Vi var planer om å se den andre utstillingen: "Legendary Riegersburg - Legendary Women". To svært fargerike kvinneskikkelser er forbundet med historien til denne festningen. Den første var baronesse Elisabeth Katharina von Galler (1607-1672) som var damen av slottet 1648-1672. I en tid med svært tradisjonelle mann-kvinne rolleforventninger på "Galllerin" var en svært ukonvensjonell karakter og forvillet seg fra de vanlige normer. Kvinner, selv aristokratiske kvinner, fikk ikke lov til å eie eiendom på den tiden, og Elisabeth, som eneste arving av festningen, ville ha måttet gi avkall på enhver eiendom eierskap til sin mann, men hun nektet å etterkomme. Selv i hennes prenuptial avtalen har sikret hun seg retten til å bestemme over sin eiendom herself.Baroness Elisabeth von Galler igangsatt en fullstendig rekonstruksjon av festningen som inkluderte den fantastiske barokke White Hall, samt bygging av de mange bastioner, porter og de omfattende vegger rundt slottet. Flere inskripsjoner over ulike porter påpeke at hun har brukt mye penger på dette byggearbeidet. Hennes mann pådratt stor gjeld og i 1649 betalte hun ham ut med en betydelig sum penger og ble kvitt ham. Til sammen Baroness von Galler var gift tre ganger og er involvert i flere juridiske kamper med sine ektemenn, og lokale clergy.The annen interessant kvinnelig karakter omtalt i "Legendary Women" Utstillingen er Katharina Paldauf som var ansatt i Baroness von Galler for hvem hun startet arbeider på 20 år. Fra 1673 til 1675 fikk hun involvert i Feldbach Witch Trial og ble beskyldt for å ha manipulert været og deltok i heks Sabbaths.The legender sier også at hun var i stand til å dyrke roser i vinter, en talent som ga henne kallenavnet "the flower heks ". For hennes overnaturlige krefter til å dyrke blomster i off-season hun ble beskyldt å være en heks, og ble antagelig utført i 1675.Various viser i utstillingen også kaste lys over den historiske bakgrunnen for det 16. og 17. århundre. Slaveri og føydalisme preget de maktstrukturene i middelalderen, og bøndene hadde en svært vanskelig liv mens aristokratene dannet en arvelig elite som hadde rett til å holde landområder og utøve vidtrekkende makt over vanlige folk. Det meste agrar økonomi på tidspunktet forpliktet bøndene å levere en betydelig andel av sin produksjon til de lokale og adelsmenn som i sin tur lovet dem beskyttelse i perioder med krig. Dette var en tid med omfattende utnyttelse og adelsmenn hadde rett til å bruke bøndenes land som de fornøyd. Ofte en bonde ville kreve tillatelse fra en herre når han skal gifte seg, og tyngende avgifter ble innført på bondeklasse. Disse tøffe forhold faktisk førte til mange bonde opprør over hele Sentral-Europa på 16h Century.The adelsmenn derimot levd en overdådig livsstil. En inskripsjon ved inngangen til festningen indikerer at en overdreven fest i løpet av 1600-tallet resulterte i 21 dager med overspising og drikking. De rikest dekorerte Knights Hall var plasseringen av mange slike anfall og en trebro forbinder den med en annen hall ble brukt for å lindre seg selv etter alt dette svir og er ofte referert til som "oppkast bridge". Selv i dag figuren av en mann bøyd over pryder broen, minner folk av sin opprinnelige purpose.We ble overveldet av den overdådige detaljer i de tidligere bolig i Riegersburg, særlig ved Hall of Knights med sin hvelvede tak og rikest dekorert barokk White Hall. Når vi gikk gjennom lokalene, White Hall fortsatt omtalt borddekorasjoner og rester fra et bryllup som hadde blitt holdt noen dager tidligere på festningen. Slottet i dag eies av Liechtenstein familien, en aristokratisk familie som har bodd på dette slottet siden 1972. Ett av familiemedlemmene hadde nettopp blitt gift. De vakre blomsterdekorasjoner og bryllup menyer ga oss en idé om hva noen av disse historiske fester må ha sett like.We hadde hatt vårt første hånd historietime og var klar til å holde utforske så vi gikk nedover den lange basaltisk veien inn i byen Riegersburg som sprawls ved foten av festningen. En barokke kirken og flere restauranter forankre den pittoreske torget i landsbyen, og det er en stor dam i utkanten av landsbyen som har et feriested med strandvolleyball, vannsklie, tennis og eateries.We deretter fortsatte vår store landet kjøring til vår neste destinasjon: slottet Kapfenstein, ca 20 minutter fra Riegersburg, ligger også på en utdødd vulkan nær de ungarske og slovenske grensen. Dens innspilt historie går tilbake til 1065, og det var en av festningene som beskyttet Østerrike mot angrep fra madjarene og tyrkere. Slottet ble eid av forskjellige adelsfamilier før det kom i besittelse av Winkler-Hermaden familie i 1898.Today slottet har en 15-room eksklusivt hotell samt en restaurant med omfattende utendørs terrasser som gir en fantastisk utsikt til det omkringliggende landsbygda. Vi plukket et vakkert sted på terrassen og begynte pløyer gjennom menyen. Et bryllup hadde åpenbart bare skjedd på slottet hotellet fordi bruden og brudgommen var fortsatt bærer gaver ut til sine biler. Vi bestemte oss for å smake noen lokale delikatesser, og jeg likte min sjampinjong suppe med stekt bokhvete og en ostetallerken med et bredt utvalg av østerrikske spesialitet cheeses.Our sen lunsj hadde strukket til midten av ettermiddagen, og det var nå på tide å fortsette vår reise. Men før du går videre tok vi en liten 15 minutters spasertur gjennom en skog og noen vingårder til et lite kapell på platået ved siden av slottet Kapfenstein. Herfra hadde vi en perfekt utsikt nordover og gjennom et forstørrelsesglass seer kunne vi se våre tidligere destinasjon, var den vulkanske kjegle av Riegersburg.It tid til å komme tilbake, så vi startet vår kjøre tilbake til Weiz. Vi hadde gjort avtaler med våre venner Luis og Isabella å bli med dem for en liten bakgård samvær på min siste kveld i Østerrike. Begge mine venner er ivrige scooter ryttere og Luis tillatt meg å hoppe på en av sine to-hjulmaskiner og fulgt meg på en liten prøvetur. Jeg hadde ridd en scooter for første og hittil eneste gang i mitt liv på øya Ibiza og ble opprømt å ha en annen gå på det. Etter noen innledende balansering problemer og etter å bli vant til å justere gassen på styret grep vi endelig fikk en anstendig start på vår lille eventyr og tok en spennende vri på den lokale landet roads.Twenty minutter senere kom vi tilbake og satte seg i deres vakker hage, beundrer den store dammen at to av dem hadde skapt. Vi mimret litt om den gangen i 2005 da min bror, min svigerinne og disse to venner kommer til Toronto for et besøk. Dette var første gang at jeg så mine venner igjen, denne gangen på hjemmebane. Vi var selv tenker at en av disse årene vi bør gjøre en felles ski ferie i Schladming i Øvre Styria, en fenomenal ski region som er ofte plassering VM skirenn og et sted hvor mine venner går på ski på en vanlig basis.The sol var begynt å stille, og det var på tide for meg å komme tilbake til brors sted og å begynne å pakke kofferten min. Jeg sa farvel til mine venner og inviterte dem til å komme til et annet besøk til Toronto. Ewald, Anneliese og jeg brukte en annen hyggelig par timer hjemme hos familien som jeg fikk klar for avreise, følelsen ganske trist om den forestående slutten av min trip.Without tvil dette har vært min beste besøk siden jeg forlot min hjemby 21 år siden . Ni dager bare var ikke lenge nok til å selv utforske severdighetene i min umiddelbare området. I tillegg til de fantastiske forbindelser med familien min og noen gode venner, hadde jeg lært i løpet av de siste dagene som Styria, regionen jeg ble født inn i, var absolutt på nivå med mange andre turisme områder som jeg har besøkt i hele Nord-Amerika og Europa . Styria vakre landskap, de omfattende muligheter for friluftsliv, arkitektur, historie, musikk, kultur, og sist men ikke minst, vil den deilige maten definitivt gjøre meg komme tilbake igjen
Av:. Nicky Michael
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/travel/28427.html