bilindustrien

(Dagbladet): For mange er Fairtrade-merket et bevis på at man har kjøpt en bærekraftig vare. Og i mange tilfeller kan det også være tilfelle.

Men The Guardian presenterer i dag en omfattende forskningsrapport, finansiert av den britiske regjeringen, der respekterte forskere slakter virksomheten ved en rekke Fairtrade-gårder i Etiopia og Uganda.

Gårdene produserer blomster, kaffe og te.

- På de aktuelle gårdene ble det utbetalt svært lave lønninger, heter det i rapporten.

Dårligere forhold

Det er forskere fra Universitet i London som står bak studien. De opplyser at de fant dårligere lønninger, og dårligere arbeidsforhold ved Fairtrade-gårdene enn ved gårder som ikke var tilsluttet ordningen.

Dette gjaldt både for mindre gårder med få ansatte, og storgårder som drev industralisert landbruk.

- Lønningene i andre sammenlignbare områder, med sammenlignbare arbeidsplasser som produserer samme type varer – men uten Fairtrade-godkjenning, var som regel høyere, sier en av forskerne, økonomiprofessor Christopher Cramer.

- Også arbeidsforholdene ved ikke-Fairtrade-gårdene var bedre. Ved de gårdene som vi har undersøkt var ikke Fairtrade-godkjenning noen god måte å bedre livene til gårdsarbeiderne – som er de aller fattigste i disse landbruksområdene, sier Cramer.

Barnearbeid

Forskerne fant også omfattende barnearbeid ved Fairtrade-gårdene de undersøkte, samt hyppig bruk av sesongarbeidere – som ofte jobber under spesielt harde forhold.

Cramer redegjør i detalj for funnene i en Guardian-kronikk. Forskningsmaterialet omfatter over 1500 gårdsarbeidere.

Fairtrade-ordningen ble grunnlagt for 25 år siden av flere veldedige organisasjoner – blant dem Oxfam, som er en av Storbritannias mest respekterte organisasjoner.

Ifølge The Guardian ble det omsatt Fairtrade-varer for 18 milliarder kroner i fjor. I Fairtrades årsrapport for 2013 (pdf) går det fram at ordningen nå omfatter 1,3 millioner gårder i over 70 land. For å få lov å Fairtrade-merke varene sine må bønder undertegne en avtale der de forplikter seg til å etterkomme en rekke sosiale, økonomiske og miljømessige krav.

Tilsvar

Fairtrade har publisert en lang svartekst til forskningsrapporten, der de påpeker det de mener er flere feil – og flere tilfeller av slurv fra forskernes side. Til Dagbladet sier kommunikasjonsansvarlig Hélène A. Formo i Fairtrade Norge at det er viktig at slike funn kommer opp.

– Det er viktig at disse tingene blir belyst. Sånn sett ønsker vi jo velkommen en slik undersøkelse. Det som er verdt å påpeke her er at undersøkelsen baserer seg på bare to land, og sånn sett generaliserer virksomheten, sier Formo.

– Det er også viktig å påpeke at disse funnene er ting som det allerede jobbes med. Fairtrade har også kjent til dette forskningsarbeidet underveis. Opplæring av bønder og arbeidere er en viktig del av Fairtrades arbeid.  Når bøndene får mer kunnskap om sine rettigheter og betingelser, blir de selv i stand til å identifisere når ting ikke fungerer, sier Formo til Dagbladet.

Blir undersøkt

- Fairtrade-merket betyr først og fremst at sårbare bønder og arbeidere får bedre vilkår og betingelser for arbeidet. Det er stadige utfordringer i landene det jobbes i, noe Fairtrade hele tiden forsøker å gjøre noe med, sier Formo.

– Er det god nok kontroll med driften ved Fairtrade-gårdene?

– Ethvert brudd blir tatt opp og umiddelbart undersøkt av Flo Cert – det uavhengige organet som kontrollerer og
følger opp Fairtrade-standardene. Fairtrade-systemet blir aldri perfekt, men Flo Cert-inspektørene kommer både på varslede og ikkevarslede besøk. Vi kan aldri garantere at det ikke finnes avvik – men det vi kan garantere er at når det blir varslet om brudd, går vi inn og ser på det og iverksetter tiltak der det er behov.