bilindustrien

(Dagbladet): – Menneskers IQ er avtagende – og noen eksperter hevder det er fordi vi har nådd vår intellektuelle topp, skriver den britiske avisa The Daily Mail.

IQ har i stor grad økt siden 1930-tallet takket være bedre levekår og utdanning – en trend som ofte kalles «Flynn-effekten». Men «IQ-testresultater» tyder på at mennesker i Storbritannia, Danmark, Norge og Australia har fått en lavere IQ det siste tiåret.

Disse landene er for øvrig tilfeldig valgt ut på grunnlag av tester gjennomført av forskere i nevnte land.

Flere studier har nemlig vist at gjennomsnittlig IQ på innbyggere i «Vesten» har stupt med ti poeng, eller mer, siden Viktoriatiden og flere mener at dette tallet vil fortsette å stupe, skriver den britiske avisa.

- Mennesker blir dummere

Samtidig hevder andre eksperter at bedre helsetjenester og bedre teknologi gjør at «problemet» vil regulere seg selv.

- Teknologi blir bedre og bedre, men mennesker blir dummere, advarer flere forskere.

En studie ved University of Hartford hevder at jo større den globale befolkningen blir, jo mindre intelligent vil mennesker bli, og at poengene i nevnte IQ-tester vil falle med rundt åtte poeng innen 2110.

En annen IQ-test gjennomført for å avgjøre om danske menn er skikket til tjeneste i Forsvaret, har avdekket at ratingen har falt med 1,5 poeng siden 1998.

Disse standardtestene er også utført i Storbritannia, Australia og Norge, med de samme resultatene som i Danmark – nemlig lavere poengscore enn tidligere, hevder journalist i New Scientist, Bob Holmes.

«Flynn-effekten»

Mellom 1930 og 1980 steg den gjennomsnittlige «IQ-poengsummen» i USA med tre poeng, og i etterkrigstidens Japan og Danmark, økte testresultatene betydelig.

Denne økningen i intelligens skyldes bedre ernæring og levekår – samt bedre utdanning, sier James Flynn ved University of Otago, mannen som effekten er oppkalt etter.

Nå hevder noen eksperter at vi begynner å se enden på «Flynn-effekten» i flere land – og at IQ ikke bare flater ut, men at den er fallende, skriver Daily Mail.

Dr. Flynn tror bedre utdanning kan snu trenden, men andre forskere er ikke så optimistisk.

Noen mener «Flynn-effekten» har maskert en nedgang i det genetiske grunnlaget for intelligens, slik at samtidig som flere mennesker har nådd sitt fulle potensial, har dette potensialet i seg selv vært fallende i en lengre tid.

Kan droppe ytterligere

Omstridte Richard Lynn, psykolog ved University of Ulster, har beregnet nedgangen i menneskenes genetiske potensial.

Han brukte data fra gjennomsnitts-IQ rundt om i verden i 1950 og i 2000, og oppdaget at vår kollektive IQ har sunket med ett poeng.

Dr. Lynn spår at hvis denne trenden fortsetter, kan vi miste ytterligere 1,3 poeng innen 2050.

Jan te Nijenhuis, en psykologiprofessor ved Universitetet i Amsterdam, sier at Vesten har mistet i gjennomsnitt 14 «IQ-poeng» siden Victoriatiden.

Omstridt kobling

Han hevder dette skyldes at mer intelligente kvinner får færre barn enn de som er mindre smart, melder The Huffington Post. Den oppfattede kobling mellom IQ og fruktbarhet er en svært omstridt kobling.

Dr. Nijenhuis studerte resultatene i 14 etterretnings-studier utført mellom 1884 og 2004 for å komme til sin konklusjon. Hver studie målte folks reaksjonstider – rett og slett hvor lang tid det tok å trykke på en knapp etter å ha blitt bedt om det.

Det hevdes at reaksjonstiden speiler mental prosesseringshastighet – som igjen vil si at det gjenspeiler IQ.

Forskerne fant ut at den visuelle reaksjonstidene var gjennomsnittlig 194 millisekunder i slutten av det 19. århundre, men at i 2004 hadde den økt til 275 millisekunder.

Andre teorier

Professor Fynn hevder igjen at resultatene kan være et resultat av en «generell mindre intelligent ungdomskultur». Han brukte data samlet i IQ-tester på britiske barn, og fant ut at barn mellom fem og ti år tidligere økte deres IQ med et halvt poeng per år – over tre tiår.

- Andre studier har vist hvordan tenåringenes ungdomskultur er, og det vi ser er at foreldrenes innflytelse på IQ sakte er avtagende med alderen, hevder han.

Han hevder også at økt dataspilling blant ungdom kan være årsaken til at «IQ-poengene» som er målt i flere undersøkelser har falt de siste årene.

- (…) Det vi vet er at ungdomskulturen nå er mer visuelt orientert rundt dataspill enn de var tidligere i form av lesing og samtaler, sier han.

Fall i Norge

Dagbladet har tidligere skrevet om resultatene til den pensjonerte professoren ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Jon Martin Sundet, og psykologene D. Barlaug og T. Torjussen

Der ser man av tall fra vernepliktsverket testet på 18 år gamle gutter at norske ungdommer født etter 1975 hadde lavere IQ enn de som var født før 1975. Den samme utviklingen har man sett i Danmark.

- En forklaring kan være at man ikke er like flink til å regne som før og at man lærer andre ting på skolen enn det man gjorde tidligere. Dermed har norske ungdommer andre ferdigheter, sa Sundet til Dagbladet den gang, som ikke var veldig – men litt – bekymret over utviklinga.

Forskjell på intelligens og IQ

Mensa i Norge har for øvrig presisert viktigheten av at selv om man har mye kunnskap, trenger man, enkelt sagt, nødvendigvis ikke ha høy IQ og «Vice Versa».

«En vanlig misforståelse er at personer med mye kunnskap eller faglig dybde og dyktighet har høy IQ, men det er ikke nødvendigvis tilfellet, selv om høy intelligens er et godt utgangspunkt for det. Enkelt sagt beskriver intelligenskvotienten (IQ) logisk sans og evnen til å lære.», skriver Mensa på sine hjemmesider.

Samtidig går det andre veien, naturligvis. Selv om man har høy IQ, betyr ikke det nødvendigvs «å være smart».

«Det er mange som setter likhetstegn mellom det å ha høy IQ og det å være smart, men det har ikke nødvendigvis noen direkte sammenheng. IQ handler først og fremst om ditt potensiale til å lære, og evnen til å analysere, forstå og se sammenhenger. (…) Et menneskes personlighet og evner er uhyre sammensatt, og man skal være forsiktig med å beskrive seg selv som så veldig mye smartere enn andre, bare på bakgrunn av en målt høy IQ. Et IQ-tall beskriver bare potensialet ditt, og er bare en liten del av bildet.», skriver Mensa.