bilindustrien

(Dagbladet): – Hadde jeg visst hva dette innebar, ville jeg aldri ha søkt erstatning. Jeg vil bare bli ferdig med saken, slik at livet mitt kan gå videre. Da jeg fikk høre at dette var en sykehustabbe, falt det tjue kilo av mine skuldre. Men så må man kjempe. Den tøffeste kampen kom etterpå, sier Vibeke Brunsell til Dagbladet.

Hun har til nå kjempet i over seks år for å få erstatning for alle senskadene hun pådro seg etter feilbehandling av en sjelden fødselsskade, retrovaginal fistel, 15. mai 2006.

Fistelen mellom skjeden og endetarmen ble ikke oppdaget før etter 11 dager, og det gikk så langt at Brunsell måtte gjennomgå en livreddende operasjon etter store komplikasjoner.

Store plager

I dag har hun omfattende fysiske og psykiske plager. Hun er inkontinent for urin og avføring og har bukveggsbrokk.

Vibeke Brunsell hadde psykiske plager også før fødselsskaden inntraff, men hun hevder at hennes psykiske plager er blitt vesentlig forverret etter feilbehandlingen. Det er dette som nå er stridstema i kampen hun kjemper mot staten.

Verken Norsk pasientskadeerstatning (NPE), som først behandlet saken, eller ankeinstansen Pasientskadenemnda vil være med på at staten har erstatningsansvar for de psykiske senskadene hun hevder er direkte forårsaket av feilbehandlingen.

Til tross for at Brunsell gjentatte ganger ba om det, nektet de å la henne gjennomgå en psykiatrisk utredning for å undersøke dette.

Dermed måtte 42-åringen ta ut stevning og gå rettens vei for å få dette belyst.

- Forsømt sin plikt

- Pasientskadeordningen skal være objektiv og sørge for at en sak blir tilstrekkelig belyst før det fattes vedtak. Her har ordningen forsømt sin plikt om å utrede saken skikkelig. De overlot dette til oss, sier Brunsells advokat Tonje Giertsen i Kco advokater.

26. oktober 2012 kom Asker og Bærum tingrett til at at Vibeke Brunsell, gjennom feilbehandlingen, er påført en varig psykiatrisk invaliditet på 55 prosent, og tilkjente henne ytterligere ménerstatning på 554 944 kroner.

Fra før av har hun fått 450 000 kroner i ménerstatning etter den opprinnelige feilbehandlingen.

«Feilbehandlingen har etter rettens syn vært en nødvendig betingelse for inntreden og forverring av de nevnte psykiatriske sykdommene og at den har vært så vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den», heter det i dommen.

Fant sammenheng

Tingretten støttet seg på den rettsoppnevnte medisinske sakkyndige, dr. Jon Johnsen, som i forberedelsene til rettsforhandlingene utførte en grundig psykiatrisk undersøkelse av Brunsell.

Han levner ingen tvil om at det er årsakssammenheng mellom feilbehandlingen og Brunsells psykiske skader.

Retten gjør et stort nummer av at Johnsen faktisk har undersøkt pasienten, i motsetning til pasientskadeordningens ekspertise.

«Det er på det rene at dr. Johnsens sakkyndige rapport bygger på et bredere vurderingsgrunnlag», skriver tingretten i sin dom.

Det vises til at den rettsoppnevnte sakkyndige har foretatt en «omfattende og systematisk utredning» av Brunsell, mens vurderingene til NPEs medisinske ekspert «baserer seg utelukkende på en gjennomgang av sakens dokumenter».

- Det er skremmende at de vurderer en persons psykiske situasjon uten en fordypende samtale. Pasientene opplever staten som en motstander. 90 prosent av pasientene orker ikke eller tør ikke å gå videre etter avslag i to instanser, sier assisterende generalsekretær Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN.

Har anket

Staten har anket dommen fra Asker og Bærum tingrett. Først nå, etter tapet i tingretten, argumenterer Pasientskadenemnda for at saken bør belyses ytterlige og ber om ny sakkyndig vurdering.

Dette har fått advokat Tonje Giertsen til å reagere sterkt.

På forsommeren satte Dagbladet fokus på at staten i mange pasientskadesaker først sier blankt nei til erstatning i både Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda (PSN), for deretter å kaste kortene og gi seg før rettsbehandling fordi pasient eller advokat har innhentet nye spesialisterklæringer i saken.

- Vårt mål er at pasientene skal få den erstatning de har krav på, og da er det også korrekt å gi seg når det foreligger nye sakkyndigeuttalelser som kaster nytt lys over en sak, uttalte direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemnda til Dagbladet 17. juni.

- I Brunsells sak gjør staten det motsatte. De lever ikke som de lærer. I denne saken ser de helt bort fra nye opplysninger. De anker saken, til tross for at sakkyndige eksperter mener det foreligger psykiske skader, sier Tonje Giertsen.

«Spesialistshopping»

Sett i lys av at NPE og PSN i behandlingen av Brunsells sak nektet henne utredning hos psykiater, stiller advokat Giertsen spørsmål ved nemndas motiv for nå å be om at det utnevnes nok en sakkyndig.

«At staten v/Pasientskadenemnda, etter å ha fått en fellende dom mot seg i tingretten, nå ønsker en ny medisinsk spesialist inn i saken, fremstår som et åpenbart forsøk på «spesialistshopping». Det er vanskelig å se at det kan foreligge noen aktverdige grunner som tilsier at dette bør imøtekommes», skriver Brunsells advokat i sitt anketilsvar til lagmannsretten.

Direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemnda er ikke enig i kritikken.

- Når en sak verserer i rettsapparatet, er det ikke uvanlig at den kan endre karakter underveis. Hver av partene i en pågående rettssak inviteres som regel av dommeren til å mene noe om nødvendigheten av å få oppnevnt nye sakkyndige. At staten ved Pasientskadenemnda har et annet syn enn pasienten og vedkommendes advokat, er mer vanlig enn uvanlig når det først har blitt en rettstvist, og er sånn sett et naturlig ledd i de fleste rettsprosesser av en slik karakter, hvor prinsippet om kontradiksjon står sterkt, sier Christiansen.

- Ingen egeninteresse

Pasientskadedirektøren understreker at deres mål «er hele tida at pasientene skal få den erstatningen de har krav på.»,

- Vi har ingen egeninteresse i sakenes utfall, men er derimot svært opptatt av at like tilfeller skal behandles likt. At man i en sak som står for lagmannsretten mener at det bør oppnevnes en ny sakkyndig, i motsetning til hva man mente mens saken sto for tingretten, betyr som regel ikke noe annet enn at saken har endret karakter og at man mener at behovet for ytterligere utredning av de medisinske sidene ved saken er annerledes nå enn tidligere, sier Rose-Marie Christiansen og utdyper:

- Til syvende og sist er det uansett dommeren som treffer beslutningen om det skal oppnevnes en ny sakkyndig eller ikke.

Dommeren har besluttet at det ikke skal oppnevnes rettsoppnevnt sakkyndig for lagmannsretten i denne saken.