bilindustrien

Tusenvis av brannmenn har jobbet døgnet rundt for å få slukket skogbranner over hele Europa den siste uken.

Kaldere temperaturer i Portugal tirsdag gjorde slukningsarbeidet lettere for de 1.700 brannmennene som jobber med åtte pågående skogbranner. Sju andre skogbranner er helt slukket, mens 19 er nesten slukket.

Også i Split i Kroatia begynner brannmennene å få kontroll på brannen som har ødelagt minst 20 hus. Svakere vind gjorde det mulig for fly og helikoptre å delta, noe som gjorde slukningsarbeidet tirsdag betydelig lettere.

I Nice i Frankrike er brannen også under kontroll, men slukningsarbeidet pågår fortsatt.

I Montenegro pågår den kraftige skogbrannen på halvøya Lustica fortsatt, og NATO har sendt to fly til landet for å bistå i slukningsarbeidet.

Også i Italia pågår det flere skogbranner.

(NTB)

- Så det er derfor du ville ha det, spøker Hollywood-regissøren Oliver Stone.

Russlands president, Vladimir Putin, har nettopp vist ham et bilde. Det er av Putins avdøde far, en veteran fra den sovjetiske marinen og på et tidspunkt stasjonert i Sevastopol. På Krim-halvøya.

Scenen i Stones omdiskuterte dokumentarserie «The Putin Interviews» kunne fort blitt flau. Putins reaksjon gjør den i stedet avslørende.

For presidenten ler, om enn litt halvhjertet, og smiler – nesten sjenert. Putin lar spøken henge litt i lufta før han etter hvert avfeier den som nettopp det: en spøk. Nesten.

Superspion

Som politiker har Vladimir Putin alltid vært populær i Russland. Etter annekteringen av Krim-halvøya, fikk han enda større oppslutning i folket.

I tillegg til å bli gitt æren for å ha løftet Russland ut av økonomiske ruiner etter Sovjetunionens fall, har han gjenreist en følelse av stolthet i det russiske folk. Og stormaktsambisjonene fra Sovjetunionen.

Men det var ikke politiker Vladimir Putin skulle bli, det var superspion.

Oppsøkte KGB

I 1965, 20 år etter at andre verdenskrig tok slutt, kom spionboka «Sverdet og skjoldet». I boka var den sovjetiske majoren Aleksandr Belov bak fiendenes linjer, i Nazi-Tyskland, under dekke av å være tysk soldat.

Tre år seinere kom det en filmatisering av boka, som var over fem timer lang. Boka og filmen trollbandt Putin. «Det var vitterlig ikke Tolstoj. For en påvirkelig tenåringsgutt var det mye, mye bedre», skriver Steven Lee Myers, tidligere Russland-korrespondent for New York Times, i boka «The New Tsar».

Det var dette Putin også ville. Med ungdommelig pågangsmot oppsøkte han «Det store huset» i Leningrad, KGBs kontorer, og meldte seg frivillig. En offiser underholdt unge Putins forespørsel, men måtte skuffe ham: du oppsøker ikke KGB – KGB finner deg.

Putin fikk imidlertid et tips av offiseren: studér jus, da er du lettere å finne.

Stasjonert i Dresden

Og det var akkurat det Putin gjorde, mot sin mors og fars råd. De mente nemlig at unge Putin, en trøbbelmaker i sin tidlige ungdom, passet bedre på en teknisk skole framfor et universitet.

I 1975 ble han imidlertid uteksaminert fra universitetet i St. Petersburg. Samme år fant KGB ham og begynte å lære ham opp.

Etter ti år i KGB ble drømmen til unge Vladimir endelig til virkelighet. Nesten. Han ble stasjonert i Dresden, i Øst-Tyskland, under dekke av å være oversetter. Etter å ha studert tysk i sin ungdom, snakker Putin språket flytende.

Han var ikke bak fiendenes linjer, men han var ikke langt unna.

Først tar vi Stasi

- Han er rasjonell, ikke nødvendigvis snill, men slu, sier NUPI-seniorforsker og Russland-ekspert om Vladimir Putin som person.

Det er få hendelser som eksemplifiserer de egenskapene ved Putin, som én hendelse i Dresden 5. desember 1989. Det østtyske systemet var på randen av kollaps. Denne kvelden viste tusenvis av østtyskere åpenlyst sin forakt for de en gang fryktede institusjonene i landet, deriblant Stasi – det hemmelige politiet.

Hundrevis – om ikke et tusentall av demonstranter – samlet seg utenfor Stasis hovedkvarter denne kvelden. Så tok de seg inn. Mot alle odds gikk det fredelig for seg.

Fra KBG-villaen kunne de forskrekkede sovjeterne – deriblant Putin – se sine ideologiske frender overgi seg folkets vilje. Da Stasi-hovedkvarteret var tatt, satte deler av folkemengden kursen mot KGBs hovedkvarter, ifølge boka «The New Tsar».

Putin ringte Moskva og ba om forsterkninger. Moskva var tyst. Inne i KGB-huset var de fire personer. Utenfor sto det et par dusin unge menn. Skulle de velte KGB på samme natt som Stasi?

Ut av huset kom det en kort mann. Han gikk raskt bort til folkemengden utenfor portene. Stemmen var bestemt, men rolig.

«Dette huset er strengt bevoktet. Mine soldater har våpen, og jeg har gitt dem ordre om å åpne ild hvis noen tar seg inn på området», sa Putin, ifølge «The New Tsar».

Så snudde Putin på hælen, og gikk inn i bygget igjen. Og folkemengden snudde de også.

KGB-tenkning

Ér det en ting nordmenn bør kjenne til for å forstå Putin bedre, er det hans KGB-bakgrunn, mener seniorforsker Tor Bukkvoll ved FFI.

- KGB dyrket fram oppfatningen om at andre land vil benytte enhver anledning til å svekke Russland, hvis de kan, sier Bukkvoll.

Det virker å prege Putins syn på verden.

NATOs ekspansjon og tilstedeværelse i post-sovjetiske områder, er i bunn og grunn militære trusler som når som helst kan gå inn i Russland. Derfor behandler også Russland NATOs tilstedeværelse – som NATO hevder kun er forebyggende – som en trussel. Og svarer.

- Som KGB-offiser ble Putin trent opp til å være taktisk, men ikke nødvendigvis strategisk. Det jeg mener da er at han er flink til å manøvrere i situasjoner, reagere på ting som skjer, og det kjapt. Men han er ikke nødvendigvis spesielt flink til å tenke langsiktig om landets beste, sier Bukkvoll, og understreker selv at det er uenighet omkring dette i Russland-miljøer.

Denne analysen av Putins person, danner grunnlaget for hvordan Bukkvoll mener Putins utenrikspolitikk er.

- Den virker å være opptatt av nuet, og den er til dels reaktiv. Det er ikke klarlagt i særlig detalj hva Russland ønsker seg av den framtidige verdensordenen. Hadde Russland og Putin vært klarere om dette, kunne det ha tjent andre lands forståelse av Russland.

Den italienske managerprofilen førte London-klubben til ligagull i sin første sesong på Stamford Bridge.

– Jeg er svært glad for å ha signert en ny kontrakt med Chelsea. Vi jobbet ekstremt hardt i vårt første år sammen for å oppnå noe fantastisk, og det er jeg svært stolt over. Nå må vi jobbe enda hardere for å holde oss på toppen, sier Conte til klubbens nettsider.

Klubbdirektør Marina Granovskaia er fornøyd med det italieneren har levert.

– Denne nye kontrakten gjenspeiler den troen vi har på at han kan levere resultater både nasjonalt og når vi nå returnerer til mesterligaen, sier hun.

Ifølge BBC betyr ikke tirsdagens kontraktssignering at Conte har forpliktet seg til å bli lenger i Chelsea. Italieneren undertegnet en treårskontrakt da han kom til klubben i fjor sommer.

Mye tyder dermed på at italieneren har fått forbedret sine personlige betingelser i den nye avtalen.

(NTB)

(Dagbladet): En fengselsbetjent i Florida har mistet jobben etter at han slengte en innsatt i bakken, skriver ABC.

Den innsatte brakk nesa og knuste flere tenner som følge av at ansiktet traff bakken med voldsom kraft.

En aktor skal også gjennomgå saken, og avgjøre om en formell tiltale er berettiget.

- Det er klart for oss at betjenten overreagerte da han kastet den innsatte i bakken med ansiktet først, og forårsaket permanente skader på nesa og tennene hans, heter det i en pressemelding fra sheriffkontoret i Manatee County ifølge den amerikanske nyhetskanalen.

Sheriffkontoret startet etterforskingen 26. juni, etter at de mottok en klage på overdrevent maktbruk fra av den tidligere betjenten i 30-åra.

Hendelsen ble fanget på video, og er nå frigitt av sheriffkontoret.

Startet med appelsiner

Ifølge politiet startet det hele da tre betjenter ble sendt for å søke gjennom en sovesal mens alle de innsatte var ute i treningsgården i fengselet. På sengeposten til den seinere skadde innsatte, fant betjentene flere appelsiner. Dette ble betraktet som smugling, og appelsinene ble konfiskert.

Da den innsatte seinere oppdaget at appelsinene var borte, konfronterte han en av betjentene.

Betjenten i 30-åra og en kollega tok så tak i den innsatte, og eskorterte ham ut av sovesalen. Den innsatte skal da ha blitt vanskelig, og nektet å bli med dem. Den tredje betjenten satte så på håndjern bak den innsattes rygg.

Like etterpå snudde den innsatte seg for å snakke til den nå oppsagte betjenten. Da presset betjenten ham inn mot veggen, og førte ham bortover gangen. Etter at det så skal ha blitt utvekslet noen ord dem imellom, ble den innsatte kastet i bakken.

Anker oppsigelsen

En sykepleier ble raskt tilkalt, og den innsatte ble så sendt til sykehuset for behandling. Han skal nå være tilbake i fengselet.

Sheriffkontoret har i ettertid avhørt alle involverte parter, og har kommet fram til at den innsatte aldri skal ha kommet med noen trusler mot noen av de tre betjentene.

- Beviser taler for at betjenten begikk legemsfornærmelse da han brukte overdreven makt for å få kontroll på den innsatte, heter det i uttalelsen fra sheriffkontoret.

6. juli ble betjenten oppsagt som følge av etterforskningen, men betjenten skal ha anket avgjørelsen. Høringen skal finne sted 27. juli, skriver avisa Bradenton Herald.

(Dagbladet): Lille Norge har vært verdens beste skinasjon i mange år, men vil det vare om verdens mest folkerike land bruker sine enorme ressurser og idrettstalenter til å avle fram framtidige skistjerner fram mot vinter-OL i Beijing i 2022?

Det er det kineserne nå skal forsøke å finne ut inn mot de olympiske vinterlekene på hjemmebane. Det ambisiøse prosjektet er godt i gang, blant annet med norsk kompetanse og hjelp.

Der kineserne har plukket ut eksempelvis nederlandske trenere i skøytesporten, har de brukt samme argument for å hente inn norske trenere i skiøvelsene langrenn, skiskyting, hopp og kombinert: De leier inn trenere fra de beste nasjonene fra hver enkelt idrett.

Med norsk hjelp kan det ambisiøse målet være mulig. Snart kan Norge plutselig måtte bryne seg på en helt ny verdensstormakt i skitoppen. Men hvor realistisk er det egentlig at Kina kan bli best i verden med ski under beina?

- De gir opp skolegangen og satser alt. De kinesiske utøverne bor på samling i 11 måneder og har lite kontakt med familien, så det innebærer en stor belastning. De verver seg omtrent til dette prosjektet. Det er spesielt, sier Kinas nye landslagstrener i skiskyting, Håkon Johansen, til Dagbladet.

- Målet er å bli best. Talentene er her. De er sterke fysisk og har stor treningsiver. Det er ingen nasjoner som har klart å gå fra ingenting til å bli best i løpet av fem år. Kineserne lurer selv på om det er mulig. Det blir veldig spennende å se.

Stiller aldri spørsmål

Den tidligere norske juniorlandslagsløperen i langrenn er trener for Kinas skiskytterlandslag og har vært i nasjonen med 1,4 milliarder innbyggere i drøye to uker.

Fram til OL i 2022 skal han forsøke å gjøre Kina til verdens beste skiskytternasjon, på samme måte som at Bjørn Kristiansen skal gjøre en tilsvarende forvandling med langrennsløperne.

- Styrken til Kina er nok disiplin. Om det er monotont og kjedelig spiller ingen rolle. De gjør alt du sier uten å klage eller stille spørsmål, sier Kristiansen til Dagbladet.

- Den største endringen som vi gjør i treningen nå, er å fokusere mer på styrke. En hvilken som helst langrennsløper på «nivå to» i Norge er nok sterkere enn det de kinesiske utøverne er. Det gjenspeiles også i teknikken deres. Da opplever man en kropp som ikke klarer å holde gode linjer i gjennomføring av skibevegelsene, forklarer han.

Vil bli best i alt

På skiskytterlandslaget er 16 utøvere tatt ut, men kineserne har stadig flere å ta av i et voksende miljø – hvor de faktisk har hatt noen enere tidligere. Blant annet var Chunli Wang i verdenstoppen i skiskyting på kvinnesiden for rundt ti år siden.

Å hevde seg mot de beste europeerne og amerikanerne er derfor ikke helt fjernt for kineserne. Nå intensiverer Kina satsingen utallige hakk. Ambisjonene er skyhøye. Potensialet er enormt.

- Jeg tror det første steget er riktig, altså å hente kompetanse utenfra. De har sett på medaljestatistikken at Norge topper, selv om vi er et lite land. Det er kineserne imponerte over, og de vil derfor ha skikompetanse fra oss og skøytekompetanse fra Nederland. Det er en god start, mener Håkon Johansen.

- De vil bli best i alt og hadde ikke klart det uten ekstern kompetanse i hvert fall. Det kan jeg si etter å ha vært her i to uker og sett hvordan de trener. Men med rett veiledning er det mulig. Det blir veldig spennende å se. De tenker at de må klare å slå lille Norge, forteller Kinas nye skiskyttertrener.

Har bare to par ski

Han har latt seg imponere over hvor godt trente de kinesiske skiskytterne er og inspireres over at det er flere områder hvor de enkelt kan ta store steg, blant annet på utstyrsiden og når det gjelder det tekniske aspektet.

- Kineserne er på nivå med de norske skiskytterne rent fysisk. Det skimessige er en utfordring. Kina er et lukket land med for lite kunnskap om ski. Det er de vi må gjøre noe med, varsler Johansen.

- De har bare to par ski hver og skjønner ikke viktigheten av å ha gode ski og smøre rett. De mangler kunnskap og har ofte snyltet litt på andre nasjoner i konkurransesammenheng. Her skal vi være en døråpner og lære dem opp. De skjønner ikke helt omfanget av gode ski, så vi må gjenta budskapet. Det fordrer tålmodighet.

Kristiansen ser den samme utfordringen og det samme forbedringspotensialet hos langrennsspesialistene.

- Som Håkon sier er skralt med skiutstyr, så bare der er det mulig å knappe inn relativt mye der. Det er slettes ikke et helt håpløst prosjekt, men det er klart det er kort tid igjen til OL i Beijing, og det er mer enn utøverne som må modnes i det å tenke annerledes.

Enorme treningsmengder

På en 3000-metertest lå mange av de kinesiske skiskytterne lavt på 9-tallet, selv om de ikke hadde trent hardtrening på mange måneder. Det er ikke langt unna nivået til Norges beste langrennsløpere, og Johansen tror de har mye å gå på her med noen enkle justeringer.

Kineserne fokuserer veldig mye på mengdetrening og har de siste årene trent med langt større doser enn de norske skistjernene. Selv ikke Martin Johnsrud Sundby kan vise til like mange treningstimer.

- De trener gjerne fire timer om dager i snitt og skjønner ikke hvorfor Norge og andre nasjoner trener så lite. Vi må øke kunnskapen, trene med mer kvalitet og formidle viktigheten av restitusjon. Det skal bli mer spesifikt og høyere hastighet og kraft på hardøktene, samt litt mindre mengde, forteller Kinas norske skiskyttertrener.

- Disse utøverne trener nå gjerne 3-4 økter hver dag, men med veldig lav intensitet. Ofte vet de ikke hvor lenge de skal trene engang, og de har derfor et så lavt tempo at de kan overleve i tilfelle de må holde på veldig lenge. Slik kan det ikke fortsette.

Høyt forbedringspotensial

Johansen har signert en femårskontrakt med det kinesiske skiskytterlandslaget fram til OL i Beijing.

De kinesiske skiskytterjentene yppet seg i flere renn forrige vinter, men resultatene var svært ujevne.

- Jeg mistenker at mye av det skyldes dårlige ski. Vi kan nok hente det første minuttet på de beste på utstyrsfronten og det neste minuttet på det tekniske. Skytinga er bra. Der er de allerede blant de beste, mener Johansen.

- Det er inspirerende å se at det finnes mye å forbedre og at potensialet er mye større enn de har fått ut. Viljen er her. Vi må bare veilede dem i rett retning med norsk treningskultur. Jeg tror det vil gi resultater.

Kineserne er – som i resten av idrettsverden – svært dedikerte i et håp om å oppfylle målene som er satt inn mot vinter-OL på hjemmebane.

- Det hadde vært verre å klare målet om å bli om det var fotball, løping eller en verdensidrett. Det er ikke så mange som holder på med skiskyting i verden, kanskje 500 på fulltid. Her er alle våre utøvere fulltidssatsene og på samling hele året, forteller Johansen.

- Det virker som det er naturlig for dem. De er supermotiverte og ikke brakkesyke. Det er overraskende. De norske hadde vært lei etter et par uker med dette.

Ensidig trening

Johansen har seks års erfaring fra et universitetslag i USA, før han takket ja til denne utradisjonelle og svært spennende jobben.

41-åringen var tidligere en meget god langrennsløper og var en del av det norske juniorlandslaget på deler av 90-tallet.

Nå skal han altså hjelpe de kinesiske skiskytterne til å bli like gode i langrennsløypa som de er til å skyte. For øyeblikket trener de i 40 grader – rundt og rundt på en friidrettsbane.

- Det blir litt ensidig, siden vi både har løpe- og rulleskiøktene på friidrettsbanen, men disse kineserne ser ikke ut til å bli lei av slik og virker å være supermotiverte, forteller Håkon Johansen.

På nivå med Team Veidekke

Langrennsløperne i Kina trenes av Bjørn Kristiansen. Han synes overgangen har gått fint.

- Livet som kinesisk trener er på mange måter likt det å være trener på samling i Norge, bare at i Kina er de på samling hele tiden, fra slutten av mai – mars, forteller Kristiansen til Dagbladet.

- Overgangen kjennes ikke så voldsom ut, egentlig. Det er en språk- og kulturbarriere her selvfølgelig, men bortsett fra det, får vi til å gjøre de tingene som er viktigst: nemlig å trene. Det som er litt kjedelig å konstantere, er at kinesiske langrennsløpere bevilger seg to måneder treningsfri hver vår, slik at de starter på null igjen på første samling.

Kristiansen sier følgende om nivået til de kinesiske langrennsløperne:

- Nivået til kineserne er rundt nivået til regionslag som Team Veidekke. Langrennslandslaget består i dag av forholdsvis unge utøvere. Bare fire av 19 utøvere er over 25 år. Forhåpentligvis er det mulig å bygge en base, hva angår styrke og utholdenhet, slik at de kan gjøre landet sitt stolt i 2022, men vi har ikke akkurat god tid.

(Dagbladet): For mange er sommeren den beste tiden på året, men en god del av oss sliter med å sove hele natten gjennom. Minst en tiendedel av den norske befolkningen lider av alvorlige og langvarige søvnproblemer.

- Hvis det er fryktelig varmt, kan det være nyttig med aircondition, vifte på soverommet, åpne vinduer eller en kald dusj før sengetid. Generelt sover de fleste bedre om sommeren. Det skyldes jo ikke minst at det er ferietid. Mange klager over mer søvnproblemer i mørketiden, forteller Bjørn Bjorvatn, professor i medisin ved Universitetet i Bergen og lege ved Bergen søvn­senter.

Hverken for sulten eller mett

Kollega Harald Hrubos-Strøm, søvnforsker og lege på Oslo Søvnsenter, mener at det aller beste sommersøvnrådet er å dyrke de gode våkenstundene:

- Forsyn deg med sanseopplevelser fra syn, lukt, smak og hudsanser. Ta med deg disse inn i sommernatten og la følelsen av velbehag trumfe frustrasjon og bekymringer, oppfordrer Hrubos-Strøm.

Han var i vinter aktuell med boka «Sov godt», der du får praktiske øvelser som går på pust, avspenning og tankeendringer. Bjørn Bjorvatn har tidligere skrevet «Bedre søvn – en håndbok for deg som sover dårlig».

Nasjonal kompetansetjeneste: Test om du har søvnproblemer her!

Både professor Bjørn Bjorvatn og ekspertkollega Harald Hrubos-Strøm er særdeles varsomme med å antyde hvilken type mat som er bra eller dårlig for søvnen. Sannsynligvis fordi søvnen er relativt lite påvirket av mat.

- Generelt gjelder rådet om å ikke legge seg sulten eller overmett. Både sult og for mye mat i magen virker aktiverende, opplyser Bjørn Bjorvatn.

Pass på hva du drikker

Søvnforsker Hrubos-Strøm oppfordrer deg til å bruke sansene og leke med nye kombinasjoner av sanseinntrykk nå når ferien gir tid og overskudd – for det finnes fremdeles ikke forskning som gir grunnlag for å anbefale enkeltmatvarer.

Hrubos-Strøm har tidligere slått et lite slag for banan som innsovningsmiddel, fordi den har et relativt høyt nivå av aminosyren tryptofan.

- Dessuten er den såpass lettfordøyelig at den har blitt kveldsfrukten jeg velger hvis jeg føler meg sulten før leggetid, fremholder søvnforskeren.

- Hvilken sammenheng er det mellom hva vi drikker i ferien og hvordan vi sover?

- Koffein forstyrrer søvnen, selvsagt. Og alkohol påvirker søvnen avhengig av dose og hyppighet av inntak. Et glass vin av og til forstyrrer sjeldent, og kan hos noen gi lettere innsovning. Større mengder alkohol forstyrrer søvnen, særlig i siste halvdel av natten. Og alkoholikere sover stort sett alle dårlig, fremholder Bjørn Bjorvatn – og gir følgende oppskrift på hva du bør unngå for ofte i ferien:

- Inntak av alkohol hver dag er ingen god idè for dem som ønsker å sove godt. Selv om sommeren!

Både søvnprofessoren og forskeren anbefaler varsomhet rundt å bruke mobilen eller å være på iPad rett før man skal sove.

- Vi vet at det blå lyset fra elektronikk påvirker døgnrytmen. Det er helt ok å forskyve døgnrytmen i ferien, men planlegg noen dager for å snu den tilbake mot slutten av ferien. Søk heller ikke etter informasjon på mobil eller iPad som tar fokuset bort fra de gode sommersanseopplevelsene, oppfordrer Harald Hrubos-Strøm.

Vil ikke svartmale all bruk av mobil

Kollega Bjørn Bjorvatn legger til:

- Mange studier viser at bruk av elektroniske medier er koblet til dårlig søvn og dårlige søvnvaner. Elektroniske medier kan virke aktiverende, og dermed forstyrre søvnen. Man kan f.eks. få inn en «sur» melding eller lese om fæle nyheter (eksempelvis terror i Nice). Likevel er jeg blant dem som er litt mer forsiktig med å svartmale all bruk av mobil/ipads. Vi vet for lite til å konkludere.

En studie viste at det var sammenheng mellom det å ha søvnproblemer og framtidig bruk av elektroniske medier, men ikke bruk av elektroniske medier og framtidige søvnproblemer. Altså motsatte sammenhenger enn det mange tenker. Husk også at mange leser på sengen for å roe ned, og mener at det hjelper på søvnen. Ergo: noen kan kanskje sove bedre etter å sjekke mobilen, reflekterer professor Bjorvatn, før han raskt legger til:

- Jeg vil ikke anbefale bruk av mobilen/ipad etter sengetid, selv om en studie vi nettopp publiserte viste at flertallet bruker elektroniske medier i sengen etter at de har lagt seg hver eneste dag.