Selv om jeg elsker byen sommeren gjør meg alltid klør etter å komme seg ut i landet. Så jeg ringte opp min venn Karel med hvem jeg hadde hjulpet organisere en konferanse for mange år siden og spurte ham om han hadde noe imot å komme sammen i nakken av skogen nær Burlington for et land drivende tur til Niagara forkastning. Siden vi ikke hadde sett hverandre på et par år var det en flott mulighet til å fange opp og nyte en vakker stasjon på samme time.So vi møttes i morges på en parkeringsplass like ved Guelph Linje i nordenden av Burlington. Jeg parkerte bilen min og av vi kjørte i Karel konvertible. Vi kjørte nordover inn i det grønne landskapet og opp en skråning for å komme til vår første destinasjon: et naturområde kalt Mount Nemo Conservation Area. Vi parkerte bilen og gikk ca 15 minutter østover gjennom en skog før vi har nådd en bratt skrent og et utsiktspunkt som tilbød en vakker 180 graders utsikt over bølgende gården landet som ble viltvoksende langt under us.The Niagara escarpment er en geologisk formasjon som strekker seg fra vestlige New York State gjennom Ontario til Michigan, Wisconsin og Illinois. Det oppsto som et resultat av ulik erosjon hvor et toppsjikt av hardere og mer motstandsdyktig dolomittisk kalkstein overlappinger lettere erodert skifer. Den gradvise erosjonen av skifer etterlater seg klippene skrukork rock. Kalkstein i seg selv stammer fra en gammel tropisk hav og inneholder noen av de mest forbløffende fossiler av ordovicium-silur geologisk era.In Ontario, Niagara forkastning og har Bruce Trail: Canadas eldste og lengste sti som strekker seg over 800 km (med side stier ) fra Niagara Falls i Sør til Tobermory i nord. Hele området er utpekt en UNESCO World Biosphere Reserve grunn av sin unike fauna og flora. The Bruce Trail selv er preget av hvite blusser (hvite tegninger på 8 cm høy og 3 cm bred) og blir vedlikeholdt av Bruce Trail Association mens siden løypene er merket med blå blazes.One av Niagara escarpments særtrekk er de mange utsiktspunktene på steinete utspring over et ellers ganske flatt område. I tillegg har Niagara escarpment dusinvis av fossefall hvor bekker og elver tørkes over kalksteinsklipper. Den mest kjente av disse fossene er selvfølgelig Niagara Falls som også er tilgjengelig på en side sti fra Bruce Trail.The Niagara escarpment unike naturen inneholder mange fuglearter (noen av dem truet) som Bald Eagle, Røde-Shouldered Hawk, Black Tern og hette sangfugl. Sjeldne reptiler og amfibier også bor i området, for eksempel den østlige Massassauga Rattlesnake og Nord Dusky Salamander. 37 arter av orkideer har blitt funnet i de nordlige delene av forkastning, inkludert Calypso Orchid, den Ram's-head Lady Slipper og Alaska Rein Orchid. Tatt i betraktning at ca 7 millioner mennesker bor i umiddelbar nærhet av det biologiske mangfoldet i dette unike området er astounding.We begynte å gå på en sti rett ved kanten av et stup og Karel informert meg om at Niagara forkastning er svært populær blant fjellklatrere. Jeg ønsket å ta et godt øyeblikksbilde av klippene og sprekker, men min frykt for høyder og klippe vertikalt fall hindret meg fra å utforske selve kanten av stupet. De mange grottene er også populært med spelunkers. Vi gikk ca 20 minutter nordover og hadde en vakker utsikt mot Rattlesnake Point, en annen fjellknaus langs Niagara forkastning. Så vi tok en side stien tilbake gjennom skogen til parkeringsplassen og fortsatte våre drive.About ti minutter lenger nord vi stoppet i landsbyen Lowville å ta en titt på Lowville Park. The Sixteen Mile Creek bukter seg sakte gjennom parken og naturstier gren av fra parkeringsplassen området. Rett ved siden av parken er Lowville Bistro, et nylig renovert restaurant som tilbyr oppskalere uformell middag, en lisensiert uteplassen, en iskrembar og take-out. Selve byen dateres tilbake til tidlig på 1800-tallet og ble utviklet etter Mississauga tomtekjøp. Etterkommere av noen av disse tidlige bosettere bor fortsatt i landsbyen i dag. 36 historiske bygninger og en Pioneer Cemetery fortsatt vitner til denne gang blomstrende landlige community.Leaving Lowville bak dro vi rett nordover til et annet verneområde i Halton Region Conservation System: Crawford Lake har en såkalt meromiktiske innsjø, en dyp vannmasse hvor forskjellige vannlag ikke blandingskammeret. Dette skaper et oksygenfattig miljø som ikke bidrar til levende organismer. Som et resultat, arkeologer er i stand til å bore kjerneprøver av jord fra bunnen av innsjøen som dateres tilbake flere århundrer. En av disse boringene førte til oppdagelsen av mais pollen og den konklusjon at det var en gang en indisk landsby i området. Påfølgende arkeologiske utgravninger bekreftet tilstedeværelsen av en innfødt settlement.A 15. århundre pre-kontakt irokansk Village har blitt rekonstruert på sin opprinnelige stedet og har to av tre langhus som inneholder sovende kvartalene, en brann gropen og områder for lagring av verktøy, dyr skjuler og mat. Guidene gir forklaringer på livsstilen til de Iroquois stammene som bebodde dette området. Dette verneområdet er et populært reisemål for skolebarn og sommerleirer og under vårt besøk flere grupper av unge mennesker koser seg i de gresskledde områder foran den lange houses.The Niagara escarpment er bare full av vernede naturområder, og bare 10 minutter nord for landsbyen Campbellville er et annet naturområde: Hilton Falls Conservation Area har utmerket fotturer, terrengsykling og cross-country skiløyper i området. Mer enn 30 km med skog stier veve seg rundt Hilton Falls Reservoir og en 10 meter høy foss kaskader over Niagara forkastning. Tvers over veien fra Hilton Falls er Kelso /Glen Eden Conservation Area som høydepunkter inkluderer en sandstrand samt 22 kilometer med løyper for terrengsyklister og 12 nedfarter for alpint skiers.We fortsatte vår kjøretur sørover til byen Milton, som ifølge til 2006 Census, er den raskest voksende fellesskap i Canada. Befolkningen i Milton har vokst med mer enn 70% mellom 2001 og 2006 og står omtrent 56.000 mennesker nå. Milton dateres tilbake til 1820-tallet da engelske nybyggere Jasper Martin og hans kone Sarah ble innvilget 100 dekar jord fra Crown.Martin bygget en grist mill sammen Sixteen Mile Creek og skapte også en dam, Mill Pond, som fortsatt eksisterer i dag og har blitt et populært rekreasjonsområde for lokalbefolkningen med sine turstier og lysthus med utsikt over water.Main Street i sentrum av Milton fortsatt snakker om sine viktorianske arv, gamle rådhuset, Post Office Building og flere andre kirker og sekulære bygningene tilbake til midten til slutten av 1800-tallet. Mange restauranter og kafeer har dukket opp i sentrum av kjernen som lokker besøkende til å sitte ned og slappe av på noen av deres utendørs patios.From den sjarmerende byen Milton vi ledet nordvestover mot en liten landsby som heter Aberfoyle, nord for Highway 401. Karel foreslo at vi har lunsj på den lokale Aberfoyle Mill, en faktisk mølle som ble omgjort til en restaurant i 1966. Aberfoyle selv ble først avgjort i 1840-årene, og er kjent for sin Aberfoyle Spring water.The Aberfoyle Mill selv ble bygget av en skotsk innvandrer ved navn George McLean i 1859 og til og med vunnet en gullmedalje for havregryn sin på 1867 verdensutstillingen i parene. Etter å stoppe driften i slutten av 1920 ble møllen kjøpt av Owens familie i 1960 som deretter tilbrakte seks år renovere det og snu den til en av de mest unike land restauranter i Canada.Karel og jeg satte meg ned ved et bord på en opphøyd plattform som oversett restaurant. Ulike landbruksredskaper og enda en hel slede ble suspendert fra taket og mekanismen av den gamle gristmill var fremdeles synlig i en trapp til kjelleren. Jeg likte en øm ørret filet med hage friske grønnsaker og ris mens min venn og guide opplevdes hans mixed grill. Etter måltidet gikk vi rundt hele mill og beundret den vakre dammen som var hjemmet til en gruppe av Canada geese.Then Karel introduserte meg til en annen berømt reisemål i Aberfoyle: den Aberfoyle Antique Market, som selv lukket i dag, inneholder mer enn 100 leverandører av antikviteter i løpet markedsdager og har blitt en svært populær helg reisemål for collectors.One mer naturområde forble for oss å utforske: Spencer Gorge Conservation området, nord for byen Hamilton. Vi parkerte vår bil ved inngangen, betalte $ 5 dagers bruk gebyr ved å deponere penger i selvbetjent boksen og begynte å gå på stien som skulle føre oss til Dundas Peak. Omtrent 150 m fra parkeringsplassen vi stoppet for å beundre Tews Falls, en foss med en høyde på 41 m som er nesten like høy som Niagara Falls. Vannstanden var ganske lav siden vi ikke har hatt noen betydelig regn faller på en stund, men jeg kunne bare forestille seg hvor vakker denne fossen må være når vannstanden er higher.A rolig 20 minutters tur med sporadiske visninger forbi frodige grønne trær inn i Gorge tok oss til Dundas Peak, en forhøyet klippe med en plattform av naturstein som gir en fantastisk utsikt over byen av Dundas, City of Hamilton og Niagara forkastning som går rundt hele området. Den steinete plattformen er et overheng og med min høydeskrekk jeg gjorde at jeg bodde ca to meter fra kanten siden kanten av fjellet fortsetter inn i en ren høydeforskjell i valley.After turen ned vi kjørte bare noen få minutter Websters Falls som også er en del av Spencer Gorge Conservation Area. En annen foss var fortryllende en gruppe barn som lekte i bunnen av den. Rasteplasser og gresskledde enger omgir elva på begge sider og en unik stein bro forbinder parkeringsplassen med waterfall.At slutten av denne 20 minutters gange vi fortsatte videre mot byen Dundas som dateres tilbake til 1847. John Graves Simcoe, viseguvernør i Øvre Canada, oppkalt byen etter Henry Dundas, første Viscount Melville, en god venn av ham og en skotsk advokat og politiker som aldri selv besøkt Nord-Amerika. Dundas har fortsatt en fin historisk kjerne som har et gammelt postkontor og diverse andre viktoriatiden buildings.Karel fortsatte å vise meg restane av Desjardins kanalen, en historisk kanal som ble ferdigstilt i 1837 og vesentlig fremmet veksten av Dundas som en bosetning , men ble senere overskygget av åpningen av Great Western Railroad i Hamilton i 1854. På grunn av jernbanens stiv konkurranse, falt kanalen i stillstand og i 1867 sediment blokkert direkte tilgang til byen, noe som gjør den ubrukelig. I dag har kanalen i stor grad blitt glemt, men det er noen turstier langs kanalen i nærheten Cootes Paradise, et stort våtmarksområde ved den vestre enden av Hamilton Harbour.It var nå etter 17:00 og vår drivende tur hadde kommet til en slutt. Karel kjørte meg tilbake til bilen min, og jeg takket ham oppriktig for sin tid og for å dele sin lokale ekspertise av Burlington, Milton og Dundas områder. Vi besluttet at det var så mange interessante steder som vi ikke hadde sett, og at vi ville gjøre en annen kjører tur i området de neste par months.I ble også litt sliten, men ikke i humør til å komme på Queen Elizabeth Expressway under rushtid ikke mindre. Så jeg kjørte hele veien sør til Lake Ontario og hadde en rask titt på Burlington Waterfront som har blitt vakkert utviklet de siste årene. Siden mørke skyer begynte å rulle inn jeg besluttet å utsette mine utforskningen av Burlington for neste gang og la ut på en langsom avslappende kjøretur tilbake til Toronto ved siden av innsjøen. Den vestlige vannkanten i Lake Ontario er svært naturskjønn med flere offentlige parker og staselige eldre herskapshus med vakkert manicured gardens.Burlington, Oakville og Mississauga vil også være å bli utforsket neste gang
By:. Nicky Michael
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/travel/27911.html