Mer fra Dagbladet Meninger:
“Er rykta sanne, beiter fleire eksemplar av Norsk Raudt Fe med namnet Mette-Marit langs norske fjordarmar”
Kvifor pyntar vi oss med så mange namn?
En folkefiende
Er Ulrik Imtiaz Rolfsen den største trusselen mot integreringen? spør Geir Ramnefjell.
Bare en detalj
Hvorfor lurer så mange på om jeg er jøde?
Kven er mest norsk – kaviar-sosialisten eller hon frå Bergen?
Andreas Homplands Sideblikk
«Hærverk» – boka du blir tørst av å lese
Endelig: Dansk klassiker i ny utgave.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
November er her, og stadig flere bartkledde karer sprader rundt i nærmiljøet. «Movember» kalles aksjonen som skal få menn til endre sitt ansikt for å sette fokus på menns helse. Det høres veldig flott ut dette, men for meg er dette den måneden jeg føler kroppspress.
Vi kan daglig lese om kroppspress i ulike medier. Enten er man for tjukk eller tynn, har for lite eller for mye muskler, jakten på drømmekroppen er endeløs. I dagens «fitnessamfunn» blir man dømt etter hvor høy fettprosent man har, hvor mange kalorier man putter i seg og hvor mye tid som daglig tilbringes på mølla. Vanligvis bryr jeg meg ikke om dette kroppspresset, og engasjementet uteblir.
I november, derimot, dukker det opp et skjult kroppspress som rammer meg like hardt hvert år, nemlig det å la barten gro. Det høres kanskje enkelt ut, men jeg er et levende eksempel på at dette ikke alltid er tilfelle. Jeg hørte tidlig fra min far at jeg var heldig om jeg så noe til skjegg før fylte 30, og rett fikk han. Det nærmeste jeg kommer er noen stubber som tidvis dukker opp på tilfeldige steder i ansiktet.
«Sett på en løsbart og doner en slant penger» tenker du kanskje, men det hjelper ikke. I Movember Norges regelbok, er regel nr.3 veldig klar på at «Gentlemen jukser ikke..Ingen falske barter.» Det er altså umulig for meg å ta del i aksjonen på reglementert vis.
Daglig må jeg forklare entusiastene hvorfor jeg ikke støtter en så fin aksjon, men hensikten med denne aksjonen kan umulig ha vært at enkelte skal gå rundt med litt dun på overleppa som kun er egnet til å forvirre. «Er han lat med barberingen eller prøver han på noe her?»
Jeg kunne også forsøkt meg på den enkle utveien mange tyr til; juks. Mange deltar på falske premisser. De lar barten gro flere uker i forveien, for å vise frem en fyldig overleppe allerede 1. november. Sikkert fint for de som kan starte i midten av oktober, men i mitt tilfelle måtte jeg nok startet i januar.
Målet med dette innlegget er på ingen måte å avslutte aksjonen eller ødelegge for alle med flotte barter, men å få fjernet regel nr.3 så jeg kan feste på meg en løsbart, føle meg mandig og å være en «Mo bro» for en måned.