bilindustrien

(Dagbladet): Ordren som ble hasteinnført i 1986 kan ha blitt utslagsgivende da den israelske soldaten Hadar Goldin (23) døde rett etter at våpenhvilen startet fredag morgen i forrige uke.

Goldin var sammen med to andre soldater som var i ferd med å ødelegge en av Hamas-tunnelene øst for Rafah da han skal ha blitt kidnappet av Hamas. Det israelske forsvaret har konkludert med at soldaten døde i kamphandlinger. Rundt 40 palestinere skal også ha blitt drept i bombardementet som fulgte.

- Tilfeldig navn

Den israelske avisa Haaretz skriver at et gammel israelsk direktiv kan være bakgrunnen for soldatens død. I 1986 skrev sjefen for de nordlige styrkene, Yossi Peled, ordren om hvordan man skulle reagere dersom en av deres egne soldater var iferd med å havne i fiendens hender. Ordren var at i løpet av de første minuttene og timene etter en soldat-napping var «hovedoppgaven å redde soldaten fra å bli fanget, også på bekostning av å treffe eller skade soldaten.».

Det dramatiske navnet Hannibal skal ha vært tilfeldig plukket ut av en datamaskin.

I løpet av den nye krigen i Gaza har flere rapporter tydet på at soldater har blitt skutt av sine egne for å forhindre at vedkommende blir fanget, skriver Haaretz. Det står i kontrast til ofte brukte ordrer om å ikke skyte i retning av egne soldater, spesielt å skyte mot et kjøretøy som rømmer fra stedet med eget personell i.

Ordren har blitt forskjellig tolket internt i det israelske forsvaret. Den har blitt brukt til å bare skyte mot dekkene til biler som kjører avgårde mens den har blitt tolket til angripe helikoptre.

Forsker Cato Hemmingby ved Politihøgskolen har skrevet masteroppgave om det israelske forsvaret (IDF). Han opplyser at det å unngå at motparten lyktes med kidnappinger eller å få med seg lik av israelske soldater har alltid hatt svært høy prioritet i det israelske forsvaret.

- Det er både på grunn av den behandlingen de risikerer å få i fangenskap, og fordi de har vist seg å være sterke kort i en forhandlingsposisjon, skriver Hemmingby i en e-post til Dagbladet.

- Denne type uoffisielle retningslinjer synes nok svært drastiske, men de understreker bare at man er villig til å ta betydelig større sjanser i kritiske situasjoner, og for eksempel beskyte mål tett på en israelsk soldat i en bortføringsaksjon. Det vil uansett være raske og vanskelige vurderinger der og da, og mye vil være opp til den enkelte i slike situasjoner, skriver han.

Fikk aksept

Opprinnelig fortalte direktivet at man skulle bruke lettere ammunisjon og at man skulle bruke presise våpen som snikskytter-våpen.

Hannibal-ordren forble hemmelig i forsvaret i 17 år til tross for at det skapte sterke reaksjoner internt. Flere ledere nektet å formidle ordren til soldatene. Flere som fikk ordren nektet å adlyde den da de ikke ville risikere livene til sine venner. I 2003 ble direktivet avslørt av avisa Haaretz.

Da direktivet ble kjent ble det få reaksjoner mot forsvaret. Blant annet slagord og lovnader om at ingen israelske soldater skulle forlates på slagmarken sto så sterkt i befolkningen at direktivet ble akseptert, skriver avisa.