bilindustrien

TIRSDAGENS BRASILIANSKE KOLLAPS i Belo Horizonte ble i natt fulgt opp av et taktisk mesterverk i balanse og defensiv utholdenhet. Alle VM-kamper på dette nivået har sin sjarm og dramatikk.

INGEN FOTBALLKAMPER ER kjedelige på dette nivået. Det sørger spenningen og den ultimate prisen for. Når det ikke skjer noe på mål som i førsteomgangen i Sao Paulo gjør man bare som alle andre, man venter på at noe skal skje. For det var denne kampen handlet om, dette sjakkpartiet i fotball.

Det handlet om feil.

En motstanderfeil.

Og hvilket lag som eventuelt klarte å kapitalisere på det når de to ekstremt gode forsvarene eventuelt slo sprekker.

MED NIGEL DE JONG tilbake midt i banen hadde Nederland sin beste vaktbikkje på plass. Han fikk selvfølgelig Lonel Messi som arbeidsoppgave. Som godt gammaldags frimerke stort sett over hele banen. Og han løste den greit uten å være stygg. De få gangene Messi kom fri var det Martins Indi som var nødt til å ta frisparkene for laget.

ARGENTINA VAR IKKE like opptatt av enkeltspillere som Nederland. De lot kollektivet passe på superduoen Arjen Robben og Robin van Persie. Og før pause så du knapt førstnevnte. Han andre var i beste fall nesten.

ARGENTINA PRØVDE Å gjøre noe mot etablert forsvar uten å klare å bryte ned den tunge forsvarsrekka til Nederland, de ønsket ballen og hadde som mål å styre kampen. De oransje så egentlig bare etter bruddene de ikke fikk før pause. Og slik handlet ventingen om Messis kanskje-rom og muligheter for litt velkjent magi, eller en kontringsmulighet eller en kjapp spillvending mot Robben.

Så enkelt kan det også være.

Når frykten for å tape er større enn den risikoen man er villig til å ta for å vinne.

NEDERLAND ØKTE IKKE denne risikoen i andre omgang. Men de bestemte seg for å styre kampen. Slik fikk de kontroll over ballbesittelsen og slik tok de spillet til Argentinas halvdel. Men uten å skape noe – til det var Argentina for kompakte, balanserte og tålmodige. Og kanskje også smarte.

FOR JEG SATT med følelsen av at Argentina lot Nederland styre. For om mulig å gi Messi det kontringsrommet han og Higuain skulle bruke til å avgjøre kampen. Og da de Jong måtte ut etter en drøy time var det til en viss grad slutt på den frankerte markeringen av Messi. Fordi Jordy Clasie ikke evnet å henge helt med.

Slitne lag og fotballspillere gjør feil. Både bein og hoder jobber litt saktere. Og slik åpner selv de tetteste matcher seg. Denne åpnet seg en bare smule.

Men ingen kan gardere seg mot de beste pasningene, de som kommer på en berøring. Og da Wesley Sneijder fant Robben med en sådan var Nederland en kraftanstrengelse av Javier Mascherano unna å vinne i kampens 90. minutt. Men den defensive disiplinen og konsentrasjonen var denne kampens store vinner. Først i 90 minutter. Så i en halvtime til.

Og da skuddene ble tatt fra elleve meters merket var Argentina best.

Punktum finale.