HALDEN (Dagbladet): Hvilket parti ville Jesus stemt? Dét er spørsmålet publikum ved Evangeliesenteret i Østfold stiller seg i dag.
Sylvi Listhaug (Frp), Knut Arild Hareide (KrF) og Martin Kolberg (Ap) er blant dem som møtes til debatt – og frierferd – blant kristenfolket i ettermiddag.
Med lovsang – «Jesus lever» og «Ære være Jesu Kristi» – bønn og bibelvers som oppvarming, er det en Kolberg på offensiven som stuper i strupen på Listhaug.
- Listhaug gjør noe hun ikke burde gjøre: Hun snakker om mennesker som rømmer fra død og fordervelse som om de skulle være et problem for oss, sier Kolberg og henvender seg til publikum:
ALLSANG: Sylvi Listhaug mener det solidariske i asylpolitikken er å hjelpe folk der de er. Foto: Christian Roth Christiansen / Dagbladet Vis mer
- Og er det noe som skulle være et problem for dere, så er det dette. Listhaug snakker på en måte som er stikk i strid med den kristne forståelsen av hvordan man behandler sin neste.
Snakke pent
Ap-nestoren la til at han støtter mye av politikken Listhaug fører, men altså ikke måten Listhaug forfekter politikken på.
- De som kommer hit må integreres, ikke stigmatiseres. Sylvi Listhaug må begynne å snakke pent om asylsøkerne hun gir opphold til, oppsummerer Kolberg.
- Dette er bare gammelt nytt, parerer Listhaug umiddelbart.
- Martin Kolberg hevder å være veldig opptatt av den norske velferdsmodellen. Ja, da bør han være opptatt av hvilke signaler vi sender ut til verden. Jeg forundrer meg over Ap, som vil ha forbud mot lakrispiper, men ikke mot hijab, et plagg som er seksualiserende overfor barn, sier Listhaug.
Solidaritet i praksis
Innvandringsministeren gjentok et budskap hun har kommet med tidligere: At ekte solidaritet handler om å hjelpe i nærområdene.
- For meg handler det om å hjelpe de mange. Solidaritet i praksis er å hjelpe de mange, der de er, ikke de få som vil komme her.
FIKK SAMARBEIDSPASSET PÅSKREVET: KrFs Knut Arild Hareide.
Foto: Christian Roth Christiansen / Dagbladet Vis mer
Nyfrelst Sylvi?
Elefanten i rommet er hvilken side KrF velger å samarbeide med etter valget. Jonas Gahr Støre har gjentatte ganger åpnet døren for et regjeringssamarbeid med KrF.
- Vi ønsker en regjering bestående av sentrum og Høyre. Det er dét vi går til valg på, og så skal velgerne få lov til å si sitt.
- Og jeg må si at Listhaug hørtes nyfrelst ut: Hun sier ja til å hjelpe folk der der, og det høres ut som KrFs bistandspolitikk, fortsetter Hareide til applaus fra publikum.
Listhaug er glassklar på hva hun synes om Aps KrF-flørt.
- Åpner man for Ap, så åpner man for LO. Og LO gikk nettopp inn for boikott av Israel. Derfor er jeg klar på at KrF bør være på borgerlig side, sier statsråden.
Visepresidenten møtte pressen onsdag. Han la til at klubben er i samtaler med 18-åringen om en kontraktsforlengelse.
Den spanske sportsavisen Marca hevdet tirsdag at Real Madrid skal ha fått akseptert et bud på Monacos spissjuvel.
Real Madrid skal ha gått med på å betale i alt 180 millioner euro, tilsvarende 1,68 milliarder kroner for den unge franskmannen. Deler av summen etterbetales dersom Mbappé scorer et visst antall mål for den spanske hovedstadsklubben.
Mbappé presenterte seg for alvor i europeisk fotball sist sesong. Unggutten var meget god da Monaco ble ligamester i Frankrike og spilte seg fram til semifinale i mesterligaen.
18 år gamle Mbappé scoret 15 ligamål for klubben fra fyrstedømmet.
Skulle stortalentet forsvinne til Real Madrid, er han den siste i rekken av spillere som forlater Monaco i sommerens overgangsvindu. Manchester City har sikret seg både forsvarsspilleren Benjamin Mendy og midtbanespilleren Bernardo Silva, mens Tiemoue Bakayoko gikk til Chelsea.
Et barn fra Tromsø omkom i en ulykke på ferie i Mexico tidligere denne uka, bekrefter kommunen.
- Vi er i kontakt med familien til barnet, og gjør så godt vi kan for å ivareta dem og tilby det vi kan av tjenester hvis de ønsker det, sier Mari Enoksen Hult, fungerende administrasjonssjef i Tromsø kommune, til NRK.
Hun legger til at kommunen har iverksatt tiltak og varslet alle de berørte, hvilket vil si ansatte og foreldre til elever ved skolen det omkomne barnet gikk på.
Også Utenriksdepartementet bekrefter overfor kanalen at en norsk statsborger har omkommet på ferie i utlandet.
(Dagbladet): I nord blir det tåke langs kysten, men i indre strøk er Nord-Norge absolutt værvinneren de neste dagene, sier Aslaug Skålevik Valved, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt.
Tordenfare - Et svakt lavtrykk som ligger omkring Shetland beveger seg sakte fra vest. Det har gitt nokså ustabilt vær i Sør-Norge det siste døgnet, sier hun.
Lavtrykket har gitt rolige vindforhold, men også ustabil varm luft. Det er varmt om dagen, noe som gjerne fører til ettermiddagsbyger med tordenfare, noe som er typisk for sommeren. Varm luft og ustabilitet i luften er et typisk sommerfenomen.
- Det vil mange steder være fint vær første del av både dagen i dag og dagen i morgen, mens det så kan komme ettermiddagsbyger og tordenfare. Det vil variere hvor det er tordenfare, forteller Valved.
Varmt og fint, etterfulgt av ettermiddagsbyger og tordenfare dominerer dermed værbildet i Sør-Norge, hele veien opp til Trøndelag.
- Været blir nokså greit tidlig på dagen, så vil regnet komme. Det er typisk med mest byger i indre strøk, sier Valved.
Selv om vi kan forvente litt regn, så er ikke temperaturene i Sør-Norge noe å klage på, som vil ligge på 20–25 grader.
Advarer om tåke De neste par dagene er Nord-Norges indre strøk værvinneren. Men til helgen blir det dårligere vær i Nord-Norge også.
- De holder på finværet litt lenger, men skyene vil ha sitt inntog lørdag, og det vil bli nedbør søndag, sier Valved.
Meteorologen advarer om tåkefare seint på kvelden, natta og i morgentimene i Nord-Norges ytre strøk, som ikke er like heldig med varmegradene.
- Det kan bli opp mot 20 grader i innlandet, men det kan gå helt ned til 8 grader mot kysten hvor det er tåkefare.
Uforutsigbare byger Fra torsdag vil et lavtrykk som ligger sør for Island komme inn mot Sør-Norge. Helgen kan by på litt mer intense byger.
- Folk ser på Yr at det skal bli opphold, men så kommer ettermiddagen og så kan det komme en kraftig regnbyge. Disse bygene er utrolig uforutsigbare, de kan for eksempel treffe i Bergen selv om de egentlig var meldt i Voss, sier Valved.
Hun oppfordrer folk til å ikke kun følge med på sitt eget område på Yr, men også å sjekke i nærområdet.
På torsdag kan det bli litt spredt regn på Østlandet og Vestlandet, og helgens vær vil by på perioder med regn, perioder med opphold og muligens litt sol.
Spesielt tilfelle I ekstremværet natt til mandag ble deler av den idylliske bygda ved Innvikfjorden i Stryn kommune tatt av vannmassene. Både hus, veier og bruer gikk med da to elver som renner gjennom byen, gikk over sine bredder. Flere andre steder i Sør-Norge opplevde også flom.
Meteorolog Valved forsikrer om at dette var et spesielt tilfelle, og at regnbygene som er meldt framover ikke burde skape slikt kaos.
- Dette var en kald kjerne som passerte, det er snakk om en litt annen værsituasjon. Det er ikke ventet så intenst regn. Regnbygene som danner seg nå er vanskelige å plassere, men det vil ikke bli samme situasjonen om de treffer bygda.
FLOM: Store nedbørsmengder fører til flom i Reed i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane og flere andre andre i Sør-Norge. Foto: Runar Sandnes / NTB scanpix Vis mer
Ungdommen som ble knivstukket anmeldte selv forholdet til politiet tirsdag ettermiddag, skriver Adresseavisen.
Fornærmede har vært til kontroll på sykehus og har bare lettere skader, men politiet ser på knivstikkingen som alvorlig ettersom det kunne ha endt langt verre.
- Vi pågrep den mistenkte og han er nå siktet, men løslatt på grunn av sin unge alder, sier etterforskningsleder Eivind Guldahl ved Stjørdal lensmannskontor.
Festet startet mandag kveld på Hellstranda i Stjørdal og det skal ha vært opptil flere hundre ungdommer til stede.
- De involverte ungdommene skal begge være avgangselever fra ungdomsskolen. Ingen ting tyder på at voldsutøvelsen var planlagt, sier Guldahl.
Politiet ønsker kontakt med vitner til hendelsen, spesielt folk som kan ha tatt bilder eller videoer fra strandfesten.
Dermed blir Skagestad utøver nummer 13 i den norske troppen.
Norna-Salhus-utøveren sikret gullet i U23-EM tidligere i måneden med et kast på 61 meter.
VM i London arrangeres fra 4. til 13. august. Diskoskasterne har sin kvalifisering allerede på mesterskapets første dag.
Norges VM-tropp, menn:
Jonathan Quarcoo, Orion (200 m), Karsten Warholm, Dimna (400 m hekk), Filip Ingebrigtsen, Sandnes (1500 m), Jakob Ingebrigtsen, Sandnes (3000 m hinder), Sondre Nordstad Moen, Vidar (5000 m), Martin Roe, FRI (Tikamp), Håvard Haukenes, Norna-Salhus (50 km kappgang), Sven Martin Skagestad, Norna-Salhus (diskos).
Kvinner:
Isabelle Pedersen, BUL (100 m hekk), Amalie Iuel, Tyrving (400 m og 400 m hekk), Hedda Hynne, Strindheim (800 m), Karoline Bjerkeli Grøvdal, Tjalve (1500 m og 5000 m), Sigrid Borge, Osterøy (spyd).
GLASGOW (Dagbladet): Skotske papiraviser dundrer på med den ene sida etter den andre før kampen mellom Celtic og Rosenborg i kveld. Oppgjøret – som er tredje runde i Champions League-kvalifiseringen – er en begivenhet også i Skottland.
Hovedfokuset er skadeproblemene til Celtic. Fra før er det kjent at spissen Leigh Griffiths har karantene. Men også angrepskollega Moussa Dembele og midtstopper Erik Sviatchenko er usikre på grunn av skader.
Nettopp det siste gjør at trener Brendan Rodgers angivelig åpner for å bruke den 19-årige nordmannen Kristoffer Ajer som midtstopper.
HOVEDSAK: Skotske The Sun skriver at Kristoffer Ajer står klar til å steppe inn i storkampen. Vis mer
- Kristoffer Ajer er standby for en sjokkstart i Champions League for å stoppe Rosenborgs farlige mann, Nicklas Bendtner, skriver den skotske utgaven av The Sun i dag. Avisa slår saken stort opp på sistesida – som hovedsak før slaget på Celtic Park. Nyheten blir sitert flere steder i Skottland i dag, blant annet av tungvekteren The Scotsman.
På utlån
Ajer kom til Celtic fra Start i fjor, men ble i siste del av sesongen lånt ut til Kilmarnock. Han er nå tilbake i Celtic og omtales som «rookie» og «kid». Det er fortsatt usikkert hva som skjer kommende sesong. Men skadeproblemene til Celtic gjør at han kan bli kastet innpå i heksegryta på Celtic Park.
- Norske Ajer spilte bare 30 minutter for Celtic forrige sesong, mot Lincoln Red Imps, før han ble lånt ut til Kilmarnock, skriver journalist David Friel, som selv har en fortid i Celtic-systemet.
TV 2-ekspert Jesper Mathisen – som er en god venn av Ajer – sier til Dagbladet at 19-åringen har lagt på seg flere kilo muskler det siste året. Han framstår nå som en kraftpakke i midtforsvaret med sine 196 centimeter.
Dette er tre centimeter høyere enn Nicklas Bendtner, som omtales som «nasty» i skotske aviser og har fått hele den utenomsportslige fortida trukket opp.
Svekket
Til Dagbladet sier Viasat-kommentator Roar Stokke at Celtic vil være betydelig svekket med fraværet av spillere – og spesielt Griffiths og Dembele.
- Griffiths spiller defenitivt ikke. Rekker heller ikke Dembele kampen, har Rosenborg fått en gave fra oven, påpeker Stokke.
HOVEDSAK: Daily Record skriver at Tom Rogic kan bli brukt som spiss i et fravær av Moussa Dembele. Vis mer
- De to er sammen med Scott Sinclair Celtics klart viktigste offensive våpen. Det blir som Barcelona uten Neymar og Suarez. Celtic mister enormt med målfarlighet, hurtighet og bakromstrussel. De to sto for 50 mål og 24 assist i fjor, og var helt avgjørende for suksessen i et ellers godt mannskap.
Viasat-profilen fortsetter:
- Nå er Sinclair den store trusselen. Men det er lettere å stoppe ham uten de to andre. Jeg fryktet et klart tap for Rosenborg i første kamp. Nå kan de få med seg et mye bedre resultat til returkampen.
Villdyr
På en pressekonferanse i går kveld holdt Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen kortene tett til brystet om han vil starte med Bendtner eller Matthías Vilhjálmsson på topp.
Samtidig er det ingen tvil om at det er kamper som dette som kan vekke villdyret i dansken. Celtic Park tar 60 000 tilskuere. På treninga i går kveld så Bendtner ut til å stortrives i de mektige kulissene.
- Jeg gleder meg til å komme tilbake. For de andre spillerne tror jeg det blir en fin opplevelse, sier Bendtner til Rosenborgs nettside, som var de eneste som fikk intervjue dansken i går.
Stengt ute
Det er ventet mellom 50 000 og 60 000 tilskuere i kveld. Skotske aviser fokuserer også på den delen av supporterseksjonen som kaller seg for Green Brigade. Dette er den harde kjerne, som har IRA-sympatier. Under kampen mot Linfield i andre kvalifiserinsgrunde viste de banner som støttet IRA. 900 supportere er derfor stengt ute fra kampen i kvelden.
- Celtic skal ikke være en politisk arena, sa manager Brendan Rodgers på en pressekonferanse i går.
HOVEDSAK: Celtic-manager Brendan Rodgers vil ikke ha politiske budskap på tribunen, melder skotske Daily Mail. Vis mer
- Her skal det bare være fotball. Jeg ble trist over det jeg så sist.
Usikker form
Om Bendtner skriver Scottish Daily Mail:
- Rosenborg stoler på den usikre formen til tidligere Arsenal-spiller Nicklas Bendtner. Han spiller i midten av et tremannsangrep. Han vil alltid være spilleren som ødela sjansen til å bli den nye Zlatan. Dansken har sørget for flere overskrifter for tøvet sitt utenfor banen, enn for sine sjeldne mål.
Avisa skriver videre at Rosenborg har gjort alt for å omtale seg selv som en underdog.
- Hvis du trenger å si at du er underdog for å ta bort presset, er det helt OK, sier Brendan Rodgers.
(Finansavisen): Spreke farger, rosa traktorlogo og stort pågangsmot ble en suksessoppskrift for Peder Børressen og Simen Staalnacke da Stryn-gründerne lanserte sin første kleskolleksjon i 2003. De siste årene har derimot resultatene stupt, men nye kompetente medeiere, oppkjøp og omorganisering skal forhåpentligvis redde Moods of Norway.
Tøffe tider
- Dette er en tøff bransje med hard konkurranse og pressede marginer. Når innkjøpsprisene stiger med 40–60 prosent er det klart at det blir tøffe tak, sier adm. direktør i Moods of Norway, Jan Egil Flo, til Finansavisen.
I takt med oljeprisfall og kronesvekkelse stoppet veksten i 2014 og bunnlinjen skiftet fra grønn til rød. De seneste tre årene har klesvirksomheten, ifølge Finansavisen, tapt 76 millioner kroner før skatt. Jan Egil Flo påpeker at selskapet har varekostnader i amerikanske dollar og at valutaeksponeringen derfor har tvunget Moods of Norway ned i knestående.
Kutter kostnader
- Vi har i tre år forsøkt å kutte kostander og effektivisere driften. Prosessen pågår fremdeles og vi jobber hardt. Vi har et nullbudsjett i 2017, men ser at vi trolig ikke klarer det i år heller, sier Flo til Finansavisen.
På sensommeren i fjor kjøpte Varner-gruppen en fjerdedel av Moods of Norway gjennom en rettet emisjon. Ifølge Finansavisen avslørte transaksjonen at Varner verdsatte selskapet til rundt 80 millioner kroner.
Solid verdifall
Årsrapporten til Varner viser imidlertid at halvparten av gruppens verdier i Moods ble skrevet ned før nyttår. I klartekst innebærer det at Varner verdsetter de samlede verdiene i kleskjeden til 40 millioner kroner. Det tilsvarer et verdifall på 92,5 prosent siden toppvurderingen på 540 millioner i 2013.
Moods-sjefen mener nå at selskapet er i ferd med å posisjonere seg godt for fremtiden. Han presiserer imidlertid at valutaeksponeringen mot dollar vil være avgjørende for videre resultatutviklingen i Moods of Norway.
Derfor er Kolbeinstveits siste innlegg oppklarende. Det forklarer mye om forskjellene på hvordan vi ser på ulikhet.
Kolbeinstveit trekker fram forslag som «på marginen øker ulikheten», men hevder at dette ikke er viktig fordi økte forskjeller ikke er intensjonen bak forslagene. Men hva intensjonen bak Høyres politikk er, i denne debatten, irrelevant når økt ulikhet er konsekvensen. Ulikhet kommer sjelden fra ett enkelt politisk tiltak. Det er summen av mange ting som «på marginen» fører til økt ulikhet. Høyrepartiene har blitt flinkere til å snakke om ulikhet, mye takket være Civitas arbeid de siste årene. Men viljen til å føre en politikk som i sum fører til bedre fordeling, virker å være fullstendig fraværende.
Høyres Heggelund svarer også på mitt innlegg. I motsetning til Kolbeinstveit trekker han fram saker hvor Høyre har stemt for forslag som har redusert ulikheten. Men det skrev jeg jo også i mitt innlegg at Høyre hadde gjort.
Heggelund har selvsagt rett i at samfunn er komplekse, og skal ha honnør for å prøve å trekke debatten over på konkrete forslag for å redusere den økonomiske ulikheten. Men dette er ikke nytt i debatten om ulikhet. SV la for eksempel fram 35 forslag mot ulikhet i forbindelse med behandlingen av revidert statsbudsjett. Høyre stemte mot alle sammen, og ville helst slippe å diskutere dem. Dette inkluderer forslag for økt innsats mot skattekriminalitet, mot å straffe gjentatte brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven strengere, og tiltak for en nasjonal boligplan som kunne sikret at flere hadde hatt råd til bolig. Konkrete forslag for mindre forskjeller.
Jeg er ellers mindre imponert Heggelunds refleksjoner over Høyres rolle i norsk historie. Høyre er, og har vært, partiet for de rikeste i Norge. Det er ikke tilfeldig at partiet har så stor oppslutning på der hvor konsentrasjonen av makt og penger er størst, eller at flere av landets rikeste gir store pengebidrag til Høyres valgkamp. Dette er ikke på grunn av at partiet har vært så opptatt av å redusere de økonomiske ulikhetene.
Heggelund trekker fram arbeid og skole som Høyres tiltak mot økt ulikhet. Jeg tror ikke det er noen uenighet mellom SV og Høyre om at en god skole er viktig. Her er uenigheten om hvordan skape den beste skolen – Høyre tror på kontroll og måling, vi ønsker å gi mer tillit til lærerne og flere lærere per elev. Det er heller ikke noen uenighet om at det er viktig med arbeid.
Heggelunds sterkeste argument er at det må skapes arbeidsplasser for å redusere ulikheten. Det er vi enige i, og det er en av grunnene til at SV for eksempel stemte for redusert selskapsskatt. Men vi må ikke godta økte forskjeller for å skape arbeidsplasser, slik Høyre tror. For Heggelund og Høyre, så skapes det flest arbeidsplasser av at mangemillionærer har mer penger på bok.
En av lærdommene etter finanskrisa er at land med høyt skattenivå, gode velferdsordninger og små forskjeller klarte seg bedre gjennom krisa enn land med lav skatt, færre velferdsordninger og store forskjeller. Rapporter fra både IMF og OECD har dokumentert hvordan land med små forskjeller har større økonomisk vekst enn land med store forskjeller. Små forskjeller er bra for økonomien som helhet og for folk flest.
Arbeid er viktig, men det er fint mulig å se for seg at arbeidsløsheten går ned, mens ulikheten går opp. Mindre ulikhet krever mer enn jobber, det krever omfordeling. Og det krever at man jobber systematisk over tid for å omfordele. Og det er nødvendig å se at penger og makt hører sammen.
Dette er det punktet jeg tok opp som både Kolbeinstveit og Heggelund mer eller mindre elegant hopper over: Økonomiske ulikheter fører til forskjell i makt.
Økonomiske ulikheter er selvforsterkende fordi de gjør at de som har aller mest får mer makt til å forme samfunnet. Dette handler for eksempel om bidrag til tenketanker som Civita eller valgkampen til Høyre. Og det handler om alle de andre små og store måtene dem som har mest penger får mer påvirkning og innflytelse over beslutningene som tas.
Som et apropos, skriver jeg dette innlegget samme dag som utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen sier i Klassekampen at han «tar økt ulikhet med ro». Det er mulig han ikke representerer Høyres offisielle linje her, men dette er vel neppe en helt fremmed holdning på høyresiden. I hvert fall når vi ser på hva de gjør, ikke bare hva de sier.
