Veien forgrenet rett inn i en løype som heter på kartet som Llanberis Pass. I min erfaring noe stemplet som en Pass ment spektakulær natur og et snev av spenning rørt innenfor me.what begynte som en mild dusj var nå et voldsomt regnskyll. Som jeg kommet gjennom dalen veggene steg kraftig og truet med å sluke meg. På ett punkt stige de nesten loddrett til nesten to tusen meter. Det er lett å finne en følelse av klaustrofobi omgitt av disse imponerende fjellrike topper.Det slagregnet gjør for en spektakulær serie av kaskader kjører nedover fjellsidene. Fra de skjulte topper neddykket blant skyene, er en flom av regnvann katalysator for enda en foss å riste til dalen floor.Like årer, bekkene dele som de raser nedover, noen ganger dele inn så mange som et halvt dusin separat faller før de ut på veien. De er selve livsnerven i dalen, nærende bladverket før et utbrudd av blomst bringer et fantastisk utvalg av levende colour.The veien fortsatte å slange seg gjennom juvet. Ganske små hytter ble spredt midlertidig, deres liten build så ubetydelig mot den fjellrike backdrop.But de var hjem og jeg begynte å innse at folk faktisk bodde i denne dramatiske omgivelser. Det må være slik en flott kontrast til de prøvelsene av moderne byliv. Langt fra din av dagens verden, for å høre bare lyden av sangfugler må være musikk til ears.But for nå den eneste musikken jeg hørte var tromming regn på bilens tak, og jeg var ivrig etter å nå hotellet mitt i landsbyen llanberis før forholdene fått noen verre.Bussen Ramblers gjorde seg bemerket med sitt fravær, til tross for været normalt du se en eller to modige sjeler tar sine sjanser på den ville terrenget. Det viste seg at de i dag hadde kommet til sin senses.The vakre duften av nyklipt gress var i luften. Noen hadde vært opptatt. Duften tok meg tilbake til min ungdom og late ettermiddager i skolen spille fields.During den engelske sommervarmen bølge av 1977 læreren vår skulle gjennomføre ettermiddag leksjoner ut blant den kjølige brisen på gressbaner å unnslippe den kvelende varmen i klasserommet. Det har alltid virket mye mindre stressende satt på gresset i skyggen av et stort tre og spurver stupende over heads.Through vår tåkete frontrute og voldsomt regn de imponerende dalen veggene trakk og landsbyen Llanberis kom til syne. Som veien feid rundt til høyre hotellet mitt åpenbarte seg. Umiddelbart mine tanker gikk i dvale
By:. Marco Terrell
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/travel/33477.html