Det gamle kontinentets viktigste skatteparadis og skjulested for svarte formuer har vært under et voldsomt press de siste åra. Men Sveits har strittet imot og holdt fast på bankenes hemmelighold, som har gitt landet og dets banker så mye rikdom fra utlandet siden 1930-tallet.
Den føderale regjeringa i Bern har kunngjort, mot forventning, at landet vil undertegne «den mulitlaterale konvensjonen om skatt» fra Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling (OECD). Det innebærer å delta aktivt i kampen mot skattesnyteri.
«Det er et historisk brudd», skriver den franske avisa Le Monde. Ikke minst franske skattesnytere har i alle år søkt tilflukt i Sveits.
Med dette er kampen over for andre skatteparadiser i Europa. Luxemburg har allerede bøyd seg. Lichtenstein og Østerrike har ikke krefter til å stå imot.
Denne avtalen er allerede undertegnet av alle landene i G-20, deriblant Kina, og i alt av mer enn femti land, om enn ikke alle har ratifisert den ennå. Den hyper-symbolske tiltredelsen fra Sveits kommer etter andre av skattesnyteriets ikoner, som Luxemburg og Singapore.
Konti fra gamle tanter er dermed en saga blott i Sveits. Sveits må nå uten unntak og motstand utlevere opplysninger om utlendingers bankkoni dersom en annen stat ber om det. Ikke minst myndighetene i Tyskland har kjempet for å få ut disse opplysningene, og den tyske etterretningstjenesten BND betalte til og med for å få ut store mengder opplysninger fra data-lagrene om tyske statsborgere fra en sveitsisk bankansatt.
Vi ser nå stadig flere skattesvindlere i Norge også som gir opp og melder sine skjulte bankkonti i utlandet til skattemyndighetene. De rikes lureri i forholdet til fellesutgiftene er ikke så lett som før.
Det er snakk om helt svimlende beløp. En ny rapport fra EU-kommisjonen anslår den samlede skatteunndragelsen i EU til ufattelige 2 000 milliarder euro i året! Det er dobbelt så mye som Europa-parlamentets undersøkelse fra i fjor anslo.
I et Europa i sosial og økonomisk krise er dette politisk og økonomisk vanvidd. Det verste skattesnyteriet foregår i Italia og Frankrike. Malerisk i så måte er dommen for skattesvindel mot Italia tidligere statsminister, Silvio Berlusconi.
Konføderasjonen Sveits må nå endre sine lover, og finansminister Eveline Widmer-Schlumpf må skrive en lov ad hoc. Det er nemlig straffbart å bryte hemmeligholdet.
I alpelandet har de store bankene innsett hvor framtida ligger. Den ligger ikke i å skjule tre millioner euro for en belgisk tannlege, som en banksjef uttrykte det nylig. De må selge seg med sakkunnskap om penger og investeringer. Kampen for å bli stående på «svartelista» over skatteparadiser fra OECD er ikke lønnsom å utkjempe.
Men de små bankene har kjempet imot, disse små, ytterst diskrete, men vakkert møblerte kontorene, hvor elegante herrer og damer med lav stemme håndterer personlige formuer uten å stille spørsmål og kommer med alle de rette svarene. Og dette møter også motstand blant mange velgere, som ser full nøytralitet og hemmelighold som velstandens grunnmur. Derfor har også de politiske lederne stått imot presset i det lengste.
Men Sveits har ennå en lang vei å gå mot full åpenhet, som EU krever for samarbeidet med Sveits på mange andre områder som sveitserne er helt avhengige av. Sveits vil ennå ikke gå med på automatisk utveksling av opplysninger om konti som tilhører utenlandske statsborgere med deres hjemland. Det er neste steg i kampen mot det verdensomspennende skattesnyteriet.