Resultatet av Henry Fords forsøk på å masseprodusere en rimelig 8-sylindret motor, ble Ford og Mercury flatheads mye brukt på 1940-tallet og tidlig på 1950-tallet. De ble oppkalt etter sine flate topplokk, og ved hjelp av en kombinasjon av identifikasjon teknikker anbefales. Avstøpning Antall

Delt inn i to kategorier, 1948 og under og 1949-1954, casting tallene er på forskjellige steder. De 1948 og under motorene ble produsert i Canada, og antallet er innledes med en "C." Nummeret er plassert på toppen av den klokkeformede hus. På nyere modeller, det ligger på flensen, hvor bell husboltene til motoren. Tallet er to siffer, noen ganger etterfulgt av en bokstav. Konsultere et diagram er nødvendig for kode identifikasjon.
Mercury og Fords Forskjeller

Fra utsiden, kan Ford og Mercury forskjeller ikke gjøres visuelt. På den frem veivaksel motvekt, har Mercury-motoren et smilehull som ligger i sentrum, mens Ford ikke. Også har Mercury lengre vandring enn Ford-motoren, noe som gjør det mer ønskelig med auto Restorers. Mercury motorene var grønt fra 1949 gjennom 1951 og enten grønn eller mandarin i 1952 og 1953. Ford-modellene brukt disse fargene samt blå og bronse.
Andre hensyn

I 1948 og 1949 ble det gjort endringer, blant annet ved hjelp av 24 bolter til montere hodene til motoren, i stedet for bolter og muttere. I løpet av disse årene, var bell bolig ikke lenger direkte støpt med blokken og ble boltet på. Disse endringene ytterligere identifisere motoren.

.from:https://www.bilindustrien.com/biler/car-enthusiasts/classic-cars/90527.html