The Ford Pinto, avduket for 1971 årsmodell, var i utgangspunktet tilgjengelig med to firesylindrede motorer, en fortrenger 1600 cc (1,6 liter), den andre 2000 cc (2,0 liter). Begge ble kjent som Ford Pinto motor, selv om de dukket opp i andre biler på 70-tallet og 80-tallet. Begge ble designet rundt metriske mål. Den 2000-cc motor ble produsert i Fords Cologne, Tyskland anlegget. Generell beskrivelse

2000-cc Pinto motoren er en single-overhead-cam (SOHC) inline design med en støpejern blokk, fem viktigste lagrene og en to-barrel forgasseren designet av Weber (bygget under lisens av Ford). Den fortrenger faktisk 1993 cc, med en diameter på 3,58 inches og slag lengde på 3,03 inches. Den ble designet for å bruke vanlig drivstoff, med et minimum anbefalt oktan 91.
Output

For 1971, produsert motoren 100 hestekrefter og 120 fot-pounds av dreiemoment med et kompresjonsforhold på 9,0-til-1. Senere ble kompresjonsforhold senkes til 8,6 til 1, noe som resulterer i en kraft reduseres til 86 hestekrefter. Selv om disse er ikke veldig imponerende kraft tall, har motoren vært et populært enhet for endringer som kan øke produksjonen betydelig.
Valvetrain og utlufting

Motoren har to ventiler per sylinder, arrangert i en crossflow topplokk. Inntaksventiler har en relativt stor 1,65 cm i diameter, mens eksosventiler er 1,42 inches i diameter. Ventilløftere er mekanisk operert. En enkel eksos fører forbrenning biprodukter ut av motoren.
Andre spesifikasjoner

Fords kodenavn for 2000-cc motor var T88. Bortsett fra dens bruk i '71-'74 Pinto, ble det også tilbys i Capri og andre europeiske Fords eksempel Cortina og Taunus. For 1973 ble det Pinto base motoren når 1,6-literen ble droppet.

Motoren har en høy kapasitet, høyt trykk oljepumpe. Sylinderen tenning rekkefølge er 1-3-4-2. Den anbefalte varmt tomgangsturtall er 750 rpm med manuell girkasse, 650 med automatisk.

.from:https://www.bilindustrien.com/biler/car-maintenance/general-car-maintenance/129441.html