Denne uken har vi lest Venstrepolitiker Abid Raja sin glade hyllest til Fremskrittspartiet sin rause asyl- og flyktningpolitikk. Alt er bedre nå, skryter han. Det er mer humant og integreringen går bedre. Partileder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre får det glatte lag og blir omtalt som en versting som ikke finner asylpolitikken viktig nok til å diskutere.
Men når Venstre da har vasket, polert og skrytt av FrP sin asylpolitikk, så må jo noen i FrP ta ansvar for å sette skapet tilbake der det skal stå. Noen må ta ansvar for å forsikre folk om at FrP på ingen måte er rause eller humane. Utlendninger skal ut av landet! Fort og galt. Oppgaven denne gangen har tydeligvis falt på Fremskrittspartiets Ungdom og deres julekalender på Facebook.
Det er liksom litt for smakløst og skamløst til at man helt tror at det kan være sant. Men det er det da altså. På Fremskrittspartiets Ungdom sin egen julekalender – i luke nummer 18 – der feirer vi tvangsutsendelse. Med allsang, gløgg og pepperkaker.
«Politiets utlendingsenhet har hittil i år gjennomført 6700 uttransporteringer av ulovlige innvandrere. Det er en økning på over 1200 fra samme tid i fjor», skryter FpU i julekalenderen. Gratulerer med den seieren da.
Journalist i Bergens Tidene, Frøy Guldbrandsen, har gjennom flere saker gitt oss innblikk i brutale historier som skjer i Norge i 2014. Historier om barn som blir røska opp med rota, og sendt ut til et fremmed og ukjent land. Barn som har bodd hele eller mesteparten av sitt liv i Norge. Barn som burde lekt og gått på skole. Redde og gråtende små mennesker som blir hentet fra sin egen seng om natta. Barn som ikke har gjort noe som helst galt. Uskyldige små barn. Man kan gjerne kalle dem for det de er, barna som er ofret på innvandringspolitikken alter. Det er disse barna Fremskrittspartiets Ungdom tråkker og tramper på med sin julekalender. Man har én barndom, og den får man aldri tilbake.
Formann i FpU, Atle Simonsen, var beleilig nok ikke tilgjengelig for intervjuer i går, men «forsvarer» kalenderen til Dagbladet via en tekstmelding: «Hvilket signal sender det til dem som har behov for beskyttelse, som har søkt på reellt grunnlag og fått lovlig opphold? At de bare kan jukse seg til opphold? Hvis de som er her ulovlig skal få bli. FpU har samme politikk enten det er juni, januar eller desember og står for det»
Greit nok. Jeg er ikke enig i deres politikk, men det er FrP som er i regjering, og de må jobbe for det de tror på — så får vi andre jobbe for det vi tror på. Men det er ikke det denne saken handler om. Dette handler om anstendighet. FpU sin manglende anstendighet sådan.
Selv om dere er jublende glade for dette resultatet, så er det å lade opp til julen, med å feire knuste menneskeskjebner, så smakløst at jeg håper det er en feil. At noen har misforstått på partikontoret? At det ble så mye ribbefett på haka og akevitt i koppen at det gikk litt i ball for dere? At luke 18 egentlig skulle handle om proffboksing? Dessverre vet vi jo alle at det ikke er tilfelle.
Dere kan jo selvsagt ikke leve med at dere er et parti som blir beskyldt for å ha en raus asylpolitikk. Det må kommuniseres ut — og det gikk jo greit. Fase en er gjennomført. Fase to kommer trolig etter noen dager, der denne saken har spilt noen runder i mediene og «alle har vært slemme med Frp». Marie Simonsen har trolig vært den jævligste, for hun er så slem at hun gjør FrPere syke. Og da kan dere plassere dere rett i den rolla dere trives best i, offerrollen. «Alle er slemme med oss (enda det er jul) det er vi som er de virkelige ofrene i denne saken.»
Men det er dere ikke! Det er asylbarna som er ofrene i denne saken.