bilindustrien

KUWAIT CITY (Dagbladet): – Vi har aldri støttet terror, sier Jasem Alenati til Dagbladet, og lener seg tilbake i en fluffy lenestol.

Han er Afrika-ansvarlig i den islamistiske veldedige organisasjonen Revival of Islamic Heritage Society (RIHS), og omgitt av de blå veggene i organisasjonens profesjonelt utformede TV-studio.

Nærmere 100 unge nordmenn har reist til borgerkrigen i Syria for å kjempe for terrorgrupper som Den islamske stat (IS) og al-Nusra. Men hvem trekker i trådene i verdens fremste utenrikspolitiske konflikt?

Store beløp

Både USA, FN og anerkjente forskere peker til gulfstatene Qatar og Kuwait – et drøyt tiår etter at vestlige styrker befridde Kuwait fra Saddam Hussein.

Revival of Islamic Heritage Society bekrefter overfor Dagbladet at de sender store beløp til Syria. Men insisterer på at pengene bare går til nødhjelp. Forskere ved Brookings institute i USA hevder derimot pengene går til en av de mange islamistiske gruppene som kjemper i Syria.

- USA har angrepet oss og kalt oss for terrorister. Det er ikke så enkelt. Vi har et godt forhold til den kuwaitiske regjeringen. Muslimer har stått bak uheldige hendelser i verden, og når folk ser innslag om det på nyhetene så tror de at alle muslimer er slik, sier Jasem Alenati.

Bin Laden-penger

FNs sikkerhetsråd slo allerede i 2002 fast at organisasjonens avdelinger i Pakistan og Afghanistan i praksis ble drevet av al-Qaida, og at organisasjonen samlet inn penger til, og skaffet og smuglet våpen og utstyr for Osama bin Laden, al-Qaida og Taliban.

USA forbyr all handel med organisasjonen gjennom OFAC-reglene, og Russland har klassifisert RIHS som en terrorgruppe. I en lang redegjørelse fra det amerikanske finansdepartementet i 2008 knyttes RIHS til en rekke terrorgrupper og angrep – der hundrevis av mennesker er blitt drept.

USA mener gruppa har finansiert al-Qaida helt siden starten på 2000-tallet, og at gruppa også skaffer penger til Lashkar e-Taiba – som blant annet skal stå bak Mumbai-terroren i 2008, der 164 mennesker mstet livet og over 600 ble skadd. USA mener også at RIHS har finansiert omfattende terror både på Afrikas horn og i Sørøst-Asia – deriblant skaffet penger til driften av al-Qaida-grupper i somalia og til gjennomføringen av de omkring 500 koordinerte bombeangrepene som rammet et skrekkslagent Bangladesh 17. august 2005.

Skylder på USA

Å spore opp den yttert kontroversielle organisasjonen er ikke vanskelig, og RIHS driver helt åpenlyst. Jasem Alenati tar terrorkoblingene med stor ro. I TV-studioet spiller organisasjonen inn videoer med religiøst innhold.

- Alle vet hva som skjer eksempelvis i Afghanistan – der ser vi et eksempel på at USA begår feil, og vurderer folk på gal måte. USA har ingen bevis på at vi er involvert i noe galt. Angående anklagene fra 2002 drev vi nødhjelp i  Afghanistan før krigen der brøt ut, og utrettet gode ting der. Bildet er ikke så enkelt som det USA vil ha det til, sier Alenati.

- Den gang sto regjeringen i Kuwait ved vår side, og USA hadde ingen beviser. Kuwait ba USA om å legge fram bevis – og hadde USA kunnet dokumentere noe av det de hevdet, ville vi blitt nedlagt. Det kunne de ikke. Kuwait fikk ikke overlevert et eneste bevis for påstandene. Også store land kan gjøre feil. Det er menneskelig å feile.

Åpenhet

Brookings institute mener RIHS inn penger til opprørsgruppa Jabhat al-Asala wa’l Tanmiya i Syria. Til tross for et konservativ islamistisk verdensbilde anses den som en av de mer moderate aktørene i virvaret av væpnede grupper, terrororganisasjoner og Assad-tropper i Syria. Selv mener RIHS at de bare driver med nødhjelp.

- Vi vil bidra med hjelp helt til situasjonen i Syria er løst. Situasjonen i Syria har pågått i fire år nå, og vi har bygget flyktningeleire, og hjulpet foreldreløse barn. Profeten Muhammed ba muslimer om å hjelpe andre, sier doktor Fahed bin Sobh, som sitter i Syria-komiteen i RIHS, til Dagbladet.

- Om folk lurer på hvor vi får penger fra vil vi fortelle dem det – det samme gjelder hvem som mottar pengene. Vi vil at den kuwaitiske regjeringen skal gå igjennom regnskapene våre. Vi er for åpenhet. Vi vet hvor vi får penger fra og hvem vi sender penger til, og kan bevise det også – eksempelvis gjennom videoer fra ute i felt. Vi er ikke redde for noen ting, uansett hva de [USA] snakker om.

- Følger med

Seinest i vinter var RIHS en av flere organisasjoner som deltok på en giverkonferanse for Syria.

- Regjeringen fulgte med da vi deltok på giverkonferansen. Vi har tillatelse til å drive i Kuwait, og vi følger lover og regler, sier doktor Fahed bin Sobh.

- Vi gjemmer oss ikke, vi jobber helt åpent. Vi driver ikke med noe ureglementert under bordet. Vi sender penger helt åpent, den kuwaitiske regjeringen kjenner til det vi gjør, og vi driver helt i tråd med lovverket.

- Hvordan kan det bli slutt på krigen i Syria?

- Vi kan ikke si hvem som har ansvaret for situasjonen i Syria. Vi bryr oss ikke om hvem som har skyld. Vi bistår med hjelp til folket, og vi vil ikke legge skyld på noen.

Røde halvmåne reagerer

- Det er et stort problem med organisasjoner og personer som samler nødhjelp på falskt grunnlag, sier Anwar Abdullah al-Hasawi, visepresident i Kuwait Røde Halvmåne, til Dagbladet.

Han nevner ingen enkeltorganisasjoner.

- Det ødelegger folks tillit til hjelpeorganisasjoner. Heldigvis stoler folk fortsatt på oss. Det er slett ikke bra at folk samler inn penger på feilaktig grunnlag. Folk stoler på Røde halvmåne. Vi bryr oss ikke om religion, hudfarge eller bakgrunn, sier al-Hasawi.

Han betegner situasjonen i Syria, samt ebolakrisa i Vest-Afrika, som de to største humanitære krisene i verden nå.

Generøse

Da er det kritisk at skikkelige organisasjoner kommer til med nødhjelp.

- Folk gir fortsatt penger, men vil vite hva pengene går til. Jeg vet med sikkerhet at våre penger går til de rette mottagerne. I Syria bistår vi med både mat og helsehjelp. Vi bistår med mat til 20 000 mennesker i Syria, sier – han.

- Vi får hovedsakelig penger fra regjeringer, men også fra privatpersoner. Under ramadan fikk vi to millioner (nesten 46 millioner kroner, journ. anm) fra vanlige folk. Ved en anledning kom det en privatperson og donerte 160 000 dinarer (over 3,6 millioner kroner) – uten å si hvem han var. Det har vært flere slike tilfeller. Nå for to dager siden kom det en kvinne og donerte 40 rullestoler.