Mer fra Dagbladet Meninger:
«Ja, jeg må være en av de aller beste i selskapet, og det har jeg stort sett vært. Ikke bare stort sett – jeg har vært det.»
Dette er nok drømmen for de fleste: Sjefen som er best, og alltid har vært det. (Ingen protest)
Da Norge nesten tapte ansikt
I desperasjonen etter å gjenoppta dialogen med Kina har Norges anstendighet stått på spill.
Sophie Elise har bygd seg et navn gjennom å operere seg og å spille på sex
Det er på tide å kalle en spade for spade.
Hadia Tajik er nok den første statsråden som trues for den hun er
Siv Jensen bør på banen.
- Ingen vil ha de over 50
NRK ignorerer to millioner seere, skriver TV-produsent.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
TV-kanalene har presentert sin høstmeny og medieeksperter og journalister har konkludert med at det blir tidenes kamp om seerne på beste sendetid.
Hvilke seere? Jo, de mellom 15 og 50 sier TV Norge, – de mellom 20 og 49 sier TV2, – de mellom 20 og 40 skriver NRK når du får tilbakemelding på et programforslag.
Men hvem vil sende TV for de som ser på TV?
Alle seerundersøkelser konkluderer med at tenåringer og unge voksne søker til andre plattformer enn det lineære tilbudet. Dermed kan vi kutte ut de mellom 15 og 25 . Det er også TV Norges konklusjon. Fra 25 – 40 har de fleste av oss det travelt med små barn i en familiesituasjon og det hører med til unntaket når det er mulig å sette seg ned foran TV-apparatet mellom 1900-2100. Nettopp i det tidsrommet TV-kanalene bruker mest penger på norske TV-produksjoner. Likevel registreres det et betydelig antall seere på det som på fagspråket kalles primetime, men samtlige TV-kanaler klager over at det er feil seere. De er for gamle,- de er over 50.
Demografien i Norge viser at det er over to millioner nordmenn over 50 år, mens det er 1,5 millioner mellom 25 og 50. Statistikken viser at de over 50 aldri har hatt større kjøpekraft, som de også benytter seg av. Spørsmålet blir da om de varene gamlingene kjøper blir reklamert for. Ja, for det er reklamekronene som finansierer de kommersielle TV kanalene og det er markedsavdelingene i de samme TV-kanalene som hyler høyest over feil demografi. Spørsmålet blir da om det fortsatt er slik at det er de klassiske varene bind og bleier som styrer reklamekronene? Det er klart mindre behov for dette tilbudet etter femti, men er det riktig at reklame for disse varene fremdeles er så dominerende at hele den norske TV-verden styres etter det? Er det slik at en femtiåringens handlekurv ikke er interessant i den kommersielle verden? Jeg tviler, men pengene bestemmer.
Da TV2 ble lansert i 1992 var vi som arbeidet i NRK fokusert på å ta opp kampen med det kommersielle TV fra dag 1. Vi var innstilt på å spille på riktig banehalvdel der konkurrenten befant seg. Det var omkvedet og det førte til en omlegging av programtilbudet, ikke minst i helgene. Mye av skylden for at NRK har beholdt sin lederposisjon kan føres tilbake til en bevisste programpolitikken fra NRKs ledelse i årene som fulgte.
20 år senere er TV-verden totalt annerledes, og seervanene i endring, spesielt hos de unge. At programledelsen i de kommersielle TV-kanaler er tvunget til å følge sine markedsavdelinger er forståelig, men at NRK ignorerer to millioner potensielle seere, som har vokst opp med en TV-kanal de også betaler for, er vanskeligere å forstå.
På Marienlyst betyr antall seere uansett alder mer enn for konkurrentene. Hvorfor da løpe etter dem og tilby til dels samme type programmer på sentral sendetid? Nå gjelder det ikke lenger bare å spille på samme banehalvdel. Det er to millioner tilskuere på den andre siden også. Spill på hele banen, for hele folket.
De har alle løst inngangsbillett og det er ingen som lenger ønsker seg «Husker du».