Noen ganger reiser er ikke bare om å gå til en destinasjon, det er en sinnstilstand. Fysisk har jeg vært fanget i Sør-Carolina i syv måneder nå mens mentalt jeg prøve og sette meg tilbake i min favoritt europeiske steder. En av mine aller favoritter er Toscana-regionen i Italia. Mens byen i Sør-Carolina er et sviende ørken av betong, utstråler Toscana en foryngende varme som skyller over deg som det bølgende grønne åsene. Siden jeg er for tiden ute av stand til å oppleve området i person, kan jeg bare gjøre det jeg kan for å erstatte opplevelsen. CDer fulle av bilder tatt under mine reiser bringe tilbake kvalt latter og gode minner. De salongbord bøker jeg har samlet opp gjennom årene er så full av intense farger og levende landskapsbilder at det gjør meg vondt enda verre. Jeg selv lese "Under the Tuscan Sun" denne uken (som ikke er gjort rettferdighet av filmen). Mayes er en så beskrivende forfatter. Hun gjør en perfekt jobb å bringe området til liv, og jeg tror, ​​fortjener mye av æren for å sette Cortona på kartet. Hennes bok vekker minner fra mitt en dag i denne lille byen - varm sjokolade og kaker på en liten kafé i morgen, gelato under en patio paraply i øsende regn, og lin handle etter solen seiret over de gjenstridige skyene. Det gjør nesten meg til å glemme at min "gelato" er nå Eddys eller noe fra Dairy Queen. Jeg prøver også å erstatte med matlaging - selvfølgelig, jeg er langt fra den autentiske retter jeg en gang opplevdes i de lokale familieeide restauranter. Tortellini al forno, penne al'arabiatta, er enda ren gamle spaghetti Marinara et kunstverk i Toscana. Jeg kaster basilikum rundt som det kommer ut av stilen, får alle svimmel når jeg finner en søt gorgonzola eller pecorino ost på matbutikken, og holde Verdi på fullt volum mens jeg lage min egen personlige Italia på kjøkkenet. Heldigvis har jeg vært i stand til å bringe tilbake de aller beste extra virgin olivenolje i hele landet - La Macchia. Den grønne, aromatisk olje smaker så friskt og så lett at du smake hva du er ment å smak - frukten av oliventreet - og ikke noe som minner om å hjullagerfett. Så selv om min bruschetta er laget av importert North Carolina tomater, South Carolina fransk brød, parmesan fra Kraft, og tørket basilikum fra en elendig liten plast jar (av frisk basilikum igjen ...), jeg har fortsatt min vakre sprute toskanske oliven olje. Italienerne også forstå og verdsette begrepet 'pauser' (og ikke 15 minutters slag). Tid utelukker ikke en toskansk dag, heller det dreier seg om livet i øyeblikket. Jeg stresser fra den ene enden av min nåværende hjemby til den andre, kjører ærend og prøver å gjøre det til avtaler på gang - '. Normale' i Italia, blir sent Og når det kommer til lunsjtid, er det ingen rushing gjennom måltidet og deretter hoppe tilbake til en tidsplan. Mellom skinner sola på sitt høydepunkt og en full mage som trekker deg inn i koma mat, kaller dagen for en siesta. Denne geniale konseptet ikke bare frisker kroppen, men det bokstavelig talt trekker tankene i en annen verden. Hvorfor slite om de neste to timene når alle andres liv har også kommet til en avslappende stillstand? Daydream, se de høye gress blåse i vinden, eller drikke en cappuccino blant venner med en vingård som bakteppe. Frem til tanken om en daglig siesta tar tak i Amerika, forsøker jeg å lage min egen med plast patio møbler og en Coca-Cola ... det vil si, inntil telefonen begynner å ringe med endeløse telefonselgere ivrige etter å selge meg ytterkledning eller refinansiere min boliglån. Det er bare noen steder som fôrer din sjel og forbli i ditt hjerte uansett hvor du går. Vekst og fall av de grasiøse åser, glitrende sølv-grønne blader av oliventrær, måten den alderen murstein glød i de siste strålene fra kveldssola alle kaller meg tilbake for mer. I mellomtiden, skjønt, vil jeg bli værende i en toskansk sinnstilstand
By:. Clair Fields
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/travel/23897.html