bilindustrien

Deepwater Horizon-ulykken den 20. april 2010 ble katastrofal både for miljøet i Mexico-gulfen og for aksjonærene i det verdensomspennende britiske oljeselskapet BP.

Nå slåss Oljefondet for å få tilbake mest mulig av sine tap. Ifølge Oljefondets direktør Yngve Slyngstads resultatpresentasjon falt verdien av fondets BP-aksjer med 8,3 milliarder i andre kvartal i 2010 - det største tapet på en enkeltinvestering i det kvartalet.

Oljefondet har ikke villet hjelpe Dagbladet med et anslag på hvor stort det konkrete kravet mot BP vil bli.

- BP feilinformerte

- Vi har sammen med andre store amerikanske og europeiske investorer sendt inn en stevning til retten i Texas. Vi mener BP har feilinformert om en del forhold knyttet til sikkerheten på sine dypvannsoperasjoner og sin evne til å sikre disse operasjonene, og har dermed forårsaket skader på miljøet og tap på mange millioner dollar for aksjonærene, sier Thomas Sevang, kommunikasjonssjef i Oljefondet (Statens pensjonsfond utland), som forvaltes av Norges Bank.

- Hvor ofte reiser Oljefondet erstatningssøksmål slik som dette?

- Det skjer ikke så ofte, bare når spesielle forhold oppstår og det er formålstjenlig for å beskytte fondets midler, sier Sevang til Dagbladet.

Personlige møter

Oljefondet (Norges Bank) figurerer også i et beslektet massesøksmål anlagt i 2010, men reiste i april i år søksmål sammen med en håndfull amerikanske og europeiske pensjons- og investeringsfond.

Ifølge stevningen mener Oljefondet å ha blitt ført bak lyset i møter med BPs toppledere – inkludert daværende toppsjef Anthony B. Hayward og daværende sjef for oljeleting og produksjon Andrew G. Inglis. Både Hayward og Inglis er stevnet i saken.

Hvem som deltok i møtene fra Oljefondets side, vil ikke kommunikasjonssjef Thomas Sevang opplyse.

- Visse Norges Bank-forvaltere hadde møter direkte med BPs toppledelse og styremedlemmer – inkludert de saksøkte Hayward og Inglis – i minst ti personlige eller telefon-møter, heter det i stevningen.

Misvisende informasjon gitt i slike møter skal ha ført til investeringsbeslutninger som Oljefondet ellers ikke ville ha begitt seg inn på.

- Forledet

Et av temaene i møtene mellom BP og Oljefondet var tidligere svikt i BPs sikkerhetssystemer og påståtte forbedringer. En egen kommisjon, Baker-panelet ledet av USAs tidligere utenriksminister James Baker III, hadde blitt nedsatt etter tidligere ulykker og utslipp og leverte sin rapport i 2007.

Mens BP på denne tida hevdet å ha implementert Baker-panelets forslag til forbedringer og at sikkerheten nå var godt ivaretatt, var det motsatte tilfelle, ifølge stevningen.

Møtene fortsatte også etter at katastrofen hadde skjedd, «inkludert minst fire møter ansikt-til-ansikt på Norges Banks kontorer og i telefon-konferanser».

BP-sjefene skal da ha lagt fram beregninger av kostnadene oljesølet påførte selskapet, som viste seg å være altfor optimistiske.

- Uberettigede krav

- Forvalterne stolte på noen eller alle av disse falske og/eller misvisende uttalelsene (…) når de gjorde beslutninger om at Norges Bank skulle kjøpe, selge eller beholde BP-aksjer, står det i stevningen.

BP mener Oljefondets søksmål er grunnløst.

«BP mener at alle saksøkerens verdipapirkrav er uberettiget, og vil fortsette med å forsvare seg med full kraft mot dem», heter det i en skriftlig uttalelse fra BPs kommunikasjonssjef i USA Geoff Morrell til Dagbladet. BP avslår å gi ytterligere kommentarer til søksmålet.

300 milliarder utbetalt

Ifølge stevningen hadde BP i april i år betalt mer enn 42 milliarder dollar – drøyt 300 milliarder kroner – til oljeopprydding, statlige bøter, forliksavtaler og avsetninger for framtidige kostnader som Deepwater Horizon-katastrofen vil føre til.

Selskapet står i tillegg overfor en rekke milliardkrav i sivile søksmål fra investorer som tapte på verdifallet ulykken skapte i BP-aksjen.