Å frigi spiondokumenter «vil kompromittere PSTs kilder og metoder»

Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

(Dagbladet): – Hvorfor de hemmeligholder det, og om de har noe å skjule er vanskelig for meg å spekulere i. Men så mange år etterpå er det på tide å lette på jernteppet, sier forfatter og journalist Alf Skjeseth til Dagbladet.

For to uker siden skrev Dagbladet at Justisdepartementet nekter å gi innsyn i dokumenter om spionanklagene mot Ap-politikeren Gunnar Bøe, 52 år etter at han gikk av som statsråd.

Det var i sommer at Dagbladet avdekket at Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokhin-arkivet. Bøe var lønns- og prisminister i Gerhardsens tredje regjering fra 1959 til 1962. Under dekknavnet «Mono», skal Bøe ha gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over en million kroner (i dagens kroneverdi) fra 1960 til 1963.

Hemmeligholder spion-dokumenter

«På bakgrunn av henvendelsen fra Dagbladet er avgradering vurdert av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som utgiver av dokumentet. PST opplyser at de ikke har funnet å kunne foreta en slik avgradering grunnet samarbeid med annen tjeneste. Søknaden om innsyn avslås som følge av dette», skrev Justisdepartementet i avslaget.

I dag skriver Klassekampen at Skjeseth også har fått avslag i spiondokumenter, denne gangen angående spiondømte Asbjørn Sunde. 29. januar 1954 ble krigshelten og kommunisten Sunde, bedre kjent som leder av leder av «Osvaldgruppen», dømt til åtte års fengsel for spionasje for Sovjetunionen.

Skjeseth og filmskaper Morten Conradi skriver nå en biografi om Sunde, og derfor har bedt om innsyn etterforskningsforskningdokumentene fra Sunde-saken. Men Skjeseth, som til daglig er journalist i Klassekampen, blir nektet innsyn i dokumentene.

PST begrunner ifølge Klassekampen hemmeligholdet med at innsyn kan «kompromittere PSTs kilder og metoder», på tross av at tjenesten selv bemerker at «dette er en gammel sak».

- På tide å lufte ut

- Jeg ble overrasket da jeg så Dagbladet sak om hemmeligholdet i Bøe-saken. Når man i tillegg ser begrunnelsen for å gi innsyn i Sunde-saken syntes jeg dette får et latterlig skjær. Dette er en utrolig gammeldags måte å tenke på, sier Skjeseth. Han mener norske myndigheters hemmelighetskremmeri mørkelegger viktige deler av norsk etterkrigshistorie.

- Så mange år etterpå er det på tide å lufte ut. Dette bidrar bare til mystifisering og konspirasjoner. Det er på tide at vi får vite mest mulig om hva som skjedde under den kalde krigen, sier Skjeseth.

Mandag kveld lyktes det ikke Dagbladet å få en kommentar fra PST.

Nevnt i KGB-arkiv

Asbjørn Sunde er også omtalt i Mitrokhin-arkivet. I Mitrokhin-arkivet står det at Sunde, som ble spiondømt 1954, hadde skaffet KGB pass «og blanke og utfylte norske kirkebøker». I spiondommen fra 1954 står det at Sunde skaffet bostedsattester og pass.
Dermed hadde KGB i Norge muligheter for å skaffe agentene sine norske identiteter. Om dette ble gjort eller ikke, vites ikke. Men operasjonen likner veldig på den finske som ble avslørt på begynnelsen av 70-tallet.

Asbjørn Sunde gikk under dekknavnet «Osvald» under andre verdenskrig. Han ledet den berømte «Osvald-gruppen» som gjennomførte over hundre aksjoner mot okkupasjonsmakten og likvidasjoner av tyskere og norske medløpere mellom 1941 og 1945.

Sunde ble arrestert og dømt for landssvik og spionasje mot Norge til fordel for Sovjetunionen i 1954. Siden da har debatten om hans rolle under og etter krigen rast. Et av ankepunktene har vært at påtalemakten ikke kunne framlegge konkrete bevis for at Sunde hadde gitt sensitive dokumenter og opplysninger til tjenestemenn fra den Sovjetiske ambassaden.

Navngis som agent

I arkivet presenteres Asbjørn Sunde på følgende måte: «Medlem av NKP, militær erfaring, kjempet internasjonal brigade i Spania, ledet sabotasjearbeid under krigen (…) Agent, og kommunist».

Sunde omtales flere ganger som «Rolf» og «Gruppeleder for agenter». Hans kontakt har vært gjennom «KGB-residensen» i Oslo, et uttrykk for KGBs operative enhet i Norges hovedstad under den kalde krigen.

To punkter i spiondommen mot Sunde fra 1954 peker seg ut som de mest alvorlige: Retten mente det bevist at han ga tjenestemenn fra den sovjetiske ambassaden informasjon om 14 av Jegerkorpsets våpendepoter i Oslo-området. Og retten mente at han ga sovjetiske tjenestemenn informasjon fra dokumenter stjålet fra kontoret til Generalinspektøren i Heimevernet.

Ga beredskapslister

Det ble aldri dokumentert at Sunde ga informasjon til KGB, men retten la til grunn at det skjedde under noen av de mange titalls møtene han hadde med sovjetiske tjenestemenn i Oslo over flere år. Mange av møtene ble fulgt med argusøyne av overvåkingspolitiet.

Ifølge dokumenter fra Mitrokhin-arkivet, fikk KGB «beredskapslister fra staben til Heimevernet». Dokumentene var skaffet til veie av agenten «Tora», en vaskedame ved Generalinspektørens kontor.

Under rettssaken mot Sunde forklarte han hvordan han mottok 15 pakker med papir og sorterte og leste over dokumentene. Sunde hevdet at de ble kastet etterpå, men i KGBs arkiver er de altså oppført som «mottatt» av etterretningstjenesten.

Informasjonen om beliggenhet og utstyr i de 14 våpendepotene som Sunde ble dømt for å ha gitt videre er ikke nevnt med et ord i KGB-arkivet, så langt Dagbladet har kunne se.

KGBs arkiver forteller hvordan deres agenter og kontakter bygget rundt Sunde og likesinnede falt sammen utover 50-tallet.

«Agentnettverk mistet stadig etterretningskapasitet – og folk ble mindre samarbeidsvillige på grunn av antisovjetisk kampanje. Mot slutten av 1953 var det ingen agent-gruppeleder hos KGB, bort sett fra «Osvald» (Rolf). Januar 1954 ble «Rolf» og hans gruppe arrestert», står det i arkivet.

Tuesday, September 23rd, 2014 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
November 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930  

Recent Comments