The 1979 Harley Davidson XL Sportster var utstyrt med motoren serien populært kjent som "Ironhead." Dette refererer til det faktum at dets topplokk var laget av støpejern, i motsetning til aluminium hodene til senere Evolution og tidligere K-serien Flathead motorer. Den Ironhead ble produsert i to slagvolum størrelser fra 1957 gjennom 1985. Forskyvning

1979 Ironhead motor hadde en sylinder boring av 3,189 inches og et stempel slag av 3,8125 inches, for en forskyvning av 61 kubikk inches. Den komprimering ble 9,0 til-1.
Engine Configuration

Ironhead Motoren var en luftkjølt V-twin, fire-takts motor med en 45 graders vinkel mellom sylinderne. Veivhuset var aluminium, og plassert en smidd stål veivaksel. Begge kobler stenger delte en enkelt veivtappstørrelse. De avtakbare sylindere og hoder var laget av støpejern;. Derav "Ironhead" name

overføring saken ble kastet som en enhet med veivhuset, og besto av fire hastigheter og nøytrale, uten revers. Overføring skaftet var kjede-drevet av veivakselen
valvetrain

Ironhead Motoren hadde to overliggende ventiler per sylinder -. Ett inntak og en eksos. Hver ventil ble aktivert av sin egen singel-lapp kamaksel, via en solid mekanisk lifter og pushrod. Kammene ble plassert i veivhuset, og ble giret-drevet av veivakselen.
Tenning og Induksjon

1979 Ironhead Sportster hadde et batteri og spole tenning og brukt breaker poeng. Det brukes en enkelt Zenith forgasser for luft induksjon.
Hestekrefter

1979 Ironhead ble rangert 57 hestekrefter ved 6000 rpm (omdreininger per minutt).


.from:https://www.bilindustrien.com/biler/cars-trucks-autos/motorcycles/110091.html