(Dagbladet): Det er halvannen uke siden Marthe fra Oslo gikk ut åpent og fortalte at hun har kort tid igjen å leve. Kreften i leveren vokser, og legene er klare på at Marthe har startet på sin siste reise.
Marthe har rørt en hel nasjon ved å være åpen om sykdommen, men også ved at hun ber folk slutte å bruke uttrykket «tapte kampen mot kreften». Marthe er også opptatt av at folk skal nyte livet og ikke utsette ting.
DONERER TEDDYBJØRNEN: Marthe håper å sørge for at flere kreftavdelinger får teddybjørner takket være hennes donasjon. Foto: Morten Eik Vis mer
Mange bamser
Det siste viser Marthe til det fulle ved å si ja til en stor innsamlingsaksjon i regi av nettstedet spleis.no. Her donerer Marthe bort teddybjørnen sin, som er blitt hennes varemerke helt siden Marthe fikk vite at hun bare har kort tid igjen å leve.
Bildet av Marthe og teddybjørnen liggende i senga på sykehuset har rørt en hel nasjon.
Egen hilsen
Denne teddybjørnen, med en personlig hilsen fra Marthe, doneres nå bort. Håpet er at inntektene skal munne ut i mange teddybjørner til landets kreftavdelinger og barneavdelinger. Hver teddybjørn skal broderes med ordene «Hero-Marthe».
– Det er det som er tanken, sier Marthe som nå har fått lov til å flytte hjem for å ha familie rundt seg den siste tiden.
Marthe har med seg sin forlovede, Lars Petter Pedersen (47), i dette helt ferske prosjektet. Sammen ønsker de å være med på å utgjøre en forskjell, tross den tøffe tiden Marthe og familien står midt i.
(Dagbladet): – Det kan være snakk om mellom 20-30 millimeter og opp mot 40 millimeter nedbør i løpet av 24 timer onsdag, sier Henriette Skaret, vakthavende meteorolog ved StormGeo Weather.
Det vil si at det, samme dag som Øyafestivalen braker løs, kan komme store nedbørsmengder i hovedstaden
Ifølge Skaret kan det lønne seg for festivalpublikummet å trekke i støvler og regnfrakk.
- Det kan se ut som om det blir kraftig regn. Det er ganske mye regn til å være sommer. Det vil nok være ganske vått, sier hun.
Ifølge meteorologen kommer regnet som følge av et lavtrykk over Østlandet. Regn blir det uansett for festivalpublikummet på Øya, men nøyaktig hvor de aller største mengdene kommer, er ifølge værprognosene usikkert.
VÅTT: Slik så det ut da det regnet på Øya-festivalen i fjor. Foto: Christian Roth Christensen. Vis mer
Mye vann
Hvis man i verste fall skulle få 40 millimeter nedbør i løpet onsdagen, er det snakk om mye vann fra himmelen. I august i fjor var en nedbørsmengde på 26,1 millimeter det meste som kom på et døgn.
Ser man på hva som er vanlig gjennomsnittsmengde med regn i august i Oslo, er det en risiko for at det blir nedbørsrekord.
- Normalen er 89 millimeter nedbør hele august måned, sier Skaret.
Så langt i år har 10. juni vært dagen med mest nedbør i Oslo, med 29,6 millimeter.
I forbindelse med nedbøren vil det også bli litt kaldere, ifølge Skaret.
- Vinden som kommer fra nordøst kan gjøre det litt surere. Temperaturene vil ligge på litt over 15 grader. Makstemperaturene blir på mellom 16 og 17 grader gjennom dagen, sier Skaret.
Lar seg ikke skremme
De uvanlig store nedbørsmengdene som ventes, skremmer ikke arrangøren.
- Det viktigste er at folk kler seg etter forholdene og ikke tar med paraply, sier PR-sjef Jonas Prangerød i Øyafestivalen.
Eventuelle paraplyer må nemlig legges igjen ved inngangen.
Prangerød tror ikke regnet onsdag vil skape tekniske problemer.
- Så lenge vi unngår ekstrem vind, er det først og fremst publikum som vil merke at det blir vått og glatt noen steder.
Bare en gang har Øyafestivalen vært nødt til å ta en pause i programmet på grunn av været. Det var da det kom en kraftig haglskur i 2001.
Torsdag er det ventet sol og stigende temperaturer som skal bikke litt over 20 grader. Ifølge Skaret blir det forholdsvis lettskyet.
Fredag igjen kan det bli enkelte regnbyger, mens værprognosene for lørdag fortsatt er usikre.
(Dagbladet): Skru tiden nesten åtte år tilbake. Datoen er 6. desember 2008. Tora Berger og Magdalena Neuner ser ut til å gjøre opp om seieren i en stjerneduell på sprinten i Östersund etter ti av ti treff for begge profilene.
Så kommer kinesiske Chunli Wang som et lyn, både på standplass og i løypa og vinner en historisk verdenscupseier for Kina – 1,4 sekunder foran Berger og ytterligere tre sekunder foran Neuner.
Den daværende 25-åringen leverte flere gode resultater denne sesongen, sammen med et kinesisk lag som bare ble bedre og bedre. Kollektivet gjorde hvert enkelt individ sterkere. En ny skiskyttergigant var på vei opp.
Senere denne 2008/09-sesongen tok kineserne steget opp på pallen – samlet som et lag i en verdenscupstafett med Xianying Liu, Xue Dong, Chaoqing Song og nevnte Chunli Wang som de fire utvalgte.
3.-plassen i Rupholding i januar 2009 ble dernest forbedret til 2. plass i prøve-OL i Vancouver en måned senere. Plutselig hadde Kina et av verdens beste skiskytterlandslag på kvinnesiden.
Mysteriet
Når Kina nå – som Dagbladet skrev tidligere i vår og sommer – starter et gigantisk prosjekt fram mot OL i Beijing i 2022 helt på scratch, er det betimelig å spørre:
Hva skjedde med Chunli Wang og resten av det kinesiske skiskytterlandslaget som var i den ypperste verdenseliten fram til rundt OL i Vancouver?
Hvor ble det av den kinesiske jenta – som i dag er blitt 34 år – etter at hun slo Berger og Neuner og ga et berettiget håp om en kinesisk storhetstid på skiskytterarenaen?
Til Dagbladet sier Tora Berger at hun ikke aner hvor hennes kinesiske rivaler ble av.
- Jeg husker at kineserne var spesielt gode i motbakker, men svake nedover. Jeg husker dem som et friskt pust med godt samhold og store idrettsglede og at Wang slo meg med noen tideler i en seiersduell, forteller Tora Berger.
DUELL: Her følger Kinas Chunli Wang like bak Tora Berger i et verdenscuprenn i Östersund. Foto: Anders Wiklund / SCANPIX Vis mer
- Dessverre forsvant resten av gjengen plutselig. Jeg vet rett og slett ikke hvorfor og hva som gikk galt. Hva skjedde egentlig med Chunli Wang og co.? spør skiskytterlegenden.
Har prøvd å spørre
Spørsmålet henger i lufta.
Håkon Loe Johansen – nordmannen som er nyansatt trener for det kinesiske skiskytterlandslaget – har lurt på det samme.
- Jeg vet ikke hva som skjedde med denne gjengen. Jeg har prøvd å spørre, men jeg har ikke fått noen gode svar, sier Johansen til Dagbladet.
Tora Berger er spent på om den nye kinesiske storsatsingen vil gi resultater fram mot Beijing-OL – og om en eventuell storhetstid vil vare lengre enn den forrige.
- Vi får håpe de klarer å komme tilbake med nye gode skiskyttere. Det hadde vært veldig moro for sporten, sier hun.
Forklaringen
Abraham Wang, president i SWIX China, gir imidlertid Dagbladet følgende forklaring på mysteriet om hva som gikk galt for Chunli Wang og lagvenninnene:
- Det som skjedde var at de fikk ikke lov til å konkurrere internasjonalt lenger. Visumreglene ble strammet inn. Det ble mer komplisert å få pass, så da ble resultatet at de sluttet å konkurrere i verdenscupen, opplyser Wang til Dagbladet.
Chunli Wang fortsatte imidlertid å konkurrere i renn i Asia, i det som blir kalt Asian Games. Hun tok blant annet gull i Astana i 2011, men i et selskap som er på et helt annet nivå enn i verdenscupen og i de virkelig store mesterskapene.
- Dessverre ble det sånn. Nå har Chunli Wang lagt opp, men har fortsatt å jobbe for militæret som en videreføring av samarbeidet med skiskytterlandslaget, forklarer Wang.
90-dagersregelen
Kinas norske skiskytterlandslagstrener Håkon Johansen håper han unngår samme problemstilling som felte Wang og co. ved forrige kinesiske storhetstid.
- Det var visst visumproblemer som ødela for den forrige gode generasjonen. Dette er et militærlandslag som bare kan være 90 dager i Europa, men det skal ikke være noe problem med visum for oss, utenom 90-dagersregelen, sier Johansen.
- Hvilke konsekvenser får den regelen for dere?
- Det betyr at vi må nøye oss med å være i Europa i den viktigste konkurransesesongen. Vi må eksempelvis vi være i Vancouver i pre-season i stedet for i Europa, som kanskje ville vært det naturlig førstevalget om ikke denne regelen eksisterte.
- Vil du vurdere å bruke Wangs kompetanse på landslaget?
- Jeg har ikke spurt ennå, men det kan være aktuelt, svarer han.
Verver seg
Johansen er imponert over hvor dedikerte de kinesiske skiskytterne er på veien mot å realisere drømmen om OL-gull på hjemmebane i Beijing i 2022.
- De gir opp skolegangen og satser alt. De kinesiske utøverne bor på samling i 11 måneder og har lite kontakt med familien, så det innebærer en stor belastning. De verver seg omtrent til dette prosjektet. Det er spesielt, sier Johansen.
- Målet er å bli best. Talentene er her. De er sterke fysisk og har stor treningsiver. Det er ingen nasjoner som har klart å gå fra ingenting til å bli best i løpet av fem år. Kineserne lurer selv på om det er mulig. Det blir veldig spennende å se.
På skiskytterlandslaget er 16 utøvere tatt ut, men kineserne har stadig flere å ta av i et voksende miljø – hvor de altså har hatt noen enere tidligere.
Norsk inspirasjon
Å hevde seg mot de beste europeerne og amerikanerne er derfor ikke helt fjernt for kineserne. Nå intensiverer Kina satsingen utallige hakk. Ambisjonene er skyhøye. Potensialet er enormt.
- Jeg tror det første steget er riktig, altså å hente kompetanse utenfra. De har sett på medaljestatistikken at Norge topper, selv om vi er et lite land. Det er kineserne imponerte over, og de vil derfor ha skikompetanse fra oss og skøytekompetanse fra Nederland. Det er en god start, mener Håkon Johansen.
- De vil bli best i alt og hadde ikke klart det uten ekstern kompetanse i hvert fall. Det kan jeg si etter å ha vært her i to uker og sett hvordan de trener. Men med rett veiledning er det mulig. Det blir veldig spennende å se. De tenker at de må klare å slå lille Norge, forteller Kinas nye skiskyttertreneren.
Høyt fysisk nivå
Han har latt seg imponere over hvor godt trente de kinesiske skiskytterne er og inspireres over at det er flere områder hvor de enkelt kan ta store steg, blant annet på utstyrsiden og når det gjelder det tekniske aspektet.
- Kineserne er på nivå med de norske skiskytterne rent fysisk. Det skimessige er en utfordring. Kina er et lukket land med for lite kunnskap om ski. Det er de vi må gjøre noe med, varsler Johansen.
- De har bare to par ski hver og skjønner ikke viktigheten av å ha gode ski og smøre rett. De mangler kunnskap og har ofte snyltet litt på andre nasjoner i konkurransesammenheng. Her skal vi være en døråpner og lære dem opp. De skjønner ikke helt omfanget av gode ski, så vi må gjenta budskapet. Det fordrer tålmodighet.
- Jeg vet ikke hvorfor jeg aldri mister hodet. Jeg tror det er et personlig trekk. Du kan si at jeg er mindre opptatt av resultater enn mange andre trenere. Jeg er mer opptatt av prestasjon og utvikling hos utøveren og personen bak hjelmen, sier Stöckl.
- Jeg måler ikke suksess direkte mot resultater, i alle fall i langt mindre grad enn andre trenere. Vinner vi ikke hopprenn, mister jeg ikke hodet. Jeg prøver heller å finne forklaringer og jobbe for å løse det, fortsetter hoppernes landslagssjef.
Ikke Mr. Perfekt
Han står foran en hektisk sesong, hvor OL i Pyeongchang er det store høydepunktet.
Én ting kan likevel få fart i temperamentet hos den lune østerrikeren.
- Jeg liker ikke om noen ikke utnytter mulighetene man har som individualist, gruppe eller trenerteam. Har vi forutsetninger, men likevel noen som ikke gidder, da blir jeg forbannet, sier Stöckl til NTB.
- Er du Mr. Perfekt?
- Nei, nei. Ikke i det hele tatt. Jeg er ikke Mr. Perfekt. Jeg er langt ifra å ha alt satt i system og at alt er ordentlig, men vi må bruke de mulighetene vi har, svarer hopptreneren.
Skorevolusjon
Sammen med pappa Paul jobber Stöckl med å revolusjonere hoppsporten på den tekniske fronten. Snart er en ny generasjon av den såkalte «Stöckl-skoen» klar for testing.
- Det går stadig framover. En prototyp skal være ferdig i løpet av sommeren. Den må testet litt, for å se om den flyr. Jeg er veldig spent, sier landslagssjefen.
Det er uklart hvem av de norske landslagsgutta som skal teste nyvinningen.
- Det beste er om de beste prøver den, men det er alltid en fare med det. Er det noe som ikke fungerer, får du fort et problem, sier Stöckl junior.
- Er skoen din det neste store i hoppsporten?
- Den drømmen har du alltid. Man håper jo at vi skal vinne OL med den, men det er mer komplekst enn det. Vi har et håp om at lukningsfasen ut av hoppet kan bli påvirket. Dersom skoene hjelper med å redusere tiden i lukningsfasen, taper du mindre fart og kan hoppe lenger.
-Når får vi se skoen i verdenscupen?
- Jeg vet ikke hvor mange fly brødrene Wright laget før det lettet. Hadde du spurt dem når de skal fly, hadde de svart at det er umulig å si, sier en kryptisk Stöckl.
Bruker mer penger
Forrige sesong ble Norge tidvis frahoppet på den tekniske siden. Det er gjort endringer foran OL-sesongen.
– Det er ganske stor sannsynlighet for at noen dukker opp med noe i et OL-år. Vi må være i forkant, forhåpentlig er det vi som dukker opp med noe, sier Stöckl.
-Adrian Livelten er hentet inn for å optimalisere hoppdressene. Og vi bruker mer penger på utstyr. Hvor mye mer er ikke helt klart, men det blir over en halv million ekstra i den potten, sier Stöckl.
Den pågrepne mannen og den døde kvinnen ble funnet i samme bil i tettstedet som ligger i Eidsvoll kommune.
Politiet har nå åpnet drapsetterforskning. Det bekrefter Øst politidistrikt overfor Dagbladet.
- Noe nærmere informasjon om hva som har skjedd og hva som er dødsårsaken, er det for tidlig å si noe om, sier politiadvokat Åsmund Yli i Øst politidistrikt til Dagbladet.
Bilen med den pågrepne mannen og den døde kvinnen skal ha kjørt av fylkesvei 33 rundt klokka 06.00 i morges.
Da tok vitner kontakt med politiet.
Det aktuelle stedet er nær to fylkesgrenser, følgelig er politi fra både Innlandet politidistrikt og Øst politidistrikt på stedet.
Politiet skriver på Twitter at de har kontroll på stedet.
Operasjonsleder Jens Peter Braaten i Øst politidistrikt henviser bare til Twitter-meldingen de har skrevet.
Toska, som er beskrevet som hovedmannen bak Nokas-ranet i Stavanger i 2004, er overført til hjemmesoning i Bergen, der han i juni startet med arbeidslivstrening hos bedriften Lean Business.
Toska er underlagt flere vilkår, han har bestemte innetider som kontrolleres av Kriminalomsorgen, krav til aktivitet som for eksempel studier eller arbeid og har ikke lov til å ha kontakt med andre i Nokasranslaget eller deres familiemedlemmer.
Han har heller ikke lov til å ha kontakt med personer han vet, eller bør vite, at er kriminelle, skriver avisen.
41-åringen ble dømt til 20 års fengsel i Høyesterett og har sonet store deler av dommen i Bergen.
Han hadde i utgangspunktet sin første mulighet til å begjære seg løslatt i slutten av august i fjor. Men, etter et møte med Metkel Betew, som ble dømt til 16 års forvaring med en minstetid på ti år for Nokas-ranet, ble prosessen satt på vent og Toska overført til lukket soning. I mars var Toska tilbake i åpen soning igjen.
I alt 15 menn ble dømt for å ha vært med på eller medvirket til Nokas-ranet 5. april 2004. Politiførstebetjent Arne Sigve Klungland ble skutt og drept under det som er blitt betegnet som norgeshistoriens største ran.
– Siden slutten av juni har det vært en stor oppblomstring av mikroalger, som noen ganger rammer strendene, sier José Juan Aleman i helsevesenet på Kanariøyene.
Han legger til at algene er et naturlig, midlertidig fenomen som vil gå over.
Algene inneholder en gift som kan føre til irritasjon på huden. Flere strender har blitt stengt de siste ukene. Det gjelder blant annet den populære stranda Teresitas, som ligger i Santa Cruz på Tenerife.
I fjor besøkte 13 millioner turister øygruppa som ligger utenfor Afrikas vestkyst.
(Dagbladet): Etter president Nicolás Maduros selvutnevnte seier i valget forrige uke, har det vært store protester i Venezuela.
Mandag ble over 40 venezuelanske nettsider, flere av dem statlige, rammet av et hackerangrep, skriver nyhetsbyrået Reuters og BBC.
Også private TV- og telefonselskaper ble rammet.
Hackerne kaller seg «The Binary Guardians» og viser støtte til opprørerne i landet og oppfordret opposisjonen i landet til å protestere og støtte sine «tapre soldater».
Vil gi håp
Ifølge myndighetene i det søramerikanske landet, var det disse hackerne som sto bak angrepet mot en militærbase i byen Valencia søndag.
BBC skriver at gruppa hacket nettsidene for å vise sin misnøye til det de kaller «diktaturet».
- Hensikten med angrepet er å gi håp til mennesker uansett hvor sterk fienden er. Det er styrke i fellesskap, skriver gruppen i en e-post til Reuters.
Flere av nettsidene som ble angrepet, var ute av drift mandag kveld lokal tid, men var i løpet av samme kveld oppe og gikk igjen.
Opprør
Svært mange av Venezuelas befolkning er misfornøyd med utfallet av det omstridte valget 31. juli. Et valg som førte til at presidenten kunne sette en ny grunnlovgivende forsamling har nå har fått makt til å skrive ny grunnlov og oppløse nasjonalforsamlingen.
«Krig» var det ordet flere internasjonale medier brukte for å beskrive tilstanden i hovedstaden Caracas under valgdagen. Protestene i gatene førte til at om lag 15 personer ble drept.
Landet, som på papiret skulle ha vært et rikt land på grunn av enorme oljeressurser, sliter med skyhøy inflasjon, økende kriminalitet og høy arbeidsløshet.
Presidenten i landet har blitt stemplet som diktator av USA, så sistnevnte har innført sanksjoner mot landet.
DEMONSTRASJON: De som er pro regjeringen demonstrerer mot opprørerne. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Angrep militærbase
Ti av de tjue opprørerne som angrep militærbasen søndag, er fortsatt på frifot, tross store anstrengelser for å få tak på dem. Gruppen hadde trolig til hensikt å starte et militæropprør, hevdet Venezuelas president Nicolás Maduro under sin ukentlige TV-tale.
- Vi vet hvor de er på vei, og vi har alle våre militære styrker og politi i beredskap, sa Maduro og slo fast:
- Jeg kommer til å be om maksstraff for dem som deltok i dette terrorangrepet.
Opprørsleder Juan Caguaripano sier de tar avstand fra det de kaller «mordertyrannen president Nicolás Maduro»
- Dette er ikke et kuppforsøk, men en borgerlig og militær aksjon for å gjenopprette en konstitusjonell orden, sa opprørslederen søndag, skriver BBC.
Frykter borgerkrig
Som følge av de politiske utfordringene har det vært store demonstrasjoner i landet i lang tid. Norsk ekspert på Venezuela frykter borgerkrig i landet.
- Bildene av hva som skjer i gatene i Caracas viser at det begynner å nærme seg borgerkrigsliknende tilstander. Politiet og militæret er godt utstyrt, men det er også de unge studentene og demonstrantene som er ute i gatene og protesterer, sa Vegard Bye til Dagbladet på valgdagen.
Bye har fulgt utviklingen i Venezuela tett siden han jobbet for FN i Sør-Amerika på 70-tallet.
Flere fattige
Opposisjonen i landet mener at presidenten bør gå av, fordi de mener at det er hans politikk som er årsaken til den økonomiske krisa i landet.
Det oljerike landet var for tre tiår siden et av de mest velstående i Sør-Amerika.
Et ektepar på Svartskog i Oppegård kommune gikk til søksmål mot en nabo etter han hogget ned tre trær på eiendommen deres, uten å ha innhentet tillatelse.
Naboen er dømt til å betale erstatning på rundt 110.000 kroner per tre, i tillegg til 160.000 kroner i sakskostnader, skriver Østlandets Blad.
– Det er helt galskap. Heldigvis er jeg forsikret, så det er forsikringsselskapet som tar utlegget, men at retten kommer opp i et så stort beløp, er helt vilt. Dette er ikke noen unike trær. I dag ser du ikke at de er borte en gang, sier den saksøkte, Finn Kjellid til avisen.
Det var sommeren 2015 Kjellid brukte en felles nabo som sendebud for å spørre om det var greit å felle noen trær på en felles naboeiendom, som eies av et firma. Tredjepart ble involvert ettersom naboskapet allerede hanglet. Etter dette tar historiene hver sin retning.
Kjellid mener han handlet i god tro og trodde trærne sto på nabotomten hvor tillatelse var innhentet. Naboene mener de aldri var enige om hvilke trær det var snakk om.
