vurdering av om fremmede makter prøver å påvirke det norske valget.

- Innblanding har skjedd i flere land, og vi må være forberedt på at det er, eller kan bli, tilfelle også fram mot det norske valget. Det må være NSM som gjør det. Vi har ikke ressurser eller mulighet til å ettergå dette, utover at vi ser at det er svertekampanjer mot oss og at det spres falske nyheter, sier Elvestuen til NTB.

Netthets

Opphavet til svertekampanjen er Facebook-gruppen «Nei til Trine Skei Grandes flyseteavgift», som senere har fått navnet «Nei til Venstres flyseteavgift». Gruppen har 80.000 følgere, og via den har motstandere av den omstridte avgiften forfalsket nyheter fra mediehus på Facebook for å ramme Venstre-lederen, ifølge Aldrimer.no

I desember i fjor uttalte Skei Grande at gruppen hadde avlet fram flere drapstrusler, og at hun i perioder hadde hatt behov for politibeskyttelse.

Siden 1. juli har gruppen også markedsført nettstedet «Dinavis.no», som i likhet med gruppen er kritisk til Venstre, partilederen de omtaler som «Avgifts-Trine», og til flyseteavgiften.

Nettstedet har lansert seg som en «uavhengig og lettlest nettavis med politikk, samfunnsliv, reiseliv, forbrukerjournalistikk og økonomi i hovedfokus», og skriver at de har kontorer i Estland og er eid av et estisk mediekonsern, men at journalistene har sitt virke i Oslo og Bergen.

Generell gransking

Elvestuen understreker overfor NTB at det ikke er disse spesifikke gruppene Venstre mener NSM bør granske. NSM bør se generelt på om det er noen som prøver å manipulerer det norske valget. Han trekker spesielt fram Russland som opphavet til eventuelle bakmenn.

- Er det en påvirkning som pågår, så er det for å undergrave demokratiet og legitimiteten i det fra en fremmed makt. NSM må gå inn for å finne ut om det er tilfelle eller ikke. At russerne gjør dette så systematisk i så mange land, er noe flere nasjoner må ha en strategi for, både i Europa og NATO, sier Elvestuen.

Overflatisk undersøkelse

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bekrefter at de har blitt kontaktet av partiet ved to anledninger for å se på saken. Avdelingsdirektør Hans Christian Pretorius sier til nettstedet at de kun har gjort overfladiske undersøkelser. Han vil ikke si om de har blitt kontaktet av flere partier.

- Det kan jeg ikke uttale meg om. Dette har ikke vært et tema vi har jobbet med. Nå skal vi begynne å se litt på problematikken, sier Pretorius, som også er leder for NSMs cybersikkerhetsavdeling.

Også PST bekrefter via kommunikasjonsdirektør Trond Haugbakken at de er kjent med saken knyttet til Facebook-gruppen. De vil ikke kommentere de angivelige koblingene til Baltikum.

NTB

Wednesday, July 12th, 2017 Bil No Comments

Stjernene barket sammen på direkten: – Han har ikke engang råd til en dress

(Dagbladet): Den 26. august møtes bokseren Floyd Mayweather (40) og MMA-utøveren Conor McGregor (28) til en av tidenes fighter i Los Angeles.

Mayweather la opp i 2015. Men en gigantsum – som spekuleres i å være på rundt 830 millioner kroner til hver av utøverne – har fått ham på banen igjen. I natt møttes de ansikt til ansikt i Los Angeles. Og de to barket sammen på direkten.

- Han kommer til å være bevisstløs innen fire runder, erklærte iren McGregor.

- Se på ham: Han har ikke engang råd til en dress.

Fire ganger

Mayweather og McGregor skal møte hverandre fire ganger før kampdagen 26. august. I natt sørget de for høye bølger på Staples Center i Los Angeles, foran 20.000 tilskuere. Temperaturen var høy fra første stund. Kritiske røster vil muligens bemerke: Ikke rart, med slike pengesummer i potten.


PÅ KOKEPUNKTET: Stemningen mellom Floyd Mayweather og Conor McGregor var svært intens i natt. Foto: NTB Scanpix
Vis mer

Da Mayweather la opp for to år siden, hadde han gått 49 kamper uten tap. MMA-utøveren McGregor har ikke gått en offisiell boksekamp tidligere. Fighten skal avgjøres med bokseregler. Bookmakerne har derfor satt Mayweather som favoritt. Kampen vil gå på MGM Grand Arena i Las Vegas.

- Han (Mayweather) har aldri opplevd noe så intenst som en MMA-kamp. Jeg er ikke redd ham. Reglene som gjelder i boksing gjør dette til en halv kamp, en fjerdedels kamp. Det er ikke engang en kamp på alvor. Hadde det vært en alvorlig kamp, hadde jeg ikke engang trengt en runde, sa McGregor i natt.

- Tallet er 21

Mayweather svarte slik:

- Jeg sier bare: Tallet er 21. Hvorfor undrer dere? Jo, så lenge har jeg har sparket folk i ræva. Jeg rygger ikke for noen. Still dem opp på rekke og rad, og jeg skal knocke dem ned som bowlingkjegler. Still opp den her fyren 26. august, og jeg skal slå ned ham også.

Mayweather fortsatte:

- Jeg er ikke den samme bokseren som jeg var for ti år siden, fem år siden eller to år siden. Men jeg er god nok til å slå deg. På hvilken måte vil du forlate ringen? Med ansiktet eller ræva først?

De to sto ansikt til ansikt i flere minutter og lirte av seg «dritt». De møtes igjen i Toronto i natt, New York på torsdag og London fredag.

Wednesday, July 12th, 2017 Bil No Comments

Ukrainsk jubel i moll

Tillerson gledet ukrainerne med å si at det er Russland som må ta det første skrittet for å bevege Minsk-prosessen, som er det eneste håpet om fred i Øst-Ukraina. Den ukrainske presidenten svarte med å si at han ikke bare var fornøyd, men «ekstremt fornøyd» med Tillersons besøk.

- Vi er ekstremt fornøyde med nivået for samarbeidet med våre amerikanske partnere, sa president Petro Porosjenko.

Det har han på en måte grunn til å være. For mens den amerikanske visepresidenten i Obama-administrasjonen, Joe Biden, og utenriksministeren John Kerry, besøkte Kiev mange ganger i året, og ustanselig forsikret om USAs støtte til Ukraina etter revolusjonen i 2014, var Tillersons besøk søndag, hans første, etter at Trump om noen dager har sittet et helt halvt år i Det hvite hus.

På en annen skala over den russisk – ukrainske rivaliseringen om amerikansk gunst i Trumps tid, kan vi registrere at mens Porosjenko var den første til å møte Trump ansikt til ansikt i Det hvite hus for tre uker siden, så tar Putin igjen på intensitet. Mens Trump og Porosjenko snakket sammen i 35 minutter, og Porosjenko nærmest måtte smyge seg inn i Det hvite hus bakveien, varte møtet mellom Trump og Putin på fredag i to timer og 16 minutter, og Putin ble tatt imot med åpne armer av en Trump som sa det var en ære å møte den russiske presidenten. Så, hvem vant kampen om USAs gunst, Porosjenko, eller Putin? Ikke godt å si. Det blir som å konkurrere i sprint og langdistanse. Det er ulike øvelser. Men vi holder en knapp på Putin.

Ukrainerne er uansett vant til at livet går i bølgedaler, og at det er uten garantier. For ukrainerne har lang erfaring i å betrakte egentlig dårlige nyheter som – tross alt – ganske gode. Den første strofen i Ukrainas nasjonalsang uttrykker nasjonens utsatte posisjon, og mollstemte kammertone. Den lyder slik: «Sheche ne Vmerla Ukraina». Eller på norsk: «Ennå har ikke Ukraina gått under».

Nei, valget av Donald Trump som USAs president var ikke Ukrainas undergang, selv om Trump søndag kunne twitre følgende, etter at har var vel hjemme etter G-20 møtet i Hamburg:

- Nå er det tid for å bevege seg framover, og jobbe konstruktivt med Russland!

Tweeten kom omtrent samtidig med at Tillerson møtte Porosjenko i Kiev. Men hvor gode er utsiktene til at Trump og Putin skal kunne jobbe konstruktivt sammen? Og vil et eventuelt konstruktivt samarbeid føre til at USA og Vesten opphever sanksjonene mot Russland på grunn av annekteringen av Krim og støtten til krigføringen i Øst-Ukraina, slik Putin vil?

Det så ut som Trump og Putin trivdes i hverandres selskap i Hamburg i helga. Som ledere likner de dessuten på hverandre. De er solo-spillere og ikke lagspillere. Uberegneligheten og impulsiviteten er en del av begges strategi, og Trump har et tidvis veldig anstrengt forhold til virkeligheten.

Men tyngden av de to lands interesser gjør et utstrakt samarbeid lite sannsynlig. Det gjelder ikke minst i forhold til Ukraina. Rotet rundt Trump og Trump-kampanjens Russland kontakter gjør en tilnærming til Russland mye vanskeligere enn det hadde vært uten alt rotet. Trumps mulighet til å framstå som «myk» overfor Putins Russland er ødelagt av bagatelliseringen av det amerikansk etterretning sier var russisk innblanding i den amerikanske valgkampen for å få Trump valgt.

I virkeligheten er Trump langt på vei svinebundet i sin Russlands-politikk, og dermed også i sin Ukraina-politikk. Det er gode nyheter for Ukraina, som praktisk talt har vært i en uerklært krig med Russland i tre år, i en krig som har krevd mer enn 10 000 liv. Selv om det tok lang tid før Tillerson kom på besøk, ble han tatt imot med jubel søndag. Dermed kan åpnings-strofen i den ukrainske nasjonalsangen enda en gang få rett. For Ennå har ikke Ukraina gått under.

Wednesday, July 12th, 2017 Bil No Comments

Baseballegenden tjente over 400 millioner kroner – nå er han konkurs

(Dagbladet): Det viser rettsdokumenter som den amerikanske avisa Miami Herald skal ha fått tak i.

Livan Hernandez (42) vant finaleserien i nordamerikansk baseball i 1997 da han spilte for Florida Marlins. Cubaneren ble da kåret til mesterskapets viktigste spiller.

I løpet av sin karriere skal Hernandez ha tjent over 400 millioner kroner, ifølge nettsiden Baseball Reference.

Rettspapirene, som cubaneren leverte i slutten av juni, viser en gjeld på én million dollar til omkring 50 forskjellige kreditorer.

Da hovedsakelig til kredittkortselskaper som Capital One, Chase og Bank of America.

Ifølge Miami Herald, skal Hernandez ha skrevet i rettspapirene at han nå har igjen kun 50 000 dollar i verdier av de 53 millioner dollarene han skal ha tjent opp igjennom sin femten år lange baseballkarriere.

Den cubanske pitcheren, eller ballkaster på norsk, var kjent for å gjøre svært få feil.

I løpet av de 519 kampene han spilte, skal Hernandez kun ha gjort femten såkalte «errors», ifølge ESPN.

Wednesday, July 12th, 2017 Bil No Comments

Sjåførleder mener varebilgebyr i Oslo vil gi dyrere varer: – Han misforstår, sier MDG-Lan

(Dagbladet): Oslo-byrådets forslag om varebilgebyrer på inntil 50 000 kroner i lavutslippssoner har vakt stort engasjement på Facebook. Gebyrene skal ikke gjelde de mest moderne motorene.

I et heftig debattert innlegg i Dagbladet skrev Jan Høiback, leder i Truckers International Associations Norge (TIA), at forslaget vil fordyre transport og varer, og tvinge folk til å kjøre dit hvor det «er politisk riktig å ha butikker».

Han mener forslaget dermed blir en «ekstraskatt» for Oslos borgere.

Men nå slår Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg tilbake.

- Misforståelse

- Det virker som han baserer seg på en misforståelse, sier Berg til Dagbladet.

- Hva er det han ikke har forstått?

- Han tror at vi ikke skal ha varelevering i Oslo, at byrådet vil begrense vareleveringen slik at butikkene ikke får varene sine, og det er feil.

- Det han skriver er at byrådets forslag vil gå utover vareleveringen og gjøre den dyrere, og det er jo riktig?

- Jeg oppfatter at han tror at det skal gjelde alle, sier Berg.

Og det stemmer altså ikke: Mens eldre varebiler rammes av de foreslåtte gebyrene, slipper varebiler med moderne lavutslippsmotorer, såkalte Euro VI-motorer, unna.

- Det er jeg fullstendig klar over, sier TIA-leder Jan Høiback til Dagbladet.

Han forteller at TIA har i underkant av 500 medlemmer i Norge, og også finnes i Sverige, Finland og Nederland.

- Jeg har ikke misforstått noen ting, sier Høiback, som mener miljøbyråden burde ta innover seg at en normal leasingavtale for en lastebil er på fem år.

- Hun kan ikke tvinge en hel bransje til å si opp leasing-avtalen, sier Høiback.

Vil ha fortgang

Slik forklarer Lan Marie Nguyen Berg hensikten med de nye gebyrene:

- Poenget er å gjøre det mer lønnsomt for dem som har en miljøvennlig lastebil, og sørge for at de gamle fases ut raskere, sier Lan Marie Nguyen Berg.

- Men effekten er at det blir dyrere å frakte varer, for dem som har eldre lastebiler?

- Ja, for poenget er jo at det skal lønne seg å skifte dem ut, sier Berg.

Hun sier at 36 prosent av tungtrafikken som kjørte gjennom bomringen i Oslo i fjor hadde Euro VI-motor. Nå vil hun ha fortgang i overgangen til slike miljøvennlige motorer.

- I dag er det innbyggerne som betaler, med helsa si, sier hun.

Dette begrunner hun med at ifølge Folkehelseinstituttet dør anslagsvis 185 personer i Oslo hvert år for tidlig på grunn av svevestøv. Ifølge Berg lever 200 000 personer i Oslo i områder med for høy luftforurensing.

Mens TIA-lederen i debattinnlegget etterlyser dialog og ber henne trekke forslaget, har det ifølge byråden vært flere møter og en god dialog med lastebil-næringen, blant annet Norsk Lastebileierforbund.

«Matpakkekjøring»

- Hva synes de om dette forslaget?

- Det jeg oppfatter har vært viktig for dem, er at de som har Euro VI-teknologi skal slippe å betale i lavutslippssonene, sier hun, men vil ikke kommentere om de synes det er ok at de andre må betale en avgift på opptil 50 000 kroner i året.

- Jeg har ikke lyst til å svare på vegne av dem.

- Burde dere ikke heller prøve å få slutt på «matpakkekjøring» med privatbiler, slik Jan Høiback foreslår?

- Det er to forskjellige ting. Det ene er at vi må omstille gamle lastebiler, de står for over 30 prosent av luftforurensingen fra NO2 i Oslo. Så er vi nødt til å redusere biltrafikken i Oslo, sier Berg.

Frister med fordeler

Hun sier at lastebilsjåfører også får flere fordeler ved byrådets omlegging av trafikkpolitikken i Oslo, som at dyrere rushtidsavgifter for bompengepassering fra 2019 vil gi mindre kø for varetransporten.

Ifølge Berg vil dessuten bilfritt byliv-prosjektet gi vareleveringslommer med bedre plass.

I motsetning til TIA-lederen frykter hun ikke at transporten til butikker i lavutslippssonene vil erstattes av privatbilister som kjører ut for å kjøpe varer.

- Ikea etablerer seg på Skøyen uten en eneste parkeringsplass. Mange handler dagligvarer på internett, og flere får kjørt varer hjem til seg i stedet for å hente dem. Jeg tror at Oslos innbyggere ikke ønsker å betale med helsa si. Det er en utvikling som er på gang, og vi ønsker å få mer fart på den, sier Berg.

Utreder privatbilist-gebyrer

I innlegget sitt i Dagbladet skriver TIA-lederen at «vi observerer alt for mange personbiler på veg inn til Oslo om morgenen og ut igjen om ettermiddagen hvor sjåføren er alene i bilen».

Nå sier miljøbyråden at også privatbilister i framtida må være forberedt på å betale for å kjøre i lavutslippssoner i Oslo.

- Det er noe vi utreder nå. Vi er i ferd med å utrede en eventuell lavutslippssone for privatbilister.

Når et forslag om dette vil legges fram, kan hun foreløpig ikke svare på.

Nå venter hun på å høre hva opposisjonen i Oslo mener om forslaget om avgifter for eldre lastebiler.

- De har ikke respondert, så det vet jeg ikke. Men Høyre stemte for lavutslippssoner i i 2015, sier en håpefull Lan Marie Berg.

Wednesday, July 12th, 2017 Bil No Comments

Sjefens svar på sykemeldinga hennes vekker oppsikt: – Jeg hadde ingen anelse

(Dagbladet): I slutten av juni sendte Madalyn Parker fra Michigan i USA en e-post til sin sjef Ben Congleton i selskapet Olark Live Chat.

Her gjorde hun det klart at hun ikke ville komme på jobb på et par dager, og at bakgrunnen for hennes fravær var mentale helseårsaker.

- Hei. Jeg tar sykedager i dag og i morgen for å fokusere på min mentale helse. Forhåpentligvis er jeg tilbake neste uke med fornyet energi, og er klar til å gi 100 prosent, skrev hun.

Svarte

Hun valgte så, med Congletons tillatelse, å legge ut hans svar på Twitter, og arbeidsgiveren hennes roses nå for sin respons.

Han skrev:

- Hei Madalyn. Jeg ville bare takke deg for å sende e-poster som denne. Hver gang du gjør det, bruker jeg det som en påminnelse om hvor viktig det er å bruke sykedager for å ta vare på sin mentale helse. Jeg kan ikke forstå at dette ikke er vanlig praksis på alle arbeidsplasser. Du er godt eksempel for oss alle, og hjelper til med å skjære gjennom stigmatiseringen slik at vi alle kan være «hele mennesker» på jobb.

- Hadde ingen anelse

Etter at innlegget til Parker ble likt og delt av flere titalls tusen, har Congleton selv valgt å skrive et innlegg om temaet.

Han har også blitt intervjuet Time Magazine, og forteller i innlegget sitt at han aldri hadde trodd at svaret hans skulle vekke slik oppsikt.

- Jeg hadde ingen anelse om at svaret mitt ville spre seg på denne måten. Reaksjonene viser at min holdning til medarbeidernes mentale helse er ganske kontroversiell.

Han peker også på at det er absurd at dette fortsatt er et tabubelagt tema, og viser til en artikkel i Scientific American som sier at så mange som 1 av 6 amerikanere er medisinert for en mental helselidelse.

- Det er 2017 og vi lever i en kunnskapsøkonomi. Jobbene våre krever at vi til enhver tid skal prestere. Når en atlet eller idrettsutøver er skadet, så sitter de på benken til de er friske igjen. Vi bør kvitte oss med ideen om at hjernene våre skal behandles annerledes, skriver han.

Stadig større gruppe

Ifølge Helsedirektoratet skyldes omlag 15 prosent av det legemeldte fraværet i Norge psykiske lidelser, og andelen uføretrygdede med en psykisk lidelse er mer enn 30 prosent.

Det er også en tydelig trend at personer med psykiske lidelser utgjør en stadig større gruppe av de som faller ut av arbeidslivet.

De skriver videre at både norske og internasjonale studier viser at 30-50 prosent av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet.

Samtidig svarte 96 prosent av de spurte i undersøkelsen at arbeid og sysselsetting er viktig for deres psykiske helse.

Wednesday, July 12th, 2017 Bil No Comments
 
November 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930  

Recent Comments