bilindustrien

(Dagbladet): Først i morgen utgis Marit Christensens bok «Moren», som er den første beretningen om Wenche Behring Breivik.

Likevel har debatten om boka rast i flere måneder etter at det kom fram at Wenche Behring Breivik skal ha forsøkt å stoppe boka.

- Det stemmer at hun trakk seg, men etter en stund kom hun igjen og sa at den skulle ferdigstilles. Så fikk jeg beskjed om at det ikke skulle være mer kontakt, sier Marit Christensen til Dagbladet.

Hun vil la advokatene ta seg av de juridiske uenighetene, men reagerer på at Breiviks testamentfullbyrder Tord Jordet har kommet med formuleringen «Christensens ugjerninger» om hennes arbeid.

- Jeg vet bare om en ugjerning i denne saken, og den skjedde 22. juli 2011, sier Christensen.

- Jævlig jobb

Hun mener hun har vært anstendig og handlet moralsk og etisk korrekt.

- Vær Varsom-plakatens punkt en handler om samfunnsoppdraget, og det har jeg lagt til grunn når jeg har skrevet denne boka, sier Christensen.

- Jeg mener denne boka er viktig. Det er derfor jeg har gjort hele denne jævlige jobben. Det har vært forferdelig vanskelig. Alt fra hemmelighetskremmeriet rundt mitt forhold til henne og så har det jo vært måneder med debatt om noe folk ikke har hatt kjennskap til, sier Christensen.

- Det har vært tøft å stå i både for henne og meg, sier forfatteren.

Ville hjelpe Breivik

I boka skriver Christensen om at hun hadde et ønske om å hjelpe Wenche Behring Breivik, men er klar på at journalisten i henne var tilstede i underbevisstheten.

«Det ville være godt for terroristens mor endelig å få fortelle sin opplevelse av hendelsene. Det kunne være terapi, hvilket jeg visste var avgjørende for medieofre. Kanskje jeg var den rette til å hjelpe henne med det, siden jeg kjente problematikken og hadde vært med på å behandle mange pasienter med medieoffersyndrom?»

Men ifølge boka var det Wenche Behring Breivik selv som foreslo at de skulle samarbeide om en bok.

- Hovedintensjonen med å møte henne var ikke å jobbe med henne som pasient, men siden jeg har vært med å behandle medieofre vet jeg at det er viktig for dem å fortelle sin egen historie, sier Christensen og fortsetter:

- Det var hun som lette etter en journalist, og fant ut at det kunne være meg. Hun tok initiativet, og jeg har ikke presset henne på noen ting, sier hun.