(Dagbladet): Adel Mechaal var rasende etter å ha tapt bronseduellen mot Filip Ingebrigtsen på gårsdagens 1500 meter i friidretts-VM i London. Det er ikke første gang det er temperatur mellom spanjolen og den norske løpsfamilien.
På 5000-meteren i EM i fjor tok nemlig Mechaal sølvet da Henrik Ingebrigtsen endte på den samme 4.-plassen som spanjolen måtte ta til takke med i går.
I fjor sommer ble det spekulert i om Mechaal ville miste sølvet og at eldstebror Ingebrigtsen i så fall ville rykke opp til bronse. Ifølge det tyske nettstedet Die Leichtathletik unnlot spanjolen å møte opp til dopingkontroll tre ganger i løpet av et år.
Det ble senere bekreftet da IAAF opprettet disiplinærsak mot 26-åringen. Da sa Henrik Ingebrigtsen til TV 2 at han var svært skeptisk til Mechaal, all den tid det spanske løpsesset brøt meldeplikten tre ganger.
- Hvis han med vilje har brutt meldepliktsreglene, så er det jo mye som tyder på at han har noe å skjule, men han er ikke skyldig før det er bevist, sa løpsesset til kanalen.
Forklarte seg i CAS
Mechaal ble seinere utestengt av det spanske antidopingbyrået for det triple bruddet på meldeplikten fram til desember 2017.
Den 15 måneders utestengelsen ble dernest anket til CAS, hvor spanjolen fikk medhold forrige måned og ble konkurranseklar til VM i London. Det spanske løpsesset fikk aksept på forklaringene han ga til CAS på hvorfor han brøt meldeplikten.
Hovedforklaringene omhandlet en påstått systemsvikt i programmet som utøverne skal bruke til å vise hvor de er. Det gjorde angivelig at Mechaal ikke fikk rapportert at han han droppet å dra til Elgoibar grunnet en skade og at han forlot Font Romey for å konkurrere i Heusden Zolder i stedet, ifølge Marca.
I går var Mechaal tilbake i godt slag og utfordret Filip Ingebrigtsen til siste meter i kampen om VM-bronsen på gårsdagens 1500 meter. Spanjolen forsøkte å snike seg forbi på innsiden, men løp i stedet inn i nordmannen og freste av sinne.
- Bedre enn da dere sa jeg var dopet
Raseriet var både sentrert mot hans norske rival, men også alle dopinganklagene han har fått etter bruddene på meldeplikten. Det har vært et svært tungt år for spanjolen.
- For noen måneder siden visste jeg ikke engang om jeg ville fortsette med friidrett. Jeg ble trist av alle anklagene og behandlingen jeg fikk. Det har vært vanskelig, men i dag viste jeg at jeg er bedre enn i 2016, da alle sa at jeg var dopet. I år har jeg passert 28 dopingkontroller, sa Mechaal til Marca etter gårsdagens 4. plass.
- Det har vært veldig hardt, men mitt miljø har heldigvis støttet meg. Jeg vil fortsatte å jobbe for å prøve å vinne medaljer for Spania. Jeg håper dette vil få folk til å glemme alt snakket som var i fjor. Jeg er ikke en doper. Jeg er fortsatt ung og er motivert for det som venter, forteller 26-åringen.
Droppet protesten
Enda yngre er imidlertid FIlip Ingebrigtsen (24), som hadde sin første sesong uten allergiplager i fjor. Det endte med EM-gull. I går tok han VM-bronse. Potensialet er ekstremt.
- Jeg tror han har litt å gå på, men det er klart at du nærmer deg maksnivået når du er blant verdens beste og er i nærheten av å løpe noe av det raskeste som et menneske har gjort. Samtidig tror vi fortsatt det finnes et uforløst potensial, sier pappa og trener Gjert Ingebrigtsent til Dagbladet mandag morgen.
Om duellen med Filip Ingebrigtsen sier Mechaal:
- Det gjør vondt å miste bronsemedaljen. Jeg hadde en god utvikling i løpet og var på vei oppover, men jeg ble stengt av nordmannen. Det var dumt, og jeg var heller ikke våken da kenyanerne stakk, forteller han.
Mechaal hevdet overfor Dagbladet i går at han la inn protest mot Ingebrigtsens manøver, men valgte å droppe det etter å ha studert videobildene nøyere.
- Etter å ha sett videoen vil de ikke legge inn protest, sa toppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Håvard Tjørhom.
(Dagbladet): «Hans kongelige høyhet prins Henrik ble i går kveld innlagt på Rikshospitalet i København etter smerter i høyre ben.»
Det heter det i en pressemelding som det danske kongehuset har sendt ut.
I midten av juli ble prins Henrik innlagt på Universitetshospitalet i Århus. Den gang fikk han behandling for infeksjon i beinet. Han ble operert i høyre lyske og fikk en utvidelse i høyre bekkenkar.
Gjentatte smerter etter forrige operasjonen skal være bakgrunnen for prinsens andre innleggelse på kort tid.
INFEKSJON: Prins Henrik har blitt sendt til sykehus for andre gang denne sommeren. Bakgrunnen er infeksjon i beinet. Her er avbildet med dronning Margrethe i 2015. Foto: Henning Bagger / Afp / NTB Scanpix Vis mer
«Prinsen blir behandlet medisinsk og det forventes ikke ytterligere kirurgiske inngrep på nåværende tidspunkt. Det er ennå uvisst, hvor lenge prinsen vil være innlagt på Rikshospitalet», står det i pressemeldingen.
Prins Henrik av Danmark er kjent for sine mange skandaleoppslag og har tidligere skapt overskrifter om alt fra øldrikking, sydenturer og kvinnediskriminerende utsagn. Dronning Margrethes ektemann har heller ikke roet seg ned etter at han ble pensjonist.
Han står sjelden ved sin kones side i offentlige sammenhenger – også når det er forventet av ham. Det var intet unntak da danskene i mars ventet statsbesøk av kong Philippe (56) og dronning Mathilde (44) av Belgia.
- Han ser fram til statsbesøket, og vil være til stede, forsikret dronning Margrethe til belgisk tv i forkant.
- Han er en motsetning til Margrethe og resten familien, som jo kan oppfattes som litt stive. Han går sine egne veier. Han har for eksempel dukket opp blant beboerne i Christiania og drukket pils, har han sagt til Dagbladet.
Staveng mener at danskene tilgir ham, selv om han tilsynelatende kan virke litt sær, fordi han er en folkelig figur.
- Han har pondus, og han er jo en sjarmerende og artig fyr. Han er veldig godt likt, selv om han er litt sær. Og det tror jeg danskene tilgir ham for.
Nargis er 16 år og bor på landsbygda i Bangladesh. Hun ble mor som 14-åring, er gift og bor med mannen og svigerfamilien. Nargis’ foreldre hadde ikke lenger råd til å ta vare på henne og ble tvunget til å gifte henne bort. Bangladesh er et av de landene i verden med høyest andel jenter som gifter seg før de blir 15 år, og over halvparten av jentene i landet gifter seg før de blir 18 år.
Når jentene gifter seg, forventes de å føde barn – i Bangladesh skjer ni av ti tenåringsgraviditeter innen ekteskap. Mange av jentene må slutte på skolen for å ta seg av hus og hjem eller for å livnære seg. Nargis arbeider i dag i en klesfabrikk. Selv fikk hun skolegang frem til 8. klasse og hadde en drøm om å bli advokat.
Nargis er en av 12 jenter fra seks land som portretteres i fotoutstillingen #Childmothers under Arendalsuka. Jentene har til felles at de alle har fått barn før de selv fylte 15 år. Utstillingen retter søkelys mot hvordan det å få barn så tidlig påvirker jentenes livssituasjon, helse og framtidsutsikter. Bildene er tatt av den prisvinnende, nederlandske fotografen Pieter ten Hoopen og støttet av Plan International og UNFPA (FNs befolkningsfond).
Det anslås at rundt to millioner jenter hvert år føder barn før de er femten år. Dette innebærer at nærmere 5.500 jenter per dag går fra selv å være barn til å bli foreldre. Tar man med jenter opptil 18 år, så er tallet enda høyere. Jenter i så ung alder er ikke ferdig utviklet, og har stor risiko for komplikasjoner og dødsfall i forbindelse med graviditet og fødsel. I tillegg er jentene «usynlige» i global og nasjonal statistikk – hvor man ofte kun referer til «kvinner i reproduktiv alder» – alderskategorien 15-49 år. Denne usynliggjøringen i statistikken medfører også at de yngste mødrene dermed også blir usynlige når tiltak iverksettes og innsatser utformes.
Verden anerkjenner i stadig større grad viktigheten av å sikre rettighetene til jenter. Det reflekterer de nye bærekraftsmålene. Nå er tiden inne for å bygge mer oppunder og fremme den bevegelsen for jenters rettigheter som har kommet til syne de siste årene. Vi må bli enda mer utålmodige med å skape endring – og sikre at alle barn, både jenter og gutter, får den utdanningen de trenger, blir hørt og får lov til å være barn og ungdom uten å tvinges inn i voksne roller altfor tidlig. Vi må fortsette å vise frem for verden hvordan jenter blir nektet de grunnleggende rettighetene.
For at jenter skal kunne forbedre sitt eget liv er det avgjørende at de får muligheter og selvtillit. Også slik kan jentene bidra til å skape utvikling i videre forstand.
Maya er 16 år og bor i Dolakha i Nepal. Hun er allerede mor og kone. Men Maya har fått hjelp til å komme tilbake til skolen, takket være et tilrettelagt opplegg for jenter mellom 12-18 år. Av de 22 jentene i Mayas gruppe er halvparten gift. Noen er gravide, mens andre er blitt mødre allerede. I slutten av mars i år tok Maya de avsluttende skoleeksamenene. Nå håper hun å fortsette videre til høyere utdanning. Hun vet det vil være vanskeligere som ung og gift jente med barn. Hun bruker også erfaringen sin til å oppmuntre og støtte andre yngre jenter: – Som jente møter du mange hindre, men det er bedre å fokusere på egne mål og få fullført skolegangen, sier Maya.
Hennes historie viser hvordan jenter selv kan endre situasjonen sin, med litt tilrettelegging. Vi må fokusere på den kraften som bor i jenter, i stedet for den vanskelige situasjonen som mange jenter står i. Ved å gi jenter mulighet til å lære, lede og medbestemme, vil de kunne være viktige ressurser for seg og sine familier.
Framskritt skjer i dag så altfor sakte delvis fordi vi mangler data for å spore utvikling. Det finnes ingen pålitelige tall i verden i dag på jenter under 15 år som blir gravide, som må slutte skolen på grunn av ekteskap, graviditet eller seksuell vold. Millioner av jenter er derfor usynlige for verden. Reelle data om jenters situasjon vil gjøre oss i stand til å se hvor fort det går fremover i kampen mot barneekteskap, arbeidet for likestilling i videregående opplæring, avskaffelse av kjønnslemlestelse og å sikre at jenter har samme mulighet til arbeid som gutter.
Derfor har Plan International, i samarbeid med andre ledende organisasjoner innen utviklingsarbeid og privat sektor, etablert et nytt verktøy for datainnsamling og analyse. Slik vil vi kunne overvåke fremdriften i arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Målet med initiativet EqualMeasures2030. org er å koble data og evidense med bevisstgjøring og påvirkningsarbeid for å sikre at beslutningstakere blir ansvarliggjort for å levere på forpliktelsene i FNs bærekraftsmål om å oppnå likestilling for kvinner og jenter.
Vi trenger løsninger som skaper utvikling for alle, og på veien må vi bygge videre på de eksisterende prosjektene – den typen som gav Maya et bedre liv. Målet med Equal Measures 2030 er å kartlegge og gi økt tilgang til kvalitetsdata og kunnskap om unge jenters situasjon, slik som Nargis. På denne måten vil vi kunne synliggjøre jentene, gi dem en stemme og gjennom målrettet innsats bidra til at de får bygget selvtilliten og ferdighetene sine til selv å skape fremskritt og endring. Dette vil ikke bare gi jentene det gjelder et bedre liv, men også sørge for at bærekraftsmålene oppnår reell utvikling.
Tiltalen har hele 61 punkter som blant annet dreier seg om omskjæring av kvinner, bestilling av drapet på mannens ekskone, voldtekt av ei jente under skolealder og to voksne kvinner, samt produksjon av barnepornografi.
Den nå 65 år gamle mannen omtales som våpenhandler i danske medier ettersom han tidligere er dømt for ulovlig våpenhandel i Danmark. Fengselsdommen var grunnen for at han reiste til Sør-Afrika i 2006, skriver Jyllands-Posten.
Her åpnet han en våpenbutikk i Bloemfontein og en annen i nabolandet Lesotho.
Det var 17. september 2015 at sørafrikansk politi fant 21 avskårne klitoriser i fryseren hans. Han hevder selv at det var ekskona som lagret kjønnsdelene i fryseren.
Hun var aktoratets viktigste vitne, og det var hun som anmeldte eksmannen. Men hun ble skutt og drept 20. oktober 2015, en drøy måned etter at dansken ble pågrepet.
Saken er blitt omtalt i medier over hele verden siden den ble kjent for snart to år siden. Grunnen til at det har tatt så lang tid å få saken opp for retten, er ifølge påtalemyndigheten problemer med forsvaret. Mannen har ikke villet ta imot gratis rettshjelp, og han hadde problemer med å betale sin private advokat.
(Dagbladet): FN slo tidligere i år alarm om at verden sto overfor den største humanitære krisen siden 1945 – men nordmenn er tilsynelatende ikke veldig innstilt på å ta i mot flere flyktninger.
Det viser en måling Ipsos MMI har utført for Dagbladet.
Der går det fram at 39 prosent mener Norge må ta i mot færre flyktninger i år enn i fjor, til tross for at ankomstene da var på sitt laveste på 20 år.
- Har skjønt alvoret
31 prosent av de spurte mener vi bør ta i mot cirka like mange som i fjor, mens bare 22 prosent – to av ti spurte – mener vi bør ta i mot flere enn i fjor.
- Folk flest har skjønt alvoret. Vi har ført en streng og tydelig retorikk og politikk. Det når frem, og har ført til at vi tar imot færre enn Danmark og Sverige, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).
Hun mener det viser at Frps er i takt med folket, som ønsker seg en streng innvandringspolitikk.
- Dette viser at Frp er det eneste partiet som representerer folk flest i disse sakene. Mens Arbeiderpartiet vil føre en politikk og sende signaler som medfører flere asylsøkere, er det vi som har kontroll med grensene og som vil ha lavest mulig asyltilstrømming til Norge, sier Listhaug.
Bekymringsfullt
Målingen er tatt opp samme sommer som Italia har bønnfalt de andre europeiske landene om mer hjelp i flyktningdugnaden.
Så langt i år har det kommer i underkant av 100 000 mennesker til landet, men både Listhaug og Ap-leder Jonas Gahr Støre har avvist at Norge bør ta i mot noen ekstra asylkvote for å avhjelpe.
SV, KrF og Rødt har tatt til orde for det motsatte.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes har i den forbindelse foreslått at Norge skal ta i mot 20 000 ekstra overføringsflyktninger fra Italia og Hellas.
- Rødt kan fort være et parti som havner på vippen for en Arbeiderparti-regjering. De ønsker 20.000 flyktninger i året og åpne grenser. Dette er farlige signaler som kan få store konsekvenser om Ap kommer til makten, sier Listhaug.
Paradoksalt
Rødt-leder Bjørnar Moxnes slår tilbake mot Listhaug – og mener det er paradoksalt at Frp lar det være «fri flyt» av «mafia» fra Øst-Europa over grensene, mens partiet tvangsreturnerer barn til land med krig.
Han synes ikke målinga er nedslående – og tror den ikke viser hele bildet av folkets holdning til flyktninger og asylsøkere.
- Når folk får flyktninger til sin kommune, så ser vi jo at lokalsamfunnet stiller opp og at de også slår ring om flyktningene de gangene myndighetene prøver å tvangsutsende dem igjen, så vi vet at det finnes en sterk solidaritet blant nordmenn. Når folk blir spurt om et abstrakt tall blir det nok noe litt annet, men jeg er sikker på at folk vil stille opp likevel hvis vi tar i mot flere enn det rekordlave antallet i fjor, sier Moxnes til Dagbladet.
MOLDE (Dagbladet): I mars forlot Vegard Forren Rosenborgs treningsleir på Marbella uten forvarsel, og en overrasket RBK-trener Kåre Ingebrigtsen var klar på at midtstopperen ikke lenger var aktuell for klubben.
Det samme var Molde-trener Ole Gunnar Solskjær tydelig på da Forren kom slukøret hjem etter et mislykket opphold i Brighton og ytret at han ønsket å gjøre comeback i Molde-trøya.
- Er det noe vi har, så er det midtstoppere. Han blir ikke Molde-spiller, hevdet Ole Gunnar Solskjær til Dagbladet 1. juni.
Budskapet var klokkeklart.
Solskjærs begrunnelse
27. juli signerte Vegard Forren likevel for Molde Fotballklubb, og lørdag gjorde han comeback for romsdalsklubben i derbyet mot Rosenborg.
Til Dagbladet forklarer Solskjær nå hvorfor han ombestemte seg.
- Situasjonen vår har forandret seg litt for oss og ikke minst for ham. Jeg elsker Vegard som type. Han måtte bare innse hva som kreves for å bli en god fotballspiller. Han banket på døra, firet på egne krav, og vi satte krav til ham, forklarer Solskjær til Dagbladet.
- Vegard har vært i en Premier League-klubb og trent bra der, men bare spilt reservelagskamper. Men Vegard har trent bra nå og kommer til å bli viktig for oss i høst, tror den tidligere Manchester United-spissen.
Kalte Forren inn på teppet
På Dagbladets spørsmål om det er mentaliteten som har vært problemet, nikker Solskjær anerkjennende.
- Ja, det går på innstilling og holdning. Alle vet at Vegard har vært en glad gutt, men ikke blant de beste på trening. Nå skjønner han at han må trene veldig bra, og det gjør han, sier Molde-treneren.
- Har du hatt mange samtaler med Vegard om dette?
- Ja, vi har hatt mange samtaler. Det blir mellom oss hva innholdet er, men det handler om å forstå hva som må til. Vegard har mange år igjen i karrieren sin og kan utrette mye framover.
Hylles av Solskjær
Solskjær er svært fornøyd meg grepene som Forren har gjort i sommer.
- Vegard har aldri vært så god på trening før, og det tyder på at vi har mye bra i vente, sier 44-åringen.
- Men neppe så mye at han prøver seg i utlandet igjen enda en gang?
- Det tror jeg ikke, men du vet jo aldri, svarer Solskjær og smiler.
Ingebrigtsen tilgir Forren
Til Dagbladet sier Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen at han ikke har noe imot Forren, selv om han forsvant uanmeldt fra RBKs treningsleir og i stedet signerte for Brighton.
Da var Ingebrigtsen klar på at Forren aldri kommer til å bli Rosenborg-spiller. Nå skryter han av Moldes nysignering.
- Vegard er en fantastisk bra fotballspiller og en profil i norsk fotball. Jeg er glad for at han er tilbake og spiller fotball igjen. Det unner jeg ham, sier Ingebrigtsen til Dagbladet.
- Forstår du valget han gjorde?
- En fotballspiller har én karriere. Jeg respekterer valget. Han måtte tenke på seg selv. Det er ikke noe hard feelings. Jeg har stor respekt for Vegard Forren. Jeg har forståelse for det. Det var hans valg, konkluderer Rosenborg-treneren.
Bolt skulle løpe Jamaica inn til VM-gull på 4 x 100 meter i sitt siste løp i karrieren, men etter kun noen meter gikk han i bakken med det som trolig var en strekk i hamstringen.
På søndagens pressekonferanse pratet han både om fortiden og fremtiden etter mesterskapet som ga en bronse på 100 meter.
- Det har vært noen tøffe dager, innrømte 30-åringen.
- Jeg har alltid prøvd å gjøre mitt beste og levere et godt show. Det er trist å forlate sporten nå, sa han og la til at han ikke tror mesterskapet i London vil endre det han har gjort for sporten.
Bolt håpet å sikre sitt tolvte VM-gull lørdag, men blir stående med «bare» elleve. Likevel beholder han stempelet som den kanskje største utøveren i friidrettshistorien.
Muhammad Ali
Presidenten i Det internasjonale friidrettsforbundet (IIAF), Sebastian Coe, har tidligere sammenlignet Bolt med den avdøde bokselegenden Muhammad Ali.
- Han er tidenes beste sprinter. Usain Bolt er et geni. Jeg kommer ikke på noen andre enn Muhammad Ali som har hatt en så stor innflytelse i sin idrett, sa Coe før VM i London.
- Jeg husker at noen sa til meg etter at jeg tapte på 100 meter: «Usain, slapp av, Muhammad Ali tapte sin siste kamp også», sa Bolt søndag kveld.
- Jeg har bevist for meg selv gang på gang, år ut og år inn, sa han.
Slappe av
- Jeg ser fram til å være fri. Det er spennende. Jeg er glad. Livet mitt har handlet om friidrett siden jeg var ti år. Det er alt jeg kan. Jeg trenger å ha det moro og slappe av litt, sa Bolt om tiden som kommer.
Sprinteren sitter igjen med åtte OL-gull og elleve VM-gull siden han havnet på sisteplass i 200-meterfinalen i Helsinki-VM i 2005. I tillegg har han verdensrekorden på 100 meter (9,58) og på 200 meter (19,19).
Bolt insisterte på at han ikke blir å se i et comeback.
- Nei! Jeg har sett for mange mennesker returnere til sporten og gjøre skam på seg selv, sa han med et glimt i øyet.
VASSENDEN (Dagbladet): De er bare åtte personer som dribler, roper og scorer på kunstgressmatta på Øyaflata i Vassenden denne sommerdagen. For bare rundt et år siden kunne Jølster Old Boys spille sjuer-fotball der, med fjorten mann på banen.
Vassenden, 20170614. Jølster mottak stenges.
Jølster Old Boys trener. Når mottaket legges ned får de problemer med fullt lag.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Så kom telefonen fra UDI om at asylmottaket i bygda skulle legges ned i løpet av sommeren. Nå er halve laget sendt ut av bygda.
- I dag er det bare Dave som er her, og han drar visst snart han også, sier lagleder Morten Årseth, og skuer utover kunstgressmatta.
«Dave» trikser ballen som en afrikansk Maradona blant vårbleke jølstringer.
FÆRRE ENN FØR. Når mottaket legges ned får Jølster Old Boys trøbbel. På bildet er (f.v) Markvard Årset, Morten Årset, Nils Paulen, Jon Eirik Tveit, Roy Svalheim, asylsøkeren Dave, og Runar Sundal. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
- In english, please? Yes, I have one week left before I go, bekrefter asylsøkeren.
Bare i år har UDI lagt ned eller varslet nedleggelse av 44 asylmottakmottak over hele landet med unntak av Oslo og Akershus. 19 av dem har forsvunnet fra kommuner under 5000 innbyggere.
Det gjør at for eksempel Finnmark fylke blir stående igjen uten et eneste asylmottak.
Det kommer så få asylsøkere til Norge nå at det ikke lenger er behov for dem.
Men med asylmottakene forsvinner også kunder fra allerede pressede lokale butikker, og viktige arbeidsplasser i samfunn som har for få.
HERSKAPELIG: Asylmottaket i Vassenden i Jølster er bygd i sveitserstil, og har tidligere blitt benyttet som hotell.
Det har skapt protester flere steder i distrikts-Norge.
I Jølster mister ti personer jobben som følge av nedleggelsen, og over 100 «innbyggere» forsvinner nærmest over natta. Noen av dem har bodd der siden mottaket ble opprettet i 2010.
TOMME ROM: Mottaksleder Grethe Apelseth jobber for Norsk Folkehjelp. Hun synes det verste med nedleggelsen er tanken på alle dem som aldri kommer seg til Norge. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
- Det er jo kjipt for oss som mister jobben vår for det er ikke akkurat enkelt å finne seg jobb for tida, men det vi virkelig tenker på når vi låser dørene til tømte rom, er alle dem som står på Europas yttergrenser og trenger vår hjelp, sier mottaksleder Grethe Apelseth.
Hun fikk en opprivende start på dagen da en buss kom for å hente asylsøkere som har bodd på mottaket i seks år.
Mange av dem er blitt venner og hjelpere i drifta av mottaket. Nå skal de flyttes til et asylmottak i Sogndal halvannen time unna.
Jølster-ordfører Oddmund Klakegg (Sp) er kritisk til avgjørelsen.
DUGNAD: Beboere og ansatte samarbeider om å rydde opp mottaket før nedleggelse. Her er aktivitetsansvarlig Melki Ahmed (til høyre) og mottaksansatte Zerai Barki sammen med beboeren Sala (til venstre) som har fått opphold i Norge. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
- Jeg skjønner at UDI er nødt til å regulere kapasiteten etter behovet, men er kritisk til nedbygging av beredskapen. Plutselig kan en litt sur Erdogan sørge for at en ny flyktningstrøm kommer oppover til oss fra Tyrkia, og da er jeg redd for at det sitter lenger inne for mange kommuner å hive seg rundt igjen en tur til, sier Jølster-ordføreren.
- Kommer lag på lag
Kommunen har mistet rundt 50 offentlige arbeidsplasser bare siden 2015, og kan ifølge ordføreren regne med å miste rundt førti til når de danner ny kommune med naboene Førde, Gaular og Naustdal fra 2020.
Lensmannskontoret er nettopp besluttet nedlagt. På toppen kommer nå nedleggelse av kommunens største asylmottak.
BEKYMRET: Ordfører Oddmund Klakegg tror ikke kommunene stiller opp like enkelt neste gang staten har behov. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
- Omfanget blir ganske stort når man bare legger ting i hop. Jeg er kritisk til at regjeringa vil utradere de vellykkede små lokalsamfunnene fordi de er for små, og tror ikke det er en lur strategi på sikt, sier ordføreren.
Bratte vestlandsfjell speiler seg i det bregrønne Jølstravatnet, og smalner inn til Jølstraelva i tettstedet Vassenden, hvor asylmottaket ligger.
Gikk i fakkeltog
SIGNALBYGG: Sveitservillaen som til nå har huset grendas asylsøkere er et skue, der det ligger kloss inntil Jølstravatnets bredder. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
I Grong kommune 700 mil lenger nord er det lakseelva Namsen som sildrer forbi.
Her gikk bygdefolket i fakkeltog da de i januar fikk beskjeden om at asylmottaket i bygda legges ned etter tjue års drift.
Nedleggelsen får store ringvirkninger for det lille lokalsamfunnet med drøyt 3000 innbyggere.
- Det er nok ikke mange plasser hvor folket har gått i fakkeltog for å bevare asylmottaket, men det gjorde vi i Grong, sier Grong-ordfører Skjalg Åkerøy (Ap).
Han liker ikke begrunnelsen han har fått fra UDI.
- Dette handler om en ting: Økonomi. Det vi er bekymret for, er hva som skjer med kompetansen vi har bygd opp over mange år, og også den nasjonale beredskapen. Neste gang asylstrømmen øker, er det ikke sikkert vi er like enkle å be, sier Ap-ordføreren dystert.
Han skjønner at UDI vil spare penger, men understreker at økonomi ikke er det eneste som bør bestemme hvor i landet det skal være asylmottak.
- Hvorfor kutter ikke UDI ut noen av mottakene de har med ettårsavtaler, i stedet for å kutte i et mottak som har drevet og fungert godt i nesten tjue år?, spør han.
I tillegg til at næringslivet får problemer, må åtte mottaksansatte finne seg nye jobber.
DEMONSTRERTE: I Grong gikk innbyggerne i fakkeltog for å beholde mottaket sitt denne vinteren. Bønnen ble ikke hørt av UDI. Foto: Skjalg Aakerøy. Vis mer
Kommunen mister også vertskommunetilskuddet – og kommunale satsinger på for eksempel voksenopplæring og skole til flyktninger må skaleres ned.
Forklares med lave ankomster
UDI sier det er en helhetsvurdering som ligger bak nedleggelsen av mottak – og at de har lagt ned mottak i både sentrale og mindre sentrale strøk.
Kommunalpolitisk talsmann Helga Pedersen i Arbeiderpartiet tror likevel at flere asylmottak på småplasser som Grong og Jølster ville vært reddet hvis Norge hadde hatt rødgrønt styre.
Hun beskylder regjeringen for å dytte ansvaret for de vanskelige avgjørelsene på UDI, mens det egentlig bør være politiske prioriteringer.
Oslo 20140325.
Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen under Arbeiderpartiets landsstyremøte i Oslo tirsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
- Jeg mener det er veldig betenkelig at man legger ned mottak som har vært drevet i lang, lang tid, og som er blitt hjørnesteinsbedrifter i kommunene det gjelder, som for eksempel både Grong og mottaket i Vadsø som nå legges ned er eksempler på, sier Pedersen.
- Ville mottaksnedleggelser under en rødgrønn regjering tatt mer hensyn til lokalsamfunnene?
- Ja. Jeg er helt sikker på at vi ville ført den samme politikken i regjering som vi gjør i opposisjon, og da er to ting viktig: Å ha en god dialog med kommunene enten du oppretter eller legger ned mottak, og å faktisk gjøre politiske prioriteringer utover det som handler om pris, slik regjeringen nå gjemmer seg bak, sier Pedersen.
- Viktigere enn distriktspolitikk
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) forsvarer mottaksnedleggelsene med at andre ting har vært viktigere for regjeringen enn distriktspolitikk.
05.05.2017, Gardemoen
Sylvi Listhaug har med mannen, Espen Espeset og det nye barnet på Frp´s landsmøte.
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer
- Jeg mener vi skal bruke pengene best mulig for å hjelpe flest mulig i nærområder til krig og konflikt. Dette er viktigere enn distriktspolitikk, selv om jeg forstår det er vanskelig for kommuner som har gjort seg avhengig av å drive mottak, sier statsråden.
Hun tar ikke til seg kritikken fra Ap, og svarer følgende til Aps påstand om at de mest distriktsfiendtlige nedleggelsene ville vært unngått hvis Ap var i regjering.
- Jeg er sikker på at Helga Pedersen har rett i at behovet for mottaksplasser vil være større med dem ved makten fordi det vil komme flere asylsøkere dersom eventyrblandingen AP, SP, SV, MDG og SV skal styre landet.
Nesten fire timer etter at VM-bronsen var sikret i et høydramatisk 1500-meterløp der det lenge var trusler om protester, kom Filip ned trappa til kjellerlokalet på Grange Tower Bridge Hotell et par steinkast fra Themsen i City of London.
Der ventet en haug med kjente, blant annet mamma Tone, fem søsken og forloveden Astrid Mangen Cederkvist.
Storebror Henrik (27) passet på så han fikk lillebror William (2) opp på skuldrene med gang han entret lokalet.
Rått
- Helt rått! I dag er vi utrolig stolt! konstaterte friidrettspresident Ketil Tømmernes før han forærte champagneflasken til Filip, som etter litt klabb og babb fikk åpnet den så spruten føyk.
Det var tydelig at 24-åringen koste seg blant sine egne.
- Dritkult! Det er herlig å feire med så mange kjente, nær familie, venner og alt, sa Filip.
FAMILIE: Filip Ingebrigtsen blir tatt imot av brødrene Henrik og William under en mottakelse på utøverhotellet natt til mandag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Ifølge sikre kilder var det en gjeng på hele 28 stykker som kom ens ærend for å støtte Filip i de siste VM-dagene.
- Ja, og jeg hadde litt press på meg. Hele gjengen hadde bestilt for hele helga, og de var en støtte i både forsøk og semifinale. Jeg hadde et press for å komme meg videre, for hvis ikke hadde de ikke fått noe valuta for pengene. Det var deilig å innfri, og det er hyggelig å få hilse på familien. Jeg har fått hilst på dem innimellom, men det er kult å ha dem her på tribunen.
Offer?
- Du har vært veldig mye borte fra dem, blant annet seks uker i St. Moritz? Hvilket offer er det å være borte så lenge fra dem?
- Det er det som skal til for å bli god. Vi bruker høydetrening gjennom hele året, og det er en del av vår treningsfilosofi. Jeg var heldig å få selskap av forloveden min i ti dager. Det hjelper på litt det.
- Hvor mye betyr familien for deg?
- Den betyr alt. Jeg hadde ikke stått her hvis det ikke hadde vært for dem. Da hadde jeg gitt meg løping for lenge siden. Det å ha Henrik har betydd veldig mye, og uten støtten fra mamma og pappa hadde det ikke vært noen vits i å fortsette. Det hadde ikke vært resultater til det, sa Norges ferskeste medaljevinner i friidrett.
Stolt pappa
Selv pappa Gjert Ingebrigtsen måtte innrømme at han var stolt etter sønnen Filips VM-bronse.
Men han ville ikke være med på å vurdere hvordan prestasjonen skulle plasseres i idrettslig sammenheng.
- Jeg bare gleder meg på ungenes vegne når de gjør det bra. Henrik (Filips storebror) er en mer riktig mann å spørre om når prestasjonen skal evalueres, sa sjubarnspappaen.
Gjert Ingebrigtsen så svært så kontrollert ut bare minutter etter bronsen var sikret, men han innrømmet at han sto, han satt ikke, på tribunen underveis i det spennende 1500-meterløpet.
- Jeg er bare veldig lettet. Rørt det var jeg tidligere. Filip var veldig bestemt da han tettet den luka. Jeg synes at han gjør akkurat det han skal. Hadde han blitt med dem ville det ha vært en litt annen valør på den medaljen.
- Hvor stolt er du nå? Du er ikke bare far, du er også trener?
- Nei, nå er jeg bare far. Trenerbiten er du ferdig med når utøveren er på startstrek.
- Men du har trent en utøver til 1500 meter i VM?
- Ja, og det er jeg stolt av. De har en forventning om at jeg skal levere dem på startstreken i stand til å konkurrere med verdens beste løpere, og det legger et enormt press på meg. Jeg kjenner på det presset. Det er klart at det presset er tøft å leve med over tid. Har du gjort det med én, så skal du gjøre det med én til, og så skal du gjøre det med enda én til. Du skal liksom skape mirakler hele veien, sa Gjert Ingebrigtsen til NTB.
NB: Den nevnte løperbroren Jakob (16) dro hjem fra friidretts-VM tidligere i uken for å forberede seg til et stevne i Polen.
Vi er i ferd med å gå tomme for personnumre i Norge. Like før sommeren kom Finansdepartementet og Skattedirektoratet derfor med sine alternativer til et nytt nummer-system.
Ett av alternativene pekes på som det antatt rimeligste. Problemet er at kostnadsberegningene er usikre, noe både Datatilsynet og Skattedirektoratet selv har pekt på. Å velge det rimeligste viser seg ofte å være det dyreste i lengden.
Én ting er sikkert når de regner på hva systemet vil koste: Regjeringen bør ta høyde for at svært mange i dag beveger seg på tvers av landegrensene i Norden.
Ett av kravene til ny personidentifikator er også at det nye systemet skal sørge for god sameksistens med andre nummerserier. Da er det underlig at Skattedirektoratet ikke henviser til en mulig synkronisering med gjeldende systemer i andre nordiske land.
I dag kreves det midlertidig personnummer for å få tildelt skattekort i Norge og personlig oppmøte på utvalgte skattekontorer, der man må legitimere seg med enten pass, nasjonalt ID-kort eller førerkort og framvise en signert og stemplet utskrift fra Folkeregisteret i hjemlandet – som ikke må være eldre enn tre måneder.
Reiselivsbransjen og dens ansatte er blant dem som særlig sliter på grunn av dagens ordninger. Reseptbehandlingen over landegrensene virker ikke lenger på grunn av at e-resept ikke fungerer utenfor Norge.
Det er mange tusen nordiske statsborgere som opplever unødig mye plunder som følge av ikke gjennomtenkte delløsninger.
Nordiske myndigheters behov for personkontroll har med andre ord gjort at det i dag er en omstendelig prosess å flytte mellom de nordiske landene.
Manglende synkronisering mellom systemene for personidentifisering i Norden er tids- og kostnadskrevende for oss som enkeltindivider, og begrenser arbeidskraftmobiliteten mellom landene.
Et felles system for personidentifikasjon vil kunne være rimeligere både å utvikle og drifte. Det vil også komme innbyggerne til gode.
De nordiske landene er både hver for seg og samlet spydspisser innen it-kompetanse. Her har vi muligheten til å demonstrere politikk og kompetanse til det beste for innbyggerne. Men da må det tenkes store tanker, ikke smalt og sektororientert.
