Mer fra Dagbladet Meninger:
Siv Jensen kan ha fått en gavepakke
Kommentar
Farvel til VG
Meldingen om massakren i VG er et knyttneveslag i ansiktet på hele bokbransjen.
Da Bob Dylan tok et skritt hinsides tid og rom
Ny gigantboks med et høydepunkt fra den tidlige karrieren.
Skatt i pose og sekk
Kuttene i formuesskatten kom Scheel-utvalget i forkjøpet. Det var kanskje ikke tilfeldig, skriver Marie Simonsen.
«USA har gått fra folkestyre til oligarki»
Pengestyrke eliter styrer USA, skriver Hanne Nabintu Herland.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Scheel-utvalget ble nedsatt av Stoltenberg-regjeringen med beskjed om å vurdere endringer i selskapsskatten, men uten å redusere statens inntekter totalt. Da Siv Jensen ble finansminister utvidet hun mandatet til også å romme anbefalinger som innebar skattelettelser.
Etter å ha fått svi ettertrykkelig for sitt forslag til statsbudsjett for neste år, på grunn av budsjettforslagets skjeve sosiale profil, spørs det om ikke folk flest liker best Scheel-utvalgets alternativ med skattelettelser. Denne gangen kan Siv Jensen trekke det lengste strået. Det er nemlig historisk erfaring for at svære skattereformer må smøres med skattelettelser. Omfattende endringer fører alltid til at noen rammes mer enn andre. Men noe av smerten lindres hvis alle får litt mer i posen. Kunsten må være ikke å helle salt i såret til de som har minst.
Scheel-utvalget bygger videre på de samme prinsippene man kom fram til i det som ble kalt århundrets skattereform i 1992: Lavest mulig skattesatser, bredest mulig skattegrunnlag, færrest mulig fradrag.
Nå som den gang må lettelser ett sted dekkes inn med økninger andre steder. Nå som da vil forslagene vekke harme og bestyrtelse hos dem som kommer dårlig ut.
Men det er gode grunner til de forslagene som ble presentert i går. Globalisering, økte investeringer og eierskap på tvers av landegrenser har økt mulighetene for skatteplanlegging og skattekonkurranse mellom land. Noen år har det vært lett for multinasjonale selskaper å utnytte dette ved å flytte overskudd til land der skatten er lavest.
Hovedgrepet i utvalgets forslag er å redusere selskapsskatten fra 27 til 20 prosent. Det koster 17,5 milliarder kroner. Utvalget foreslår også å senke skatten på alminnelig inntekt for personer tilsvarende. Det koster nesten 76 milliarder kroner. Det ville tilsammen blitt skattelettelser i et omfang som hadde fått selv Frp-leder og finansminister Siv Jensen til å steile.
Derfor foreslår Scheel-utvalget å innføre en ny progressiv skatt på bruttoinntekt (som skal erstatte dagens toppskatt). Den øker trinnvis i takt med personens inntekt. Den nye skatten kommer da på toppen av de 20 prosentene, men marginalskatten blir litt redusert i forhold til i dag. Og de ulike inntektsgruppene kommer ikke veldig annerledes ut med forslaget enn i dag. Verdt å merke seg er at rentefradraget i samme slengen vil bli redusert fra 27 til 20 prosent. Det blir altså litt dyrere å ha lån.
Det er grunn til å tro at Ap liker det såkalt provenynøytrale alternativet best, mens Siv Jensen liker det med skattelettelser best.
Mest omstridt blir trolig utvalgets forslag til endringer i formuesskatten. Utvalget mener det er bra for økonomien, vekstkraften og investeringene i næringslivet at man gjør formuesskatten mest mulig lik for alle typer formuer. Derfor vil den øke ligningsverdien av boliger til 80 prosent av markedsverdi, men også redusere verdien av aksjer og bankinnskudd til 80 prosent. Det vil gjøre det litt dyrere å sitte på en gjeldfri bolig, men litt billigere å ha et par millioner kroner i banken. Utvalget vil nemlig øke bunnfradraget til 2,130 millioner kroner og sette satsen til 0,8 prosent. Hvis to eier en bolig på 5 millioner kroner, vil de slippe formuesskatt på sin bolig, gitt den nye ligningsverdien og bunnfradraget.
Det blir også dragkamp om utvalgets forslag til å fjerne fradrag, blant annet fagforeningsfradraget. Hva vil ikke det gjøre med den norske modellen? Verken finansnæringen eller mediene liker forslaget om at alle varer og tjenester skal ilegges moms.