Vel fremme i Sturgis like før 05:00 fredag ​​før rallyet ble satt til å begynne var en øynene åpne for meg selv og Sarah, og det ville være for noen andre som aldri har deltatt på dette rallyet før. Når du har gjort vår vei ned gjennom byen dro vi til Lazelle St. der utstillingen bygningen var. Vi ble bedt om å sjekke inn med Rally direktør, Pepper Massey og motta våre trykk legitimasjon for Sturgis Motorcycle Rally. Etter introdusere oss selv og mottar legitimasjon for rally, våget vi oss rundt for bare en kort stund siden vi hadde fortsatt å sikre våre overnattingssteder for hendelsen. Rallyet ble ikke skulle begynne før mandag den 4. august, men du skulle tro at det var i gang ved sverm av syklister som lined gatene og smug måter. Jeg umiddelbart fortalte Sarah, "hvis du liker skinn, er dette definitivt stedet å være". Alle er kledd i skinn vester, bukser, jakker, luer, chaps, og ja, noen sykler prydet med skinn også. Hva en visjon når du først ser det, den lange bombardement av syklister paraderte ned hver gate i byen turtall sine sykler på hvert stopp. Det er en annen ting du blir vant til nesten umiddelbart er støy. Den merkbare lyden av Harley-Davidson. Nå er jeg sikker på at mange mennesker har hørt lyden av Harley-tallet, men tusenvis av dem på ett sted? Sarah og jeg tenkte med en gang, har rally ikke engang begynt ennå, og hva det skulle være som i et par dager når det begynner. Selv om Sarah og jeg er ikke syklister, var syklisten som vi samhandlet med ned til jorden og behagelige å være rundt. Uansett hva noen forteller deg om, med mindre du er en biker, du fortsatt får følelsen av å bli utelatt. På en måte jeg antar at du ville være siden du ikke leve gjennom hva syklister kaller "The Ride". Vi går ikke rundt i byen lenge vi fortsatt behov for å finne leirplass hvor vi bor. Over 90% av befolkningen deltar på rally velger å bo i campingplasser som de fleste av losji er overpriset eller booket opp. Vi kjørte ned Lazelle St. mot onramp å komme inn på 90 øst som leder mot Rapid City. Vi var på vei til Piemonte, en liten by ca 10 miles øst for Sturgis. Nå, Campingplassen er ca 5 miles fra Piedmont-exit og sitter på toppen av en vakker fjellkjede. Sarah og jeg kjører ned denne svart topp veien mot åsene på jakt etter en slags slå av og passerer en rekke andre campingplasser på vår misjon å finne våre. Jeg har aldri sett så mange nitti graders svinger i en vei før, og for å gjøre det verre, hadde hver albue i veien en annen vei forlengelse ut av det, liksom som en tee. Snakk om forvirrende, og jeg nevnte til Sarah: "Hvis du var full, ville dette definitivt være veien å ende på, fordi du aldri ville gjøre albuen svinger på denne veien". Etter å ha fullført vår Indy selvsagt, snublet vi over en make skifte fortegn (type som den i Hardin, Montana) Nå, dette var en interessant våge å stå opp til denne campingplassen. Det er ett kjørefelt grusvei som er skåret på siden av dette fjellet på vei rett opp, og jeg vil ikke engang prøve å nevne graden, ville du ikke tro det med mindre du så det. Det første jeg nevne til Sarah er, "Hvor i all verden er dette stedet?" Nå ble vi henvist av en venn som lovet at vi ikke ville bli skuffet. Jeg var allerede skuffet navigere gjennom de utallige albue svinger og leter etter et lite tegn til å ta en turn-off som fører ned en grusvei til foten av dette fjellet, og nå prøver å kjøre opp dette fjellet, som jeg kaller Mount Everest på grunn til den bratte vinkelen som du må kjøre opp. Alt dette bare for å slå opp telt. Vi kan bare nevne navnet på campingplassen, det heter, "Onkel Don". Eieren, Don selvfølgelig, åpner bare Campingplassen under rally og gjester er invitert eller venner av forrige bobiler. Men har de ikke slå ned noen som tilfeldigvis snuble over Campingplassen og ønsker å leiren der. De vil bare ikke over samles som har skjedd med mange av de andre campingplasser. Don og hans bror i lov Terry og deres koner vedlikeholde og ta vare på eiendommen. Jeg vil si dette om dem, de er veldig gjestfrie og en glede å være rundt. Når du navigerer den bratte veien og til slutt kommer til leirplass, forstår du hvorfor den er der. Grovheten av stasjonen opp virker hult når du går rundt på toppen av fjellet og begynne å nyte uforstyrret surroundings.The vind, udiskutable furu, er ren og klar med en subtil bris som holder området kjølig under varme dager. Ren, fersk klippet grønt gress legger ut eiendom med trær i hele området. Hvis det ikke var for det faktum at vi var på toppen av et fjell du vil sverge på at du var i en by eller nabolag park. Det ser ikke ut som en campingplass i det hele tatt, men mer som noens bakgård uten huskestativet. Etter at vi plukket ut våre sted, fortsatte vi å sette opp vår campingplass ved pitching telt, legge ut soveposer, arrangere et bord og stoler og selvfølgelig satt opp av den bærbare DVD-spilleren. Det begynte å bli mørkt rundt 09:00, og vi bestemte oss for å slappe av og se en film siden vi egentlig ikke fikk noe søvn for de siste 24 timene. Med volumet skrudd opp hele veien på spilleren, merker du umiddelbart høyt summende av sirisser, som på den første natten kjørte oss begge crazy.15 miles utenfor Sturgis oppå no mans land med det klare, star tent himmelen, du kan fortsatt høre drønnene av syklene fra nede i dalen under oss. Vi satt en stund etter filmen og diskutert hva vi ønsket å se i morgen. Mens vi chattet i mørket vi begge reflektert hvor fredelig natten var, og nevnte at hvis en person hadde noen problemer i sine liv, hvordan atmosfæren av dette stedet kunne smelte dem bort med ro på miljøet. Dette eventyret til Sturgis har ikke begynt ennå for oss, så vi har fortsatt åpningsdagen mandag, Mt. Rushmore, Custer Park, VIP på KISS konsert mandag kveld, og mer | Av:. K.Ho
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/travel/51028.html