Etter en nydelig frokost i hagen på Roxana plass med Helga, den unge lab med blankeste svart frakk, danser rundt meg, gikk jeg til min private veiledning økten på Ideal Language School hvor læreren min Estela og jeg snakket lenge om ulike tannbehandling, morsomme lege historier, og historier om uforklarlige hendelser og psykiske happenings.We også berørt temaet personlig sikkerhet, og at en del år siden var det ganske mange kidnappinger og ran av busser. Ekstra sikkerhet har brakt situasjonen under kontroll og sikkerhet har bedret seg betraktelig. Jeg spurte også Estela om noen praktiske sikkerhet råd for meg selv, reiser som en kvinne alone.She ga meg noen grunnleggende sunn fornuft rådene: - ikke bære noen prangende smykker eller ekstravagante klær-aldri gå selv om natten- aldri gå i folketomme gater-la smykker, verdisaker og dokumenter hjemme-karri vesken foran kroppen-om natten alltid ta en radio taxi som kalles fra restauranten der du bor. De er mye mer troverdig enn street taxis.Around 11 er en lokal gate kjøpmann kom innom for å selge typisk meksikanske søtsaker og jeg endte opp med å kjøpe tynne ark av kongregasjonens (obleas), henger sammen med honning og dekorert med gresskarkjerner. Jeg kjøpte også et torg i peanøtter limt sammen med karamell - alle svært yummy behandler. Jeg vet ikke hvordan lokalbefolkningen kan motstå alle disse velsmakende mat som er tilgjengelig overalt .... Så jeg dro av gårde på den offentlige bussen igjen og inn til sentrum Cuernavaca. Jeg måtte bytte buss og gått en på Zocalo og hoppet på den andre under Palacio Cortes. Den Cuernavaca kollektivtransport-systemet er en lek for meg på dette point.A demonstrasjonen var i full sving foran Palacio del Gobierno, var lokale innbyggere i nærliggende landsbyer demonstrere og da jeg spurte, fortalte de meg det var om det faktum at regjeringen er å utvikle områder i sine landsbyer som de ville heller se utpekt som beskyttede naturområder. Det viktigste problemet, forklarte de, er mangel på vann, og dette problemet har tilsynelatende blir å gå på 70 år.den buss tok meg til Martha Elena hus som var allerede venter på meg, og hadde satt sammen en flott picnic kurv. Da to av oss eventyrlystne mujeres tok av i bilen hennes og vi gikk mot Las Estacas, en lokal riverside resort at hun aldri hadde vært til.Jeg fikk en sjanse til å se de sørlige delene av Cuernavaca, og trafikken ut av byen var vanlig kaotisk rot, men noe det fungerer alt ut. Det ville sikkert ta meg en stund å venne seg til kjøreforholdene her. Folk presse inn der de kan, særlig driverne av rutas, de små lokale busser. Bussen foran oss klemt inn og skjære over tre baner for å gjøre en venstresving. Denne fyren var sikkert ikke tar noen fanger ... Vi kjørte ut av byen gjennom et kupert, men ekstremt tørt område. Alle haugene var brune, er våren overraskende tilsvarer vår sommer - alt er varmt og tørt med lite regn. Regntiden begynner faktisk i slutten av mai, begynnelsen av juni, og sommeren er kjøligere enn våren. En merkelig konsept å få hodet around.After omtrent en time å kjøre gjennom meksikanske landsbyene med hester og esler beite rett ved siden av gaten og menn riding på baksiden av lastebiler, kom vi til Las Estacas.We startet vår spasertur gjennom grunnlag, over en hengebru over en elv med ekstremt klart og blått vann. Marta Elena forklarte for meg at fisk som vi så var svært bra for chowder, men ikke brukbar for andre retter siden de inneholder så mange bones.Since det var ca 13:00 på denne tiden, plunked vi oss ned ved elven og utpakket vår vakre picnic bag, hun hadde laget tre forskjellige typer smørbrød, brakte en fantastisk beholder med forfriskende juice og litt brownies, og jentene begynte å snakke og sammenligne notater om å vokse opp i Mexico og Østerrike henholdsvis. Det er utrolig hvordan to mennesker kan komme fra så ulik bakgrunn, vokste dvs. Marta Elena opp i en svært godt to-do familie mens familien min bakgrunn er mye mer ydmyk, men en måte vi hadde en flott connection.We tok en spasertur gjennom begrunnelse og så ulike bassenger og lekeplasser, og også sjekket ut et område som inneholder 31 enheter med 3 køyesenger hver som brukes for barnas leirer. En fiskedam var rett ved door.After vår natur utflukt vi stoppet på en annen lokal attraksjon: en velkjent lokale markedet for orkideer. Selvfølgelig er Marta Elena en ivrig gartner og jeg, selv utstyrt med en svart tommelen, liker å se på blomster, slik av vi gikk for å se på flere drivhus full av forskjellige varianter av orkideer. Marta Elena, som er ekspert, kunne fortelle meg i Latin hvilke varianter vi arbeider med, jeg derimot ble fascinert med fremmede uttrykk på disse gartnerier skjønnheter. Angivelig disse orkideer er sendt over hele world.The dagen var utrolig varmt og jeg var smelter i solen, så jeg satte meg ned under en nydelig palapa og jeg spurte damen jobber på drivhusene for å bringe oss noen popsicles, og tre popsicles senere Til slutt følte jeg at min tørst ble slukket litt. Som en liten gest av takknemlighet for sin tid og deilig lunsj, fikk jeg Martha Elena en spesiell gul rekke orkideer for å invitere meg på denne spesielle outing.With våre estetiske sanser riktig fornøyd vi gjort vår vei tilbake gjennom de tørre fjellene sør for Cuernavaca og sluttet seg til kjas og mas. Marta Elena slapp meg av rett foran katedralen og etter en hjertelig klem besluttet vi å definitivt koble opp igjen før avreise neste week.Alberto, min venn Vanessa fetter, og en lokal innbygger i Cuernavaca hadde anbefalt meg å besøke sin venn Jose Manuel som eier en liten kafé, passende navnet El Cafecito, rett overfor hovedinngangen til katedralen. Jeg plunked meg ned ved et av bordene utenfor kafeen på fortauet og så på noen av de fargerike gaten livet passere by.Several lokale kvinner bærer det virket som hundrevis av forskjellige halskjeder nærmet meg, vises og fremmet sine attraktive smykker elementer. Jeg brøt sammen og kjøpte flere svært dekorative halskjeder som angivelig ble laget av halvedelstener som malakitt, tiger øye, koraller, etc. selv om jeg har en følelse for ca $ 4 hver de er trolig gjort mer attraktive plast enn ekte stein, men du vet aldri ..... Jeg fant dem ganske enchanting.After en stund Jose Manuel kom og kom meg på mitt bord. Han nevnte at jeg har en bror som jobber i Toronto. Dette er ikke overraskende, mange lokale meksikanske folk som jeg har møtt har en kanadisk tilkobling. Han har selv sagt at han har opplevd temperaturer på opp til - 5 grader i Arizona en gang, som var knapt utholdelig for en meksikansk som er vant til 25 grader + hele time.Jose Manuel allernådigst kalte meg en taxi, en "Radio Taxi", som er sterkt anbefalt etter mørkets frembrudd som gårde med meg opp i min vakre bolig på RX Villa i Rancho Cortez området. Tid for litt klesvask og for å skrive opp noen historier og hvile opp beinet mitt for en ny dag med funn i morgen ...
By:
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/travel/55182.html