bilindustrien

(Dagbladet): June (19) gikk til legen med halsbetennelse og ble undersøkt i underlivet. Legen skyldte på forskjeller mellom Norge og Iran og snakket om kulturforskjeller med psykiater så fikk han autorisasjonen tilbake.

En annen av mannens kvinnelige pasienter skulle undersøkes for svineinfluensa, men endte med vaginale og rektale undersøkelser
i 2009. Legen mistet autorisasjonen  da helsemyndighetene mente han drev seksuell utnytting av fem pasienter. Flere av dem har gått
til psykolog for å bearbeide opplevelsene.

Nå er mannen tilbake i jobb som behandlende lege ved en ny offentlig helseinstitusjon, etter at han har vært i behandling hos psykiater og drøftet kulturelle og etiske forskjeller i legeyrket mellom Norge og Iran.

Etter at mannen fikk autorisasjonen tilbake, har en annen lege som mistet autorisasjonen for seksuelle overgrep, argumentert med at «kulturmisforståelse» var et problem.

- Det er ikke ukjent for oss at helsepersonell i klagesaker mener at kulturell bakgrunn og kulturforskjeller bidrar til misforståelser. Flere av disse mener at deres hensikter blir misforstått i møtet med pasienter, sier assisterende direktør i Helsetilsynet Heidi M. Rudi til Dagbladet.

- Malplassert

Antirasistisk senter reagerer kraftig på begrunnelser om kulturelle ulikheter for å få tilbake legeautorisasjoner.

- Kulturforskjeller kan ikke rettferdiggjøre ulike varianter av overgrep mot andre, og definitivt ikke seksuelle overgrep, sier Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter til Dagbladet.

- Dette minner om de lave forventningers rasisme, sier Steen.

- Hvorfor det?

- Uten å kjenne de spesifikke sakene inngående, er det generelt både malplassert og provoserende å bruke kulturelle faktorer som unnskyldning i saker som dette. Unnskyldningen om kulturell bakgrunn kan lett spille på dommere og offentlige institusjoners manglende kunnskap og usikkerhet i møte med andre lands kulturer, sier Steen.

Oppgitt offer

- Jeg så aldri for meg at han skulle få jobbe som lege igjen, sier June (24), som ikke ønsker etternavnet sitt på trykk, til Dagbladet.

En julikveld i 2009 oppsøkte den da 19 år gamle June legevakta i kommunen der hun bodde.

- Jeg fikk symptomer på halsbetennelse og dro på legevakta, sier June.

Hun hadde allerede hatt en negativ opplevelse med den aktuelle legen under en annen undersøkelse, men bestemte seg for å fullføre legevisitten.

- Jeg tenkte at jeg bare fikk prøve og se, og siden det var halsen som var vond tok jeg det for gitt at jeg ikke måtte kle av meg, sier June.

Etter en blodprøve som indikerte mulig halsbetennelse, ba legen henne om å legge seg på en gynekologbenk.

- Han sa at det i min alder var vanlig å få infeksjon i underlivet, og at jeg også burde undersøkes der. Han skulle på død og liv undersøke meg der, sier June.

Fem kvinner

June gikk til politiet med saken. Det var hun ikke alene om. Fire andre unge kvinner hadde fortalt politiet at det som skulle være helt ordinære besøk på legesenteret i bygda, endte i unødvendige vaginale og rektale undersøkelser og beføling på bryster og kjønnslepper.

En av kvinnene ba om å bli sjekket for svineinfluensa, men ble også undersøkt i underlivet.

Politiet startet etterforskning.

- Mannen må aldri få behandle pasienter igjen. Jeg kan ikke forstå at han får slippe til i det norske helsevesenet, sier denne kvinnen til Dagbladet.

Legen vil ikke uttale seg om saken til Dagbladet. Dagbladet har valgt å anonymisere ham og hans arbeidsplasser.

«Seksuell utnytting»

I 2010 konkluderte Helsetilsynet med at legen ikke hadde noe faglig grunnlag for å gjennomføre mange av undersøkelsene kvinnene ble utsatt for.

Mannen mistet både jobben og autorisasjonen som lege. Han anket til Helsepersonellnemda seinhøsten 2010, men fikk ingen støtte for sine forklaringer.

«Etter nemndas vurdering kan ikke manglende erfaring og/eller kompetanse alene forklare at klageren har foretatt gynekologiske undersøkelser uten indikasjon (…). Nemda legger til grunn at klageren har foretatt handlinger som innebærer seksuell utnytting.»

Nemda konkluderte også med at legen var en fare for pasienter i framtida:

«Det foreligger etter nemndas syn fare for at klageren kan utsette andre og framtidige pasienter for liknende overgrep og han ansees å være en fare for sikkerheten i helsetjenesten.»

I strid med helsepersonelloven journalførte han ikke flesteparten av undersøkelsene pasientene og helsemyndighetene reagerte på.

Manglet kunnskap

I 2011 ble den avskiltede legen tiltalt for å bruke jobben til å skaffe seg seksuell omgang med de fem kvinnene og for å ha utnyttet sin
stilling som lege.

I tingretten nektet legen for at de gynekologiske undersøkelsene var seksuelt motiverte. Han ble frikjent for seksuelle overgrep, men
dømt til å betale erstatning til to av pasientene. Han anket dommen.

I 2012 ble han frikjent i lagmannsretten. Retten konkluderte med at mannens manglende utdannelse fra Iran og manglende kompetanse bidro til at han gjorde flere feil i jobben, men ikke begikk seksuelle overgrep.

Ifølge dommen hevdet mannen at han ville bruke undersøkelser av kvinner til å få mer erfaring.

«Lagmannsretten legger til grunn, som forklart av tiltalte, at hans medisinske utdanning i Iran ikke omfattet praktisk gynekologi. (…).»

13 timer med psykiater

Etter frikjennelsen begynte mannens kamp for å få tilbake autorisasjonen. Saksdokumenter viser at den avskiltede legen hadde samtaler
med psykiater i totalt 13 timer over halvannet år.

17. november 2011 skrev psykiateren i en uttalelse at han og iraneren hadde «reflektert og snakket mye om kulturforskjeller
mellom Iran og Norge, med henblikk på utøvelse av medisinyrket og etiske aspekter ved legerollen».

- Hvordan påvirker dette Helsetilsynets vurderinger?

- Vi legger fakta til grunn, ikke kulturelle forskjeller, når vi fatter vedtak, sier Rudi.

Nye pasienter

For å få ny legeautorisasjon måtte mannen dokumentere at han hadde lært mer om legefaget. Han hospitere hos leger som i en felles uttalelse til Statens helsetilsyn skrev at mannen hadde «deltatt under alle typer allmennmedisinske arbeidsoppgaver i hospiteringstida,
inklusive flere gynekologiske undersøkelser samt andre undersøkelser av intim karakter.»

Legene ga mannen sine varmeste anbefalinger, og skrev at mannen «ikke har noen seksuelle motiv i hans legegjerning».

I 2012 avslo Helsetilsynet en søknad fra mannen om ny legeautorisasjon. Ankeinstansen, Statens helsepersonellnemnd, fikk saken til behandling i juni 2012 og overprøvde tilsynet.

Nå mente nemda at legen hadde «vist vilje og evne til endring». Mannen fikk en begrenset legeautorisasjon, tre år etter at samme instans mente han utnyttet pasienter seksuelt.

Helsepersonell med begrenset autorisasjon må informere mulige arbeidsgivere om hvorfor de ikke får ha en fullverdig autorisasjon.

Legen måtte også jobbe under oppsyn.

I hemmelighet

Dokumenter Dagbladet har fått innsyn i viser at legen sendte søknader til legekontorer og sykehus landet rundt.

Han fikk avslag fordi autorisasjonen var begrenset og bakgrunnen for belastende. I en e-post til Statens helsetilsyn klaget han og var bekymret for at utenforstående kunne finne ut at det var han som søkte stillinger.

I en e-post sendt i mai 2013 tipser en saksbehandler i Helsetilsynet legen om at han «kan (…) anmode om å unntas offentlighet» når han sender søknader om å få ny legejobb.

Legen fikk ny jobb hos en helseinstitusjon i 2013. Hans nye arbeidsleder der bekrefter overfor Dagbladet at hun kjenner mannens
bakgrunn.

Kulturforskjeller

I et brev til Helsetilsynet skriver hun at «XX synes å være godt likt av både pasienter og medarbeidere (…). XX har selv påpekt at det er visse kulturforskjeller med hensyn til lege- pasientrollen i Iran versus norske forhold.»

«Det er mulig at denne problemstillingen har vært av betydning med hensyn til hans tidligere praksis i forhold til gynekologisk  undersøkelse, men en har ikke sett tegn til at nevnte kulturforskjell har vært noe problem under hans arbeid med pasienter eller annet
personell her.»

- Jeg er overbevist om at han urettmessig ble fratatt sin autorisasjon, sier hun til Dagbladet.

- Hvorfor det?

- Det vil jeg ikke svare på. Helsetilsynet gjorde en uriktig vurdering da de tok hans autorisasjon. Jeg mener saken er ute av verden,
sier hun.

- Vi har fulgt vanlige rutiner og sjekket autorisasjonspapirer mot Helsetilsynet på vanlig måte i denne saken, sier direktøren i helseinstitusjonen.

I mars i år fikk mannen sin fullverdige legeautorisasjon tilbake. De nye pasientene og nye arbeidsplasser i framtida vet ingenting om legens bakgrunn, med mindre han opplyser om det selv.

Helseminister Bent Høie (H) sa i august til Dagbladet at han fortsatt vil la helsearbeidere som er avslørt for seksuelle overgrep ha mulighet til å jobbe i helsevesenet og ha pasientkontakt igjen.