bilindustrien

Å bli gravid med trillinger er ikke vanlig. I Norge blir det trillinger i 1 av cirka 7000 fødsler, ifølge Store norske leksikon.

Et trillingsvangerskap er forbundet med risiko, derfor ble Trine Jacobsen og Morten Moe Johansen raskt henvist til Rikshospitalet i Oslo da ultralyden viste tre fostre på skjermen.

– Det første de spurte om, var om vi ønsket å redusere antall fostre fordi trillinger er vurdert som høyrisiko både i svangerskapet og fødselen. Man kan oppleve at fostrene ikke vokser likt fordi de stjeler næring fra hverandre. Vi måtte være på Rikshospitalet til de så at alle vokste jevnt og var stabile, fortalte Jacobsen til Telemarksavisa i oktober.

– Var det virkelig det første de spurte om på Rikshospitalet? Hvordan reagerte du?

– Jeg ble veldig satt ut.

- Legen spurte oss før han hadde undersøkt meg. Jeg sa «unnskyld meg, men dette har jeg ikke hørt noe om. Alt så jo bra ut på ultralyd og vi kommer aldri til å fjerne friske fostre. Jeg kan ikke ta et slikt valg», sier Jacobsen til Mammanett.no.

På dette tidspunktet var Jacobsen 11-12 uker på vei. Hun kan skjønne at spørsmålet hadde blitt stilt dersom det hadde vært tegn til mye trøbbel, men det var det jo ikke. Heldigvis!

LES OGSÅ: Eneggede og toeggede tvillinger

– Hvem av dem skulle jeg ha fjernet?

Ultralydbildene viste at Even og Emil lå i samme livmorpose, mens Elias lå for seg selv.

– Det er jo helt vilt å tenke på. Hvem av dem skulle jeg ha fjernet? Det er et valg jeg ikke ville klart å leve med, forteller Jacobsen.

Hun og kjæresten snakket mye om dette i bilen på vei hjem fra Rikshospitalet. De fikk beskjed om at de måtte bestemme seg innen 14 dager. For Jacobsen var valget enkelt.

– På neste kontroll hos Rikshospitalet spurte jeg legen om hva han mente at vi burde gjøre. Han svarte at han ikke kunne ta et slikt valg for oss, men la også til «jeg tror det går bra, jeg». Jeg følte aldri at han presset meg til å fjerne noen av fostrene. Han var veldig forsiktig og nøye, påpeker Jacobsen.

Og alt gikk bra. 7. april i år ble trillingene født med planlagt keisersnitt på Drammen sykehus i svangerskapsuke 34. Nå er Even, Emil og Elias snart åtte måneder gamle. I tillegg har de datteren Sofie på to år.

LES OGSÅ: Trillingmamma: – Tenk at akkurat jeg skulle få oppleve dette!

– Ikke praksis at legene skal spørre om dette

Det er ikke bare Jacobsen som har fått det skremmende spørsmålet av helsevesenet. Hun er medlem av en gruppe hvor trillingforeldre kan spørre og dele sine erfaringer.

– Flere på trillinggruppa har fått spørsmål om de ønsket å redusere antall fostre, men ikke alle, sier Jacobsen.

– Hvor vanlig er det at leger spør om trillingmødre ønsker å redusere antall fostre her i Norge?

– Forespørselen om eventuell reduksjon kommer fra pasienten selv. Det er ikke praksis at legene ved sykehuset skal spørre om dette. Hva som skjer i primærhelsetjenesten eller ved andre sykehus har jeg ikke kjennskap til. Den aktuelle situasjonen du har informert oss om hvor lege ved sykehuset har spurt pasienten om reduksjon vil bli diskutert med legene ved avdelingen, sier Guttorm Haugen, seksjonsleder og professor ved fostermedisinsk seksjon OUS Rikshospitalet, til Mammanett.

LES OGSÅ: Fikk trillinger – mot alle odds!

Cirka tre fosterreduksjoner i året

– Og hvis trillingforeldrene svarer ja, hva gjør legene da? Utfører de dette inngrepet i Norge?

– Inngrepet utføres i Norge. Antallet er usikkert, men helt sikkert sjelden, anslagsvis en gang hvert annet år. Jeg vil anta at noen reiser til utlandet uten at vi har kjennskap til det, forteller Haugen.

Det har vært utført 39 fosterreduksjoner fordelt på to sentra i Norge de siste 12 år. Det vil si cirka tre inngrep i året, ifølge leder av Norsk gynekologisk forening, Jone Trovik.

– Det fødes cirka 15 trillinger per år, så om disse er blitt spurt takker i hvert fall et fåtall ja. Om det er blitt vanligere å diskutere dette siden problemstillingen er blitt satt på dagsorden med Helsedirektoratets skriv fra mars i år kan man jo tenke seg, sier Trovik til Mammanett.no.

Inngrepene kan utføres på Rikshospitalet og på St.Olavs hospital. Hvis svangerskapet er over 12 uker må det søkes samtykke hos abortnemd, opplyser Trovik.

– Den vanligste prosedyren er å sprøyte en sterk saltløsning rett inn i hjertet på det fosteret som er sykt . Hvis alle er friske velger man det foster som det er tryggest/teknisk sikrest å stikke i. Hvis fostrene har felles morkake kan man ikke bruke denne teknikken, da må man få klemt av navlestrengen til ett foster, da henvises det til utenlandske sentra, forklarer Trovik.

På Helsedirektoratets nettside kan du lese Helsedirektoratets vurderinger i forbindelse med fosterreduksjon for abortsøkende kvinner med flerlingesvangerskap

Reduksjon øker risiko for spontanabort

– Trillingsvangerskap er per definisjon kompliserte svangerskap med betydelig forøket risiko for fødsel lenge før termin med tilhørende risiko for komplikasjoner og død hos barna. Firlingsvangerskap som er svært sjeldent har ennå større risiko, forklarer professoren i fostermedisin.

Ved å redusere antall fostre reduseres samtidig risikoen for for tidlig fødsel. Samtidig økes risikoen for spontanabort, ifølge Haugen.

– En reduksjon har åpenbart store etiske implikasjoner som ikke nødvendigvis har et enkelt svar. Derfor er ikke dette et uttrykt tilbud fra vår side. Dette har vi diskutert med Helsedirektoratet og spørsmålet ligger til utredning i departementet. Før uke 12 i svangerskapet er det selvbestemt abort i Norge, etter uke 12 behandles alle abortforespørsler i nemnd. Jeg har opplevd pasienter hvor alternativet til reduksjon av et trillingsvangerskap er å avbryte hele svangerskapet, opplyser Haugen.

LES OGSÅ: Fra singel til familie på åtte – på fire år!

Et følsom tema som krever god kommunikasjon

Forespørselen om fosterreduksjon skal komme fra den gravide selv og ikke legene, ifølge Guttorm Haugen ved Rikshospitalet.

Jone Trovik mener det er ekstra viktig at det er god kommunikasjon mellom lege og pasient i slike situasjoner.

– Ved enhver svangerskapskontroll/fosterdiagnostikk konsultasjon er det vanligste å selv undersøke hva slags tilstand som foreligger for så å diskutere mulige kontroll/behandlingsopplegg. Med et så følsomt tema som fosterreduksjon vil det være ekstra viktig å sikre god kommunikasjon, å etablere en god lege-pasientrelasjon for så å kunne fange opp hvordan/om dette kan eller skal diskuteres, sier Trovik.