bilindustrien

SOM sønn av en innvandrer måtte kong Olav for hundre år siden lære seg å gå på ski for å bli norsk nok. Det gjorde han med så stor glede og troskap at det norske skitempelet Holmenkollen i 1984 ble smykket med den vakre statuen “Skiglede” av kongen på tur.

Der lot billedhuggeren Anna Sofie Døhlen ham selvsagt gå diagonalt. Annerledes gikk fortsatt ikke nordmenn på ski.

Men nå er det visst tid for noe annet.

EN 27 år gammel skiløper fra Kazakhstan kan  komme til å forandre hvordan vi alle bruker skiene i løypa. I går vant Alexey Poltoranin klassisk 10 km i Tour de Ski med skøytestøvler og skøyteski. Det er det første distanserennet i verdenscupen som er vunnet på blanke ski, men såvisst ikke det siste. Den historiske norske diagonalstilen erstattes mer og mer av staking.

Akkurat som amerikaneren Bill Koch revolusjonerte sporten ved å skøyte seg gjennom 3-mila under VM i Holmenkollen i 1982, blir Poltaranin sin seier stående som et vendepunkt:

•• Snart blir staking på distanserenn i verdenscupen like vanlig som i turrenn -og på sprint.

Sist sesong ble alle de store internasjonale langløpene vunnet nettopp på blanke ski. Skøyteski og skøytestøvler gir bedre fart og mer kontroll i utforkjøringene. På denne Tour de Ski-etappen tok Poltoranin avgjørende sekunder i det lette terrenget inn mot mål, og mer enn hentet inn det han tapte på å stake oppover. Heretter er det bare oppfinnsomme arrangører som kan hindre at det samme skjer i den vanlige verdenscupen.

Og da må de bruke både fantasi og terreng for å stoppe stakernes massive framgang.

DET hjelper visst ikke at langrennsporten hele tida har forsøkt å ta vare på den klassiske diagonalstilen. Da skøytingen kom som et alternativ midt på 1980-tallet , var det ikke den nye stilen i seg selv som skulle stoppes. Tanken var at nyvinningen måtte reguleres på et vis slik at det fortsatt ble en sammenheng mellom det å hygge seg på skitur og det å konkurrere på ski.

Dette var bakgrunnen for alle de rare påfunnene midt i omveltningen. Under ski-NM 1985 i Tromsø ble det for eksempel satt opp forbudsskilt mot skøyting i visse soner underveis for å tvinge løperne til å ha smøring under skiene og gå mest mulig diagonalt.

Det viste seg å være vrient. Skøyting ble raskt en egen stilart; igjen med tanke om å beskytte den tradisjonelle nordiske måten å bevege seg på ski. Det var et bra trekk. De siste årene har fristil og klassisk fungert greit side om side som konkurranseformer samtidig som mosjonister i skiområdene i Mellom-Europa lett veksler mellom stilartene. Folk som er vant til å hygge seg på ski, opplever at det ofte er enklest og roligst å gli omkring diagonalt.

Men hva gjøre ungene når alle heltene deres snart bare staker på ski? Blir det ikke da raskt mer naturlig å veksle mellom staking og skøyting på ski i all slags terreng uten all den kjedelige smurningen?

FOR NÅ er den klassiske konkurranseformen truet av løpernes stadig mer imponerende overkroppfysikk. Egentlig har endringen kommet svært seint. Lenge har løypene vært så faste at staking har vært et naturlig alternativ på kortere løp. Så langt tilbake som i 2007 var daværende FIS-sjef Jürg Capol i Drammen for å sjekke at den populære sprintløypa der ble lagt så vanskelig at det ikke skulle være mulig å stake rundt:

- Det er best om løperne må bruke ulike teknikker, sa Capol. Det har vært et mål for den internasjonale skiledelsen siden.

I mellomtida har løper etter løper brutt grensene nettopp for det som blir ansett som mulig i staking. Du trenger bare å stavre deg opp de siste kilometerne i turløpet Marcialonga langs den stupbratte vannledningen opp gjennom gamlebyen i Cavalese for å skjønne at det egentlig ikke finnes noen grenser hvis du har overkropp som brødrene Anders og Jørgen Aukland.

DET har Alexey Poltoranin og de andre stjernene i verdenscupen. Der både Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby og Dario Cologna valgte å gå med feste i går for å spare krefter til resten av Tour de Ski, ville de ha valgt annerledes i et enkelt renn. Da vil samtidig problemet med å skille mellom lovlig staking og ulovlige skøytetak bli så stort, at den klassiske konkurranseformen egentlig avvikler seg selv.

Det forteller hva som nå er i ferd med å forandre langrennssporten.