Noen mennesker tror at muskelbiler døde dagen Ford produserte den første Mustang-II, men dette er bare ikke slik. Nei, døde amerikansk muskelbil når den første forbrukeren bestemte seg for å kjøpe det beklager unnskyldning for en bil, og det har vært en tapende kamp for industrien og entusiaster siden den gang. Camaro, Mustang, Corvette, Viper og mindre liker av Firebird og en liten håndfull andre jeg ikke gidder å huske har jobbet forgjeves å gjenopplive den klassen av biler over disse siste tre tiårene, men ingenting har virkelig fylt gap ... vel, ikke før nå, anyhow.Before jeg får altfor dypt inn i vurderingen, la meg gjøre min mest gripende punkt, og så kloss; Magnum SRT-8 er den prototypiske neo-amerikansk muskelbil, ren og enkel . Biler er ikke ment å være rask lenger, selv om mange prøver å gjøre seg ut for å være. Hyundai Tiberon er en lynrask liten tur, og mange av de fineste ris brennere kan fly som en guddommelig vind, kamikaze eller på annen måte. Mange selvutnevnte sport entusiaster re-chip sine ritt for å øke hestekrefter på beskjedne kostnader for utslipp standarder (eller en unse eller fot-pund av dreiemoment), men det gjør dem ikke muskelbiler med en mile (eller kilometer) . Vi snakker fortsatt om små biler med små kraftverk, og dessverre, like små top-end tall og bemerkelsesverdig minimal dreiemoment. Vel og bra, men disse er ikke muskelbiler. Ikke to måter om det.Det var noen forsøk på 90-tallet for å bringe tilbake de muskelbiler, siden det har alltid vært etterspørsel i markedet, uavhengig av gasspriser, men ingenting virkelig gjorde susen. The 90s era Impala hadde noen onde makt, men forsøk på å holde den sporty falt smertelig kort og markedet avtalt uten etterspørsel, og de prøvde å vrikke det moderne med ved å sette den på et mindre chassis med forferdelig kompromittert ytelse og like patetisk forbrukernes respons. Taurus SHO hadde en drapsmann motor designet av high-rev veivisere på Yamaha, og det var mye moro, men det var fortsatt ikke en muskel bil, og fortsatt manglet forbrukeren og kritisk appell nødvendig. Seven-k-pluss turtall er spennende, men dette er ikke ligningen for en muskel bil bringer oss tilbake til Camaros, Mustangs, korvetter og Vipers. De to første er morsom nok, og de to sistnevnte er vanvittig dekadente herligheter, men disse er sportsbiler, ikke muskelbiler. Noen er kule, andre er morsomme, og alle skrike diverse grader av falliske utilstrekkelighet, enten ekte eller oppfattet, men de har ikke legemliggjøre den diskré herlighet som er en mumbly, klønete, Rumbler av en bil. Ingenting mot disse bilene, de hver har sin egen sjarm, men dette er en gjennomgang av Dodge Magnum SRT-8, og hvis du vil tilgi meg for å prøve å komme tilbake på sporet allerede, jeg trenger virkelig å begynne å snakke om bilen på hand.I si på hånden, men glede for Magnum var under foten min. Spesielt var det min høyre fot, og rett fin på det, men vi skal komme videre med det i et minutt eller så fra here.Dodge bestemte seg for å prøve seg tilbake i det mørke vannet i kraftige muskel vogner med de første fetter design av lader og Magnum, sistnevnte er genuint (hvis ikke peculiarly) en faktisk vogn. Mopar har gjort det bra med sine retro styling, noe som gjenspeiles av rave suksesser av 300 og, vel, er det relativt modellert Magnum og charger.The øverste hakket, felgene er dub-cut og den fremre delen skriker "der ting jeg dette V8? " uten å være så lang som å klippe den på fortauskanter. Jeg bare anmeldt én modell, og det var den SRT-8 rett opp og uten unnskyldning. SRT-8 er den ene, ikke den med 340hp 5,7 liter Hemi, men heller den med 425hp 6,1 liter Hemi (og om en zillion pounds av dreiemoment, rundet opp fra 450). Og oh my, dette er min kjære venn, en screamingly morsom machine.We 'd nettopp kommet tilbake fra kjølvannet av orkanen Dean i Puerto Rico, så torden var rett friskt i minnet vårt. Min eldste sønn var med meg da jeg plukket opp bilen. Som er standard, fyrte jeg den opp mens barna og deres seter var spent på, og jeg tok en tur over alle de unike aspektene og knapper som gjør hver bil unik. Han kikket ut av vinduet på tomgang tur, på jakt etter noe han ikke kunne se, og jeg kunne ikke forestille meg. Til slutt spurte jeg ham hva som var der ute, og han fortalte meg at han var ute etter lyn ... se, hørte han kjedelig, diskret brøl av Hemi på tomgang, og han bare antok vi var midt i en Donner og Blitzen.I hadde lynet gjemt smart i min gasspedalen, men jeg bare viste ham en liten bit av det. Jeg rette skjønte det var alt han kunne ta. Denne bilen er en ubotferdig monster av utemmet ponni makt, venter im-eller-tålmodig for bare en unse av munn-kilos tillatelse til å vise deg hva det er laget of.What det er laget av, som det viser seg, er aluminium ermer støpejern under panseret, men med all den moderne teknologi du forventer fra bilindustrien. Sikkerheten på denne bilen, som med alle Dodge (eller Chrysler familiebiler), er eksepsjonelle. Hva er mer overraskende er det plass og komfort, som overraskende, faktisk eksisterer, og gjør det ganske bra. Det er ikke den type bil du ønsker når du gjør en inter-statlig trekk, men det capably har tre barn bil-seter i ryggen med lette (eller to linebackers med nesten like komfortabelt,) og du vil fortsatt ha nok rom i helt tilbake for dagligvarer, bagasje, eller noe annet du skulle ønske å bære kort av en tysk shepherd.When du kjøper denne bilen, ikke stikke tysk gjeter i den. Det er urettferdig for deg, hunden din, din nyervervede bil av høyeste ære og covetability, og annenhåndsverdi også. Bare ikke gjør it.The faktum at kritikerne elsker denne bilen ved første forbløffet meg, før jeg leste videre for å lære hvorfor. De elsker det (som jeg gjorde) fordi det er det morsomste jeg har hatt i år, og det er akkurat hva det gir seg ut for å være. Det er ikke en klumpete bil som later til å være kvikk, en gutless bil som later til å være sporty, og heller ikke en ineffektiv forlegenhet som prøver å spille av det praktiske. Nope, dette er en muskel bil som sier det er en muskel bil, og trekker det ut med all ydmykhet av en '69 GTO.For hva det er, er prisen døde nøtter på. Det starter i midten til høy 30-årene, topper ut i midten av førtiårene, og ser helt respektabel og konservative, lagre for påfallende pen overdimensjonert felger og doble krom tips. Med så begrenset en produksjon av disse bilene er planlagt å lide, er du neppe være i stand til å kaste rundt likegyldighet din slik du ville gjort med en minivan, men lot likegyldighet i SRT-8 fungerer bare før prøvekjøring. Etter at du ikke kan late som man er ikke forelsket, i hvert fall ikke med en rett face.What du kjøper er en smart muskel bil, den slags ting du har kjent Detroit var i stand til siden vår barndom, til tross for noen inunderstandable frykt for å uttrykke det kommersielt. Under milde kjøreforhold, motoren vil overgangen fra åtte sylindre ned til 4-sylindre helt uten din viten. Dette gir fantastisk effekt med kjørelengde på 14/20 city /highway. Det kan høres dårlig, men bare fordi det er, men ingen vil kjøpe SRT-8 for gass kjørelengde, det er en (nesten) street legal road racer. Virkelig skjønt, er det teknologi som gjør denne muskel bil katten mjaue (eller løvens brøl, hvis vi er stepping opp med den ekstra unse av ærlighet.) Zero-til-seksti kommer inn på 5,1 sekunder, noe jeg kommer å fortelle deg er bare en rating fra en dead-stop, ikke med en tranny-load (som vil barbere av en annen brøk, hvis jeg kan være ærlig for en tiendedel av et sekund.) Vekten kommer inn på en solid 4300-pounds , men takket være Electronic Slip Protection, vil du ikke hjulet rundt på deg selv eller intetanende fortauskant under mindre enn ideelle forhold, som regn, sand, snø eller usynlig farlig svart is. Den abs vil spare deg fra et tre eller to, forutsatt at du er så dum på bly foten som jeg var da Dodge kollisjonsputer reddet livet mitt i en mye-for-nye-å-være-utgjorde Viper i 2000. Oh, hvis ABS kunne ha vært standard tilbake da, hvem vet hvor livet mitt kan be.The følelsen du får fra å komme på gassen litt i en sammenslåing situasjon eller onramp start er like uforglemmelig som WOOMPF fra Hemi er umiskjennelig, selv på avstand. Kraften er berusende, og det føles så fantastisk som lovet. Det er den slags ting som får frem det indre huleboer selv i dorky deskworms som meg selv, og den slags ting du kan nyte med fryd på en prøvetur så mye som den ivrige selgeren sitter ved siden av deg, hvite-knoker og all.If Ønsker du å røyke av dekkene rundt blokken, jeg tror du kan gjøre det, som det er teknisk mulig, men på ingen måte anbefales. Hvis du ønsker å gjøre det, kjøpe billige dekk eller noe, men være smartere fortsatt og holde antispinn (ESP) engasjert med mindre du er ute gjør donuts (og selv da, seriøst, donuts? Jeg mener, kom igjen mann, hva år er dette?) Alt jeg mener med dette er at du har den moderne teknologien du trenger for å holde gummi klistret til veien, selv om du tror du er over det, men ikke vær en tosk om det med mindre du ønsker å ringe i en heftig krav mot din siste policy.The Magnum SRT-8 er ikke bare den mest underholdende bilen jeg noen gang har testet (selv om det er helt, nettopp, utvetydig at), det er det beste (tør jeg si bare?) eksempel på hva moderne teknologi kan gjøre den eldgamle begrepet muskel bil-Lery, antar dette ordet jeg kan ha bare mynt finnes faktisk med mening. Muskel bil alternativer er begrenset i disse dager, men dette fyller påfallende tomme gappy-nisje ideelt. Det ser gjennomsnittlig som faen, er priset eksepsjonelt for sin singularitet i markedet, og du kan faktisk kjøre det til å fungere på en daglig basis uten ubehag, fare eller noen merkbar ulempe ved all.Oh, og nabo barna faktisk trakk meg til side for å fortelle meg at bilen min er kjempebra. Ja vel, de tar feil, i hvert fall delvis. Det er virkelig fantastisk, det er bare ikke min bil
By:. Brian White
.from:https://www.bilindustrien.com/bil/cars/13849.html