En slik fantastisk idé kunne bare ha vært verk av de perfeksjonister på Mercedes Benz, for ingen andre kunne ha sett dette prosjektet gjennom. Bygge et kjøretøy som har å bære en super-racing bil til arrangementer over hele Europa, og snu den til den raskeste og mest ønskelige transporter noen noensinne har sett. Men det som kunne ha vært årsaken til dette selskapet å sette i slike lange timer med design og produksjon av noe som ikke var av noen kommersiell verdi? Hvorfor gjorde de bare ikke bruke en operatør som allerede var der? Transportøren oppfatning er en historie om stolthet, iver, og praktisk sans. Før ankomsten av den første verdenskrig, var det en ond rivalisering skjer mellom Mercedes Benz og de andre racing team i Tyskland. Men W-154 drevet av V-12 at Mercedes kom opp med vunnet 12 av de 17 hendelsene rett før krigen, og stjal alles hjerter. Det var først i 1952 at ledelsen på Mercedes bestemte seg for å gå inn igjen Grand Prix racing, og de endelig gjorde det i sesongen som starter i 1954. Transportøren ble deretter designet av Mercedes å bære W-196, sin nyeste racing modell som vil ha en berømt argentinsk racer bak hjulene. Transportøren skulle være slik at det var andre noen av denne typen, og lett gjenkjennelige på veien som en Mercedes produkt. Det måtte være den raskeste av sitt slag, så vel som en av de raskeste på de vesteuropeiske motorveier. Du automatisk fikk et forsprang hvis du fikk til sporene først, fordi du fikk mer tid til å akklimatisere deg selv med den begrunnelse der, og ta noen praksis går. Dette selv mente at eventuelle skadede racer kunne sendes til plantene hvis nødvendig, og deretter brakt tilbake til sporene i tid. Mercedes satt i sin beste teknologiene i å gjøre transporter. 300 S sedan X-formet ramme var inspirasjonen bak transporter egen ramme, men den 3,0 liter, seks-sylindret motor, og fire trinns manuell girkasse var at av de 300 SL sportsbiler med måke vinger. Hvert hjul var utstyrt med bremser som hadde hydrauliske trommer som var servoassisterte. Imidlertid var transporter mest unike aspektet den store rammen. Panelene på det var inspirert av andre stålplater som ble populært brukt i disse tider. 180 S fungert som mal for dørene, interiøret inventar og frontruten. Mellom fendere, kan du passe på verktøy, utstyr, to ekstra dekk, og en lasteramper å starte opp uten problemer i det hele tatt. Selv om drosjen var godt utover forakselen, og var for lavt, dette bare lagt til den vågale, og revolusjonerende sett som snakket om Mercedes Benz håndverk. Sluttproduktet, komplett med en fabrikk blå maling jobb, ble en umiddelbar hit. Lastebilen, selv med full last vekt på 6600 pounds, kan lett gå forbi 100 mph, en hastighet som mange ville vurdere fort i dag også. Treffer veiene en gang i midten av 1954, var transportøren en umiddelbar hit på racerbaner i Europa, og USAs godt. Transportøren på mange ganger trakk mer publikum enn de racerbiler det faktisk transporteres. Når en Mercedes Benz 300 SLR, som hadde kommet inn privat på 1955 franske 24-timersløpet på Le Mans utholdenhet rase, tok livet av 80 mennesker i en krasj, tilbaketrukket Mercedes Benz fra offentlig racing helt. Før året var over, ble den komplette racing divisjon pensjonert og dette inkluderte transporter også. Det var intensjoner om å plassere transportøren og dens verdifulle lasten i museet av selskapet, men den totale belastningen var mer enn gulvene kunne ta, og denne ideen ble deretter forlatt. I 1993 startet Mercedes Benz kliner med en kopi etter et stort antall klagesaker om det. Ved hjelp av bare noen få skisser og bilder og en utvendig trykkeri, kom selskapet ut med det i 2000. Derfor hadde denne flyktig, men innflytelsesrik, blad i registreringer av Mercedes Benz racing blitt rettmessig restaurert til fordel for alle som brydde seg å sette pris på det
By:. Frederick hanford
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/cars/2200.html