Den tilsynelatende umulige har skjedd. Gordon Brown har ikke stemt fram GQ Man of the Year og ingen Nick Griffin har ikke hatt en gjesteopptreden i en P Diddy video: Jeg har funnet en 1980 brukt Rolls Royce finner jeg helt fantastisk. Det er Rolls Royce Corniche 6,8 Convertible Series 2 fra '81, og det er en klassiker. Det ber om å bli kjørt ned solfylte britiske landeveier, med sommerbrisen rulle gjennom floppy håret av sin perfekte sjåfør, Hugh Grant. Setene tigge for følelsen av crème bukser og pedaler lang tid å bli trukket ned av båt sko - trolig slitt uten socks.It er (som sin ideelle driver Mr Grant) en strålende stereotypen av alle ting en Rolls Royce er. Den kommer i en farge som kalles "light påfugl blå" - virkelig, virkelig en Rolls Royce beskrivelse. Setene er pakket inn i blått savoy fløyel og valnøttfiner kommer rett fra stuer av staselige homes.There er noen interiør feil - taket når opp ser ut som undersiden av en fuktig lerret og jeg kan tenke meg med regn hamret ned, det kan muligens kjøre Hugh Grant til galskap. Mr Grant kan også blafre om i sin vanlige klønete engelsk stemme om automatgir også. Som for utvendig kan jeg virkelig ikke se noe galt. I motsetning til de fleste av de brukte Rolls Royce-modellene jeg har sett fra 80-tallet, har Corniche en feiende kvalitet. Det synes mer egnet til tiårene før, sammen med Silver Shadows of '60. Spørsmålet er hvorfor ville Mr Grant kjøre denne bilen i stedet for de nyere modellene av noughties? Svaret er ganske enkelt. Vil Fire bryllup har sin trykkende britisk romantisk sjarm hvis Andie McDowell hadde vært gift på en eksotisk strand, bedecked i en strand kjole og blir sendt avgårde til hotellet i et helikopter på armen av noen diamant encrusted fotballspiller? Nei, selvsagt ikke. Å bevare en følelse av Britishness og historie og identitet er grunnen til at folk fortsatt kjøre disse gamle modellene. De er vanskeligere å komme med, tar mindre glatt og effektiv som den moderne, men de er knyttet til en heller idyllisk følelse av livet på landet - som er kanalbåt helligdager og landsbyen fetes. De er ikke transatlantiske cruise eller store musikkfestivaler, men vi fortsatt verne dem fordi de er ours.So, endelig er jeg glad for å meddele at jeg har endelig oppdaget en Rolls Royce fra 1980-tallet som ikke gjør meg ønsker å kaste ut av forlegenhet. Hvem vet, kanskje en gang i fremtiden kan se meg kjøre rundt i en elegant Phantom med en flaske magnum i baksetet. Bare hvis jeg har penger, og tap av selvtillit. Inntil da, vil jeg gjerne betale for en Corniche cabriolet og blir revet ned landlige baner og sette opp i fine etter at elskelige nit Mr Hugh Grant. Jeg tror ikke det kan være noe mer archetypically British - bortsett fra kanskje en bulldog i en union jack lue og bowtie kombinasjon. Men du vil ikke se dem i filmene.
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/cars/48240.html