bilindustrien

Det forenkler det forrige systemet der man hadde ulike prosentsatser på arv som overskred fribeløpet.

I 2009 ble fribeløpene på arveavgift også økt, mens forslaget nå er å øke dem ytterligere.

Over halvparten av mottakerne av arv og gaver, arvet over 1 million kroner i 2011. Gjennomsnittlig arv utgjorde vel 1,3 millioner kroner i 2011.

Lavere avgift

Tar man utgangspunkt i en arv pÃ¥ 1,3 millioner kroner, vil en person som mottar dette beløpet fra én forelder i dag mÃ¥tte betale arveavgift pÃ¥ det overskytende beløpet av fribeløpet pÃ¥ 1 million — altsÃ¥ 10 prosent av 300 000 kroner, som er 30 000 kroner. Â

Med det forrige systemet, måtte vedkommende betale arveavgift på beløpet overskytende 470 000 kr — altså på 830 000 kroner. Etter fribeløpet skal det betales 6 prosent arveavgift av de neste 330 000 kronene. Det utgjør 19 800 kr. På beløp som overskyter dette — i dette tilfellet 500 000 kroner — skal det betales 10 prosent arveavgift. Her utgjør det 50 000 kroner. I dag må du altså betale 19 800 + 50 000 = 69 800 kroner i arveavgift i det tenkte tilfellet.

Med det nye forslaget, sparer denne personen altså 39 800 kroner i arveavgift.

To millioner fra begge foreldre

Fribeløpet gjelder per forelder. Det vil si at hvert barn kan motta to millioner kroner i arv eller gave totalt fra sine to foreldre uten Ã¥ mÃ¥tte betale arveavgift hvs forslaget blir vedtatt.Â

Arver du de 1,3 millionenene fra begge foreldrene dine, vil du dermed ikke måtte betale arveavgift med det nye forslaget. Tidligere ville ikke fribeløpet på 470 000 ganger to — 940 000 — vært høyt nok til at du hadde sluppet arveavgift på dette beløpet.

- Med en slik endring tror jeg de fleste av våre klienter vil slippe arveavgift, sier Alexander Dunsby, advokat i advokat.no.

Han tror den foreslåtte endringen til et fribeløp på en million kroner gjør at det blir mindre aktuelt med arveplanlegging for de fleste, men det avhenger også av hvor mye man kommer til å arve.

- Man vil fortsatt kreve arveavgift fra dem som har mye, og for dem er det fortsatt viktig å tenke på arveplanlegging, sier han.

Med omleggingen som foreslås i statsbudsjettet, vil antallet som betaler arveavgift bli redusert med 65 prosent, heter det i Nasjonalbudsjettet.

Det foreslås også å redusere rabatten for ikke-børsnoterte aksjer fra 40 til 30 pst.

Kan fjernes helt

Det kan imidlertid tyde på at dette punktet kan endres når den nye regjeringen tiltrer. Både Frp og Høyre har ivret for å fjerne arveavgiften helt, og det står i regjeringserklæringen at arveavgiften skal fjernes.

Ifølge sentrale kilder i Høyre og Frp er  arveavgiften utpekt som en het kandidat til å fjernes fra dag en med ny regjering, skrev Aftenposten i forrige uke.

- Det står i regjeringserklæringen at arveavgiften skal fjernes. Men dette må vi komme fram til når vi kjenner detaljene i den sittende regjeringens budsjett, sa da Høyre-leder Erna Solberg til Aftenposten.

NÃ¥r gjelder det?

Ifølge Skatteetaten vil den foreslåtte endringen gjelde for gaver som gis etter 01.01.2014 og for private skifter av dødsbo hvor dødsfallet inntreffer etter 01.01.2014.

Dette betyr at alle gaver som allerede er gitt eller gis i løpet av 2013, behandles etter de gamle satsene. Også alle private skifteoppgjør, der dødsfallet skjedde i løpet av 2013, skal behandles etter de gamle satsene.

Det er ikke anledning til å tilbakekalle en gave som er gitt.