Jeg er for tiden på et fly som bringer meg hjem til min luksuriøse herskapshuset ligger i Hollywood Hills. Vel, faktisk min studio i dalen er "koselige" og jeg er ganske sikker på at mine naboer ikke er kjendiser, med mindre du ta hensyn til opptredener på Cops eller USAs Most Wanted. Jeg har ikke gjort det ennå, men min dag vil komme snart nok. Jeg er bare glad dette flyet er distansere meg fra West Virginia så mye som mulig; 3000 miles av ren Mellom-Amerika bør suffice.Why West Virginia spør du kanskje? Jeg ble akkurat ferdig spør meg selv det samme spørsmålet. La meg forord historien med en kort bakgrunn. I løpet av barndommen min har jeg utviklet en forkjærlighet for filmer. Jeg vil gå på teater hver helg med min far og vi vil se alt fra tegneserier til komedier til Chuck Norris. Filmene var en flukt, en tid der vi kunne slappe av i to timer og fordype oss i noe annet enn våre normale liv. Spol frem. Jeg gikk på filmskole, internert i Hollywood, jobbet meg opp (gjennom år med nedverdigende oppgaver og kaffe løper) og til slutt fikk til å lede min egen film. Det kommer ikke til å være en sommer blockbuster, men hei, minst jeg ikke telle sider ved kopimaskinen. Jeg hadde ikke budsjett som de fleste store produksjonsselskaper kaste rundt, så vi trengte å kutte hjørner der vi kunne. Hver stat har forskjellige insentiver til filmskapere, enten det er skattelettelser, billig arbeidskraft, eller kontantstøtte-og det kom ned til det faktum at West Virginia ga oss den beste avtalen, og nå vet jeg hvorfor.Jeg kan ikke fortelle deg om filmen fordi jeg er under kontrakt, men det er en skrekkfilm basert på et bestemt morder og en viss ferie. Vi kan skyte de fleste scener i vårt studio, men vi trengte en god natts scene i skogen. Los Angeles tilbyr vakre landskap, men mangler den tette, grønne skoger på østkysten-West Virgina inn scenen igjen. Etter å ha reist i flere timer, noe som gjør layovers, og arbeider med å få vårt utstyr gjennom flyplassen sikkerhet vi endelig gjort det til den sjarmerende byen Eleanor, WV. Det var ingenting der. Det kunne ikke være mer enn 1000 personer i hele byen, som er rart for meg fordi flere mennesker enn det delta fremste hendelser. Jeg sa til meg selv var vi bare skal være der i fire dager. Jeg vokste opp i Massachusetts, så jeg tenkte jeg kunne ta fire dager roughing. De to første dagene av innspillingen gikk mye tregere enn jeg trodde. Vi hadde noen lokalbefolkningen å hjelpe oss ut-viser oss området, flytte vårt utstyr, drift noe utstyr. Med fare for å høres ut som en pompøs dust, jeg må si at de var fullstendig amatører. Scener som normalt ville ha tatt en time, tok tre timer. Så var vi allerede presset for tid når du er på den tredje natten, en fyr felte spissen en lett kabel, sender den krasjet i bakken. Jeg var å se rødt. Dette var min første store film, og det skulle mislykkes fordi noen innavlet lokale ikke kunne plukke opp føttene. Jeg la min vrede få det beste av meg, og jeg lot ham det, som jeg følte meg dårlig om etter. Jeg kunne fortelle at han følte seg fryktelig. Han tilbød seg å kjøre lastebilen sin inn i skogen slik at vi kunne bruke sine frontlykter. Hvis du noen gang har prøvd å lage en film, vet du viktigheten av improvisasjon. Så løp han til sin lastebil, kjørte inn i skogen, og sprengt oss med sine frontlykter. Wow. Englene synger. Hans frontlykter opprettet en utrolig effekt at våre lys ikke selv komme nær etterligne. Fyren gjorde opp for feilen sin, som viste seg å være bedre enn originalen, så jeg tilbød ham en fast stilling som assistent min. Forhåpentligvis filmen ser bra ut etter at etterarbeidet
By:. Mike Rosania
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/cars/13892.html