Manchester City er i ferd med å sikre seg Tottenhams høyreback Kyle Walker. Klubbene er enige om en overgangssum på godt over 500 millioner kroner, melder BBC.
Ifølge flere britiske medier er det ventet at overgangen er i boks i løpet av fredagen.
Tottenham har hele tiden stått fast ved prislappen på 50 millioner pund (535 mill. kroner), og London-laget ser nå ut til å få kravet innfridd.
City har et stort behov for å forsterke backplassen etter at Pablo Zabaleta og Bacary Sagna ble frigitt etter forrige sesong. Nylig ble det klart at klubben ikke lyktes i jakten på å hente den brasilianske backstjernen Dani Alves, som i stedet har endt opp i Paris Saint-Germain.
Walker kom til Tottenham fra Sheffield United i 2009. Den engelske landslagsspilleren var en del av årets Premier League-lag for 2016/17-sesongen.
De første leseprøvene ble en stor opplevelse for Svein – som tidligere har en rolle i «Hotel Cæsar» som sin største skuespillererfaring.
- Det er utrolig gøy å være sammen med så mange flinke folk. Det er jo klart at man må holde seg litt mer i tøylene når man skal spille en rolle i en film enn å være med i et program som «Charterfeber», sier 56-åringen.
- Men jeg føler det gikk kjempebra og skal ha med meg manus på ferieturen til Bulgaria i sommer. Jeg gleder meg til å pugge replikker på solsenga, sier han med et smil.
REGISSØR: Morten Haslerud har regien på den nye filmen «Meet Market». Foto: Privat Vis mer
Regissør Morten Haslerud kontaktet Østvik etter å ha sett ham i aksjon på TVNorge-programmet «4-stjerners middag».
- Svein imponerte på prøvefilming
- Jeg satte og jobbet med manuset, og lette etter en type som Svein. Da jeg hørte at han sa på TV at han drømte om en filmrolle, tenkte jeg «hvorfor ikke bare kontakte ham»?
- Vi fikk raskt god kontakt, og seinere imponerte Svein også på sine to prøvefilminger. Mange har et feil bilde av ham. Svein er en smart fyr med mye livserfaring. Dessuten går han løs på oppgaven med mye energi.
Roet ned på party-livsstilen
Svein Østvik var i 2009 med i «Skal vi danse» på TV 2. Han har også vært med i «71 grader nord» og «4 stjerners middag».
- Jeg har alltid drukket litt for mye og drikker flasker med vin når andre bare tar et par glass. Men nå som jeg trener, er jeg blitt mer beskjeden, og drikker bare ett glass vin når jeg møter mutter’n, sa Østvik den gang.
- Når man nærmer seg 60 år, kan man ikke bøtte nedpå lenger.
I går sa kinesiske leger at tilstanden til den kreftsyke vinneren av Nobels fredspris i 2010 hadde forverret seg og at han var døende.
Liu (61) har gradvis blitt dårligere etter at han i mai ble diagnostisert med langt fremskredet leverkreft.
Familien bevoktes
De siste ukene har han vært innlagt på et sykehus i Shenyang. I går opplyste legene at han led av organsvikt og var tilkoblet dialysemaskin, og at han fikk blodoverføringer.
Sykehuset opplyste ifølge NTB at det måtte utføres såkalt trakeotomi for å holde Liu i live, men at familien skal ha motsatt seg dette.
Koblet til pustemaskin
Trakeotomi innebærer at det opereres inn en tube i luftrøret, og at pasienten kobles til en pustemaskin.
Flere familiemedlemmer har i dag vært på sykehuset, men de bevoktes strengt og får ikke uttale seg offentlig, skriver NTB.
- Det er tragisk at Liu Xiaobo er død i fangenskap, og vi har mottatt det budskapet med sorg, sier Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen på vegne av komiteen til DN.
Liu ble i 2009 dømt til elleve års fengsel for å ha medforfattet og underskrevet det politiske manifestet Charter 08, som krever demokrati og politiske reformer i Kina. Året etter ble han tildelt Nobels fredspris.
Stående invitasjon
Liu har ikke vært i Norge for å motta prisen og Thorbjørn Jagland, som ledet Nobelkomiteen da han fikk fredsprisen, sier at han hadde en stående invitasjon om å komme til Norge og motta den.
- Det er trist å notere seg at han er den andre i hele nobelhistorien som ikke har kunnet motta prisen fordi han døde i fengsel, sier Jagland.
Han fortsetter:
- Liu Xiaobo var en mann som kjempet for menneskerettigheter med fredelige midler og Nobelkomiteen ønsket å understreke at kampen for menneskerettigheter er en viktig del av kampen for fred, sier Jagland.
Også KrF-leder Knut Arild Hareide hyller Liu.
- Med sorg mottatt meldingen om at Liu Xiaobo tapte kampen mot kreften. Noen mennesker ofrer alt for andres frihet, skriver han på Twitter.
Gjenopprettet Kina-forbindelser
VAR DØENDE: Liu Xiaobo er død. På dette bildet får han mat av sin kone Liu Xia. Foto: NTB Scanpix/AP Vis mer
I Norge har tilstanden til den 61 år gamle dissidenten vært fulgt tett de siste ukene.
Det var knyttet stor spenning til norske myndigheter reaksjoner på hans helsetilstand, etter at statsminister Erna Solberg i april gjenopprettet gode forbindelser under et besøk i Kina.
EUs utenrikssjef Federica Mogherini ba 30. juni kinesiske myndigheter om å la ham få behandling der i verden hvor han måtte ønske det.
PRIORITERTE GODE KINA-FORBINDELSER: Etter å ha gjenopprettet gode forbindelser med Kina og president Xi Jinping (bildet) i april, avviste statsminister Erna Solberg (H) å si noe om Liu Xiaobo og hans kreftsykdom. Her fra Folkets store hall i Beijing. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Dette har myndighetene i Beijing blankt avvist. De har hevdet at han er for syk, og uansett ikke vil få bedre behandling andre steder.
Taus Erna Solberg
Mens EU har gitt sin støtte til Liu, avviste statsminister Erna Solberg i begynnelsen av juli å gi noen som helst kommentarer.
Statsministerens kontor opplyser i dag om at Solberg er på reise og ikke tilgjengelig for kommentar angående Lius dødsfall, og henviser til utenriksdepartementet.
Tausheten fra Solberg medførte krass kritikk fra både regjeringens støttepartier Venstre og Kristelig folkeparti, øvrige politiske partier og organisasjoner som Amnesty International.
To av nøkkelvitnene i saken er siktedes to tenåringssønner. Ifølge politiet kan de forklare relasjonen mellom moren og den avdøde.
- Det er viktige vitner, og de vil også si noe om relasjonen mellom siktede og avdøde, sier aktor Andreas Strand til Dagbladet.
TINGRETTEN: Aktor Andreas Strand og forsvarer Inga Tollefsen før fengslingsmøtet i Oslo tingrett. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer
Møte for lukkede dører
Den siktede kvinnen ble i dag framstilt for varetektsfengsling i Oslo tingrett. Påtalemyndigheten har begjært henne varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud. Det er opp til retten å avgjøre dette, og kjennelsen vil være klar i løpet av torsdag ettermiddag.
Fengslingsmøtet gikk for lukkede dører. Siktede var ikke til stede under fengslingsmøtet etter eget ønske.
Var vitne
Det var seint tirsdag kveld politiet fikk melding om knivstikking i en leilighet på Grefsen i Oslo.
Politiet fikk telefon fra en av kvinnens to sønner om drapet. En av sønnene var vitne til deler av hendelsen, ifølge NTB.
- Som vi har bekreftet tidligere, var sønnene til stede i leiligheten. Hva de har forklart og hvordan vi vurderer det de har forklart, kan vi ikke kommentere. Det må vi holde for oss selv tidlig i etterforskningen, sier Andreas Strand.
Den siktede kvinnen ble i går avhørt av politiet, men avhøret ble avbrutt. Årsaken var blant annet av tidsmessige årsaker.
SIKTET: En kvinne er siktet for drapet på ektemannen. Politiet etterforsket drapet som skjedde på Grefsen/Kjelsås i Oslo. Foto Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer
- Vi vil fortsette med nye avhør i nærmeste framtid, sier aktor Andreas Strand.
Kvinnens forsvarer, Mette Yvonne Larsen, sier til Dagbladet at hennes klient foreløpig ikke svart på hvordan hun stiller seg til siktelsen. Larsen ønsker heller ikke å kommentere hvorvidt kvinnen stiller seg til fengslingen.
Inga Laupstad var Larsens stedfortreder under varetektsfengslingen. Laupstad har også vært til stede under avhørene av kvinnen. Hun ønsker ikke å kommentere saken.
Vil varsle pårørende
Som Dagbladet skrev i går, anmeldte kvinnen ektemannen for vold to ganger i 2014/2015. Kvinnen trakk den ene anmeldelsen, mens den andre ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Besøksforbud ble innvilget, men også dette trakk hun.
Da politi og ambulanse kom til leiligheten på Grefsen i Oslo natt til tirsdag, var mannen i live, men han ble erklært død ikke lenge etterpå.
Den avdøde er utenlandsk statsborger og skal være fra Gambia, ifølge VG.
Politiet har beslaglagt drapsvåpenet. Hva slags kniv det er snakk om, ønsker ikke politiet å kommentere.
Politiet skal i løpet av torsdag varsle avdødes pårørende. Kjetil Moen, fungerende leder for seksjon for alvorlig kriminalitet i Oslo-politiet, sier til Dagbladet at de pårørende vil få oppnevnt bistandsadvokat etter hvert.
Warholm vant sitt heat og ble kun slått av slovenske Luka Janezic på tid i forsøket. Sloveneren løp på 46,44, mens Warholm klokket inn på 46,70.
- Et greit disponert løp. Jeg følte jeg hadde kontroll hele veien, sa Warholm til friidrett.no etter målpassering.
Nordmannen løper både 400 meter og 400 meter hekk under mesterskapet og kan potensielt løpe totalt seks løp.
Neste distanse for 21-åringen er 400 hekk-forsøk fredag.
Den norske sprinteren Jonathan Quarcoo gikk enkelt videre til semifinale på 100 meter med 10,44. Det norske stortalentet hadde best personlig rekord av de seks i sitt heat på 100 meter med 10,29.
20-åringen hadde også full kontroll etter at starten gikk og vant på 10,44 i 0,5 sekundmeter medvind.
- Imponerende løp av Quarcoo. Han hadde god kontroll, sa kommentatoren på livesendingen på Det europeiske friidrettsforbunds hjemmeside.
Semifinalen på 100 meter løpes torsdag kveld.
Ingar Kiplesund kvalifiserte seg til fredagens lengdefinale med 7.59. Amund Høie Sjursen og Evald Osnes Devik klarte ikke komme seg videre i henholdsvis lengde og slegge.
(Finansavisen.no): Reitangruppen eier 95 prosent av Uno-X Energi. I 2016 tok konsernet ut 400 millioner kroner i utbytte, som er tredje året på rad at gruppen tar utbytte på over 300 millioner, skriver Finansavisen.
- Reitangruppen tar jevnt og trutt utbytte av selskapet. Vi skaper en god direkteavkastning for eierne, sier administrerende direktør Vegar Kulset, til Finansavisen.
I 2016 hadde Uno-X Energi 631 stasjoner med en omsetning på 16,1 milliarder. Dette tilsvarer en nedgang på 4,1 prosent. Allikevel endte årsresultat opp 60,1 prosent til 442 millioner.
Blod på tann
Driftsresultatet endte på 602 millioner kroner, opp fra 372 millioner kroner året før.
- Vi er godt fornøyde med å holde samme nivå som rekordåret 2015. Dersom vi tar hensyn til varelagertall og oljeprisen, er korrigerte tall for 2016 og 2015 nærmest identiske, sier Kulset til Finansavisen.
Nå har Reitan har fått blod på tann.
- I 2019 begynner Reitan-eide 7-Eleven å samarbeide med Uno-X Energi istedenfor Shell. Da får vi om lag 90 nye stasjoner, avslutter Kulset.
Bilbeltebruk kunne ha begrenset skadeomfanget ved turtistbussulykken på Trollstigveien i fjor sommer, påpeker Statens havarikommisjon for transport (SHT).
30. juli i 2016 kolliderte en ukrainsk buss med en personbil på Trollstigveien nær Valldal i Møre og Romsdal. Bussen kjørte av veien og veltet i sammenstøtet. En person omkom og to ble alvorlig skadet i ulykken. Bussen hadde 38 passasjerer, to førere og en guide ombord.
Havarikommisjonen har rekonstruert ulykken og kommet fram til at passasjeren som døde og en av de alvorlig skadde ikke brukte bilbelte da ulykken skjedde.
Veibredde innsnevret – uten varsel
Undersøkelsen har også vist at den tilgjengelige veibredden, som i utgangspunktet var marginal, ble ytterligere redusert over en 200 meters strekning.
Den faktiske veibredden på kollisjonsstedet var 4,75 meter etter å ha blitt snevret inn fra 5,4 meter ca. 40 meter fra treffpunktet i retningen bussen kom fra.
Dette var ikke varslet for trafikantene, og SHT mener at dette bidro til at sammenstøtet inntraff, heter det i rapporten.
Frifunnet for uaktsomt drap
Den ukrainske sjåføren ble i oktober i fjor frifunnet for uaktsomt drap, men dømt for å ha kjørt uforsiktig i Sunnmøre tingrett. Mannen ble dømt til fengsel i 30 dager for brudd på veitrafikkloven.
Han mistet også førerretten i Norge i ett år fra 30. juli 2016.
Lan Marie Nguyen Berg, miljøbyråd i Oslo, påstår i Dagbladet 12. juni at forslaget om lavutslippssone i Oslo er nødvendig for å få bedre luft, og at man med det vil være på god vei til å fikse Oslo-luften. Den påstanden er en klar overdrivelse for å legitimere et lite fornuftig forslag.
Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i tankesmien Civita Vis mer
Utredningen byrådet selv har bestilt om lavutslippssone, viser at NOx-utslippene i Oslo allerede vil falle med 45 prosent fra 2014-nivået de neste årene. Årsaken er blant annet at eldre lastebiler gradvis byttes ut med nye kjøretøy som tilfredsstiller de strenge Euro VI-kravene til utslipp. I tillegg vil andelen dieselbiler synke. Og til sist vil den allerede vedtatte miljødifferensieringen i bomringen bidra til reduserte utslipp. Hva er så bidraget fra lavutslippssonen? Den vil kun gi en ytterligere nedgang i NOx-utslippene på fem prosent i 2018. I 2022 er bidraget enda mindre, kun en ytterligere nedgang på tre prosent, og da må lavutslippssonen utvides til å også omfatte dieselbiler.
En nedgang i NOx-utslipp på noen prosent kan likevel være verdt det. Luftforurensing påfører samfunnet milliarder i kostnader hvert år, og forårsaker hundrevis av dødsfall. Luftforurensning er et miljøproblem som er lokalt i store byer, og det er nødvendig med målrettede tiltak i byene. Å sette en pris på utslipp er det mest sentrale virkemiddelet i enhver fornuftig miljøpolitikk. Det er derfor helt riktig at de som bidrar til luftforurensning i Oslo, må betale. Men før man innfører en lavutslippssone, må man vurdere både hva som finnes av andre tiltak, og hva det er rimelig å betale for å kjøre i Oslo. Forslaget til byrådet feiler etter begge kriterier.
Uttrykket «lavutslippssone» er i realiteten misvisende. Forslaget til byrådet er at sonen skal dekke hele Oslo. Vi har allerede et tiltak som sørger for at man må betale for å kjøre i Oslo, nemlig bomringen. Som del av Oslopakke 3 er det besluttet at man skal øke antall steder bompengene kreves inn, så bompengeringen i praksis vil dekke så godt som all kjøring innenfor byens grenser. I tillegg har partiene bak Oslopakke 3 klokelig blitt enige om miljødifferensierte satser i bompengeringen, slik at dieselbiler og lastebiler med høyere utslipp må betale mer. Bompengeringen er bedre egnet enn lavutslippssonen til å sørge for at man betaler i tråd med hvor mye man forurenser, fordi man betaler mer, hvis man kjører mye og krysser bomringen mange ganger, mens man i lavutslippssonen betaler en pris per døgn uavhengig av kjørelengde.
Lavutslippssonen krever investeringer på nærmere 40 millioner kroner for å opprettes. Det må lages et oblatsystem, opprettes salgssteder for oblatene, og det må lagges et nytt system for håndheving. De totale driftskostnadene er anslått til et sted mellom 160 mill. kroner og 500 mill. kroner. Dette for et system som har samme geografiske nedfallsfelt som bompengeringen, samme hensikt som de miljødifferensierte satsene, og dårligere treffsikkerhet enn bompengeringen. MDGs iver etter å sløse samfunnets ressurser på å opprette en lavutslippssone fremstår som nok et eksempel på at stadig nye symboltiltak trumfer fornuften i miljøpolitikken.
Hvis argumentet for å innføre en lavutslippssone er at det selv med miljødifferensierte bompengesatser er for billig å kjøre med forurensende lastebiler i Oslo, er det åpenbart en bedre løsning bare å øke satsene i bomringen.
For at en miljøpolitikk basert på avgifter skal fungere, må det være en rimelig sammenheng mellom kostnadene utslippene påfører samfunnet, og prisen man må betale for utslipp. Det vanlige i blant annet klimapolitikken er at prisen på utslipp settes alt for lavt. For eksempel koster det for industrien under 50 kroner per tonn CO2 som slippes ut, mens kostnaden for verdenssamfunnet ved utslippene anslås av forskjellige aktører til å ligge mellom noen hundre kroner til mange tusen per tonn.
Lavutslippssonen lider av motsatte problem, med gebyrer for enkelte aktører som er ute av enhver proporsjon i forhold til størrelsen på utslippene
Byrådet foreslår at det skal koste 600 kroner per døgn for en tung lastebil med eldre utslippsstandard enn Euro VI å kjøre i Oslo. Transportøkonomisk institutt (TØI) har undersøkt utslipp fra lastebiler i faktisk bruk og funnet ut at en lastebil uten den nyeste teknologien slipper ut 4 g NOx per kilometer kjørt, og 0,025 g svevestøv (PM10). I kø kan en lastebil slippe ut 10 g NOx per km. TØI har også anslått at kostnadene for samfunnet ved utslipp av NOX og svevestøv i Oslo er på henholdsvis rundt 320 kroner per kg og 6200 kroner per kg. Det er som kjent tusen gram i en kg. Kostnaden per kilometer kjørt i Oslo er dermed på mellom rundt 1,5 kr og 3,5 kr. For at et gebyr på 600 kr skal være noenlunde i tråd med kostnaden for samfunnet, må man kjøre mellom 170 og 420 km per døgn (alt ettersom man kjører i kø eller ikke), alt sammen innenfor Oslos grenser. Det tilsvarer å kjøre strekningen fra Lysaker i vest til Tangerudkrysset helt nord i Oslo på grensen til Lørenskog, 20 ganger hvert døgn. Det er neppe en gjennomsnittlig reiseavstand per døgn for en lastebil i Oslo.
En lett lastebil vil ha satser som er halvparten så høye som de tyngste må betale. I tillegg er det foreslått at man skal ha rabattordninger som gir vesentlig lavere priser per døgn, hvis man betaler for 30 dager eller ett år av gangen. En lett lastebil som kjører over 300 dager i året, betaler bare rundt 80 kroner per døgn. Det er naturlig å anta at de som kjøper årskort i lavutslippssonen, er de som driver med varetransport hovedsakelig i Oslo, og som sannsynligvis kjører mange flere kilometer per dag innenfor bygrensen, enn lastebiler i langtransport som kun kjører innom Oslo.
En lavutslippssone som rammer så vilkårlig, ligner mer på landeveisrøveri enn miljøpolitikk. Det er ikke overraskende at Truckers International Association reagerer. Igjen ville det vært mer fornuftig å bruke miljødifferensiering i bomringen, hvor det man betaler, avhenger av hvor mange ganger man krysser bomringen.
Noen vil sikkert innvende at det ikke er så farlig at prisene i lavutslippssonen er satt feil i forhold til det faktiske utslippsnivået, så lenge man faktisk får en viss nedgang i utslippene. Men da tar man ikke høyde for uforutsette virkninger en slik politikk kan ha. Et mulig eksempel på en slik virkning kan være at kjøpesentre utenfor byen får et konkurransefortrinn på bekostning av handelsstanden i byen, med mer bilbasert shopping som resultat. Et annet mulig eksempel kan være at det blir mindre lønnsomt med gods på jernbane i Norge, fordi det blir uforholdsmessig dyrt å hente eller levere varer på Alnabruterminalen. Om lavutslippssonen i så fall gir et netto positivt resultat for miljøet er tvilsomt.
Lan Marie Nguyen Berg viser til at lavutslippssonen gir tre ganger så store gevinster som kostnader. Det er basert på en utredning byrådet har bestilt fra COWI som viser at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er grunn til å ha en viss skepsis til den konklusjonen, særlig når tiltaket som foreslås, bryter med det grunnleggende samfunnsøkonomiske prinsippet om at prisen på å forurense skal tilsvare kostnaden ved forurensningen.
Konklusjonen om samfunnsøkonomisk lønnsomhet hviler også på noen svake forutsetninger. Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), som har sett på effektene på utslippene, skriver at «lavutslippssonene vil i svært i liten grad påvirke konsentrasjonen av svevestøv (PM10) i Oslo», noe som ikke er overraskende siden det er et tiltak som i hovedsak er rettet mot NOx-utslipp. Likevel kommer størsteparten av den samfunnsøkonomiske gevinsten som COWI kommer frem til, fra nettopp reduksjon av svevestøv. Hvis den svært lille og usikre reduksjonen i mengden svevestøv som COWI legger til grunn ikke finner sted, er det ikke lenger klart om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Utredningen inneholder også andre tvilsomme antagelser. NILU har beregnet virkningen av lavutslippssonen på NOx-utslipp for både 2018 og 2022. De spår at NOx-utslippene fra veitransport uansett vil falle ganske raskt frem mot 2022, og at den ekstra effekten i 2022 av sonen dermed blir beskjeden. COWI, derimot, har valgt å forutsette at NOx-utslippene uten lavutslippssonen vil falle lineært i årene fra 2018 til 2030. Det gir klart høyere utslipp enn NILU har forutsatt i 2022, og sannsynligvis tilsvarende høyere utslipp i alle årene fra 2019 til 2023 (som er det siste året som er relevant for utredningen). Ved å overvurdere hva utslippene blir uten sonen, blir effekten, og dermed også den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av sonen, tilsvarende overvurdert. COWI gir ingen forklaring på hvorfor de, etter å ha bestilt tall fra NILU om effekten av sonen, velger å bruke helt andre tall i sine beregninger.
Luftforurensning er et alvorlig problem. Derfor fortjener det også mer gjennomtenkte løsninger enn lavutslippssonen byrådet har foreslått.
Ifølge lokalavisen Romerikes Blad håper nesbuen å ha samlet inn 50 000 innen midten av september.
- Vi må betale en treningsavgift for å være med på opplegget til e-cuplaget. I fjor var den 60 000 kroner, men nå har det gått opp til 95 000. Når jeg har betalt inn det beløpet får jeg dekket alt gjennom sesongen, sier Patrick Haugen Veisten.
Allerede har Nero-alpinisten fått inn 33 000 kroner. Veisten knep bronsen under NM i storslalåm sist vinter.
Han håper på flere sjanser i verdenscupen kommende vinter. Han fikk sin verdenscupdebut i Sölden i fjor, men kom ikke til finalen.
(Dagbladet): I løpet av drøye 48 timer i forrige uke forsvant fire unge menn i Bucks County i delstaten Philadelphia.
Jimi Tar Patrick (19) møtte aldri opp på jobb på torsdag. Det gjorde heller ikke Mark Sturgis (22) eller Tom Meo (21) på lørdag.
18 år gamle Dean Finocchiaro ble sist sett fredag kveld.
Forsvinningen har fått massiv oppmerksomhet i amerikansk presse de siste dagene, og i natt fikk politiet sitt første store gjennombrudd da de gjorde et groteskt funn på en svær gård i området.
Arrestasjon
Nyhetsbyrået Associated Press skriver torsdag at myndighetene har funnet menneskelevninger i en fire meter dyp grav på den aktuelle eiendommen, og at de har identifisert en av de avdøde som 18 år gamle Finocchiaro.
Myndighetene skal ha funnet graven ved hjelp av spesialtrente likhunder.
Politiet foretok også en arrestasjon i går da de pågrep en 20 år gammel mann for å ha forsøkt å selge bilen til en av de savnede dagen etter at vedkommende forsvant.
Den 20 år gamle mannen som nå er i politiets varetekt, skal ifølge myndighetene være sønnen til ekteparet som eier den store landbrukseiendommen.
Ekteparet har tidligere uttalt at de akter å samarbeide fullt ut med politiet i etterforskningen av forsvinningene.
Fant bil og medisin
20-åringen, som nå er varetektsfengslet, ble pågrepet allerede mandag for en urelatert forseelse.
Kausjonen ble satt til 850 000 kroner, som ble betalt av mannens far. Denne gangen er kausjonen satt til i overkant av 40 millioner kroner.
Det er en venn av 20-åringen som har fortalt politiet at den arresterte mannen forsøkte å selge ham en Nissan Maxima fra 1996. Denne bilen skal ha tilhørt 21 år gamle Tom Meo, og hans livsviktige diabetesmedisin ble funnet i kjøretøyet.
Meos foreldre har fortalt til New York Times at deres sønn aldri reiste noe sted uten medisinen, da den var livsviktig for ham.
- Grusomt
Mark Potash er faren til 22 år gamle Sturgis. Han forteller til New York Times at den siste uka har vært en voldsom påkjenning.
- Det er så grusomt. Jeg har aldri opplevd noe så forferdelig i mitt liv, forteller han.
Han sier videre at Sturgis og Meo var gode venner, og hadde kjent hverandre i ti år. Han hadde også hørt sønnen nevne navnet til Finocchiaro, men at han ikke trodde de kjente Patrick.
Politiet har foreløpig ikke sagt noe om at 20-åringen som nå er i deres varetekt er direkte knyttet til forsvinningene.
Det er heller ikke kjent om han hadde noen direkte kobling til de fire, men New York Times skriver at han og Patrick er venner på Facebook.
Hverken 20-åringen eller hans advokat har foreløpig kommet med noen kommentarer.
