bilindustrien

OBERSTDORF (Dagbladet): Før hoppsesongen kom skikkelig i gang handlet de fleste overskriftene om Phillip Sjøen (18).

Han fikk raskt stempelet som «hoppkometen», og i ettermiddag går han opp til sin første, store eksamen – om vi kan si det sånn.

Sjøen er én av seks hoppere som skal forsvare de norske fargene i det første rennet i Hoppuka. Rennet vises på NRK fra klokka 16.30.

Fornøyd

Scenen er Schattenbergbakken i Oberstdorf i Tyskland. Sjøen ble nummer 14 i gårsdagens kvalifisering, og var fornøyd med løftet han fikk fra treningsomgangene.

- Når du får ut det beste hoppet ditt i kvaliken, viser du at du er en konkurransemann. Det er ikke noen ulempe, sier Sjøen til Dagbladet.

Omtalen av unggutten startet for alvor i sommer, da han vant to renn i Sommer Grand Prix på plast.

Plast og snø er ikke det samme, men Sjøen viser at han har tatt nivået også i verdenscupen. Vinteren startet med at han falt og skadet seg i tyske Klingenthal. I comebacket i verdenscupen kom han på 11. plass i Engelberg i Sveits.

Imponerende

Dette er intet mindre enn imponerende av en 18-åring. For det er ikke først og fremst Sjøen som skal bære det store ansvaret på sine skuldre.

Han skal få lov til å blomstre i kjølvannet av de etablerte på hopplandslaget. Så får vi se hvor dette bærer til slutt.

- Hvordan er det å være i Hoppuka?

- Helt rått. Det er enda fetere å være her enn å se det hjemme på TV. Det gir mersmak, sier Sjøen.

På kvalifiseringen i går var det hele 8000 tilskuere i Schattenbergbakken. Tyskerne elsker folkefester som dette, med en go’bit på matfatet og noe skummende i plastglasset.

- Jeg har aldri hoppet for så mye folk. Det er dødsmoro, erklærer Sjøen.

Topp ti

- Hva er målet i første renn?

- Jeg håper å hoppe enda bedre enn i kvaliken. Å få til det beste hoppet når det virkelig gjelder, hadde vært bra.

Han fortsetter:

- Hvis det ikke holder til en plassering blant de ti beste, får jeg være fornøyd likevel. Men får jeg ut to kjempegode hopp, tror jeg at jeg skal henge med.

- Pappa og farfar er her nede. Mamma og lillesøster ser på TV. Jeg gleder meg, sier Sjøen.