bilindustrien

BRUSSEL (Dagbladet): I Frankrike sørger Nasjonal Front, med Marine Le Pen i spissen, for noe som likner et politisk jordskjelv. Dette partiet på ytre høyre fløy lå an til om lag 25 prosent av stemmene og dermed å stå fram som landets største parti, ifølge valgdagsmålinger.

Det konservative partiet Unionen for en Folkelig Bevegelse (UMP), hvor tidligere president Nicolas Sarkozy hører hjemme, er slått ut med bare 20 prosent oppslutning, ifølge samme måling. Sosialistpartiet (PS) til president François Hollande gjorde det, som ventet enda dårligere, og lå an til bare 14 prosent.

I hybris etter valget forlangte Marine Le Pen nyvalg i Frankrike. Hennes parti var før valget livredd for lav valgdeltakelse, fordi deres velgere er de typiske hjemmesitterne. Men de har tydeligvis brukt valget til Europa-Parlamentet for å straffe president Hollande.

Samtidig gjorde Geert Wilders og Frihetspartiet hans i Nederland et skuffende valg. I stedet for å bli landets største, som han hadde håpt, blir det bare nummer tre i rekka. Da er det litt mer usikkert om Le Pen og Wilders kan danne den gruppa i Europa-parlamentet som de hadde planlagt.

EU-hatere i Storbritannia

I Hellas er det helt motsatt. Der ventes Syriza, ledet av den unge og karismatiske Alexis Tsipras å bli det største partiet, foran de konservative i Nytt Demokrati og langt foran sosialdemokratene i PASOK.

I Strbritannia ventes EU-haterne i Uavhengighetspartiet (UKIP) å utklasse statsminister David Camerons konservative. Men de slåss mot Arbeiderpartiet om å bli størst.

Ifølge bookmakeren Ladbrokes, gjengitt hos The Guardian, ligger UKIP an til å få 28 prosent av stemmene, foran Labour med 26 prosent.

I Danmark ser Dansk Folkeparti, også på ytre høyre, ut til å bli størst. I Sverige er det katastrofe for de konservative Moderaterna, med om lag 13 prosent av stemmene, mens Sosialdemokraterne kan få over 23 prosent. På ytre høyre ligger Sverigedemokraterne an til bare 7 prosent.

Alt i alt ser antallet erklærte EU-skeptikere i EU parlamentet ut til å bli doblet etter årets valg.

Fortsatt tyngde i sentrum

De konservative og sosialdemokratene er de to politiske familiene som i alle år har utgjort det politiske tyngdepunktet i Europa-parlamentet, og dette vil fortsette. De ligger an til henholdsvis 211 og 193 av de i alt 751 setene i det parlamentet som vekselvis holder til i Brussel og i Strasbourg.

Sammen har de altså flertall i salen. I tillegg kan de hente støtte fra de liberale, som ligger an til 74 og De Grønne som ligger an til 58 medlemmer.

Hvis de trenger hjelp mot en voksende flokk på ytre høyre, kan de få hjelp av venstresosialistene, som også vokser og ligger an til 47 seter.

Følgelig endres ikke maktbalansen i Europa-parlamentet så mye som mange EU-ledere hadde fryktet. Men framgangen for kritikerne av den nåværende politikken i EU er et varsko.

Ytre høyre spriker i mange retninger og krangler seg imellom, men de målbærer velgernes apati overfor EU. Og på ytre venstre krever man et nytt og sosialt opptatt EU, som tar arbeidsledighet og menneskelig nød på alvor.

Lav valgdeltakelse

Deltakelsen i EU-valget ligger an til å bli i overkant av 43 prosent, ifølge en prognose.

Valget har gått over fire dager, og søndag kveld viser en beregning at 43,11 prosent har brukt stemmeretten sin i de 28 EU-landene.

Valgdeltakelsen i 2009 var på 43 prosent, det laveste noensinne.