bilindustrien

I en artikkel om NAV reformen, som onsdag publiseres i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, presenteres funn fra et forskningsprosjekt som har undersøkt om NAV-reformen har fungert etter hensikten.

Resultatet er nedslående.

Økonomiforskerne ved Frischsenteret konkluderer med at:

• NAV ikke har lykkes med å få flere i arbeid enn før reformen.

• Det var betydelige problemer med omstillingen, noe som førte til færre kom over i arbeid i omstillingsperioden.

• Blant unge mottakere av helserelaterte ytelser, kommer færre i arbeid enn før reformen.

• Små NAV-kontor har taklet overgangen bedre enn de store kontorene.

- Så langt kan vi ikke si at NAV har lykkes. I de bevisene vi legger fram er det ikke noe som tyder på det. Men det betyr ikke at de ikke kan lykkes i fremtiden, sier professor Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret til Dagbladet.

Da NAV-reformen ble vedtatt, var en av tre hovedmålsetninger å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Kaotisk omstilling

Artikkelen som publiseres onsdag er del av et omfattene studium på NAV, der forskere fra flere fagdisipliner bidrar. Artikkelforfatterne er, foruten Knut Røed, Elisabeth Fevang og Simen Markussen, alle økonomer ved Frischsenteret.

Datamaterialet de har studert omfatter i alt 821.522 forløp i trygdesystemene.

Fordi NAV-reformen ble gjenomført trinnvis, har forskerne kunnet sammenligne resultater fra kontorer som hadde gjennomført NAV-reformen, og kontorer som ikke hadde gjennomført reformen.

At omstillingen til NAV ikke gikk knirkefritt for de ansatte, er allerede kjent. Også for brukerne var omstillingen negativ.

«Vi ser at NAV har ført til lavere overgangssannsynligheter til arbeid, i hvert fall for arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere. Dette er åpenbart ikke i tråd med reformens ambisjon», heter det i artikkelen.

«De to første årene etter at kontoret er etablert er overgangssannsynlighetene til jobb redusert med opp mot 5 %. Deretter, etter to år er den negative effekten mindre…»

Artikkelforfatterne mener imidlertid at selve omstillingen må ta skylden.

«Det er nærliggende å anta at den negative effekten i noen grad kan ha vært forårsaket av en kaotisk omstillingsprosess, og at vi i så fall kan forvente at resultatene blir bedre over tid», heter det.

- Hovedårsaken var at dette var en veldig stor omstilling som skulle skje ganske raskt, samtidig som de skulle holde all aktivitet gående. De hadde datasystemer som ikke kommuniserte med hverandre, og de skulle smelte organisasjonskulturer. Noe av det kom samtidig med finanskrisen, sier Røed.

Svikter unge

For gruppen som gjerne kalles «unge uføre» har omstillingen ikke fungert.

«Blant de yngste med en helserelatert ytelse ser det heller ikke ut til å gå seg til, mer enn to år etter at NAV-reformen ble innført er det 9,4 prosent lavere sannsynlighet for at de gjør overgang til jobb», heter det i artikkelen.

Dette beskrives som det «mest alarmerende» funnet i artikkelen.

«Det kan se ut som om denne gruppen og dens jobbutsikter har vært mest skadelidende av overgangen til NAV. Veksten i antall unge mottakere av helserelaterte ytelser har lenge vært en bekymring, og det ser altså ikke ut til at etableringen av NAV har bedret situasjonen – heller tvert i mot», heter det.

NAV: – Vi blir bedre

NAV mener situasjonen er annerledes nå enn i 2011, som er de ferskeste tallene i undersøkelsen.

- Vi er bedre enn vi var i 2011, og klarer å få flere personer tilbake til jobb nå enn da, sier Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV, til Dagbladet.

- Vi klarte ikke å gjøre en så god jobb som vi ønsket de første årene. Det var store omstillingsproblemer ved innføringen av NAV-reformen, og problemene vedvarte over tid, sier Åsholt.

Kunnskapsdirektøren sier de har hatt en «opprydningsjobb» med å prøve å få mange personer som hadde gått lenge på passive ytelser tilbake til arbeid.

- Vi begynner nå å se slutten på det, og vi vil i større grad kunne konsentrere oss om personer som har fått en mer kontinuerlig oppfølging fra NAV, sier Åsholt.

Han er enig i at gruppen med unge mottakere av helserelaterte ytelser, som ifølge rapporten er blitt rammet negativt av endringene, burde fått bedre bistand de første årene.

- Det er personer som har behov for omfattende bistand. En gruppe som vi samtidig mener har fått et bedre tjenestetilbud, er de som har hatt behov for tjenester fra både stat og kommune. Vi mener vi har redusert kasteball-problematikken for disse ganske vesentlig, sier Åsholt.

- Hva er de største utfordringene deres på dette området nå?

- Vi må få tettere kontakt med arbeidsgiverne. Vi trenger ytterligere kunnskap og kompetanse om hva som er effektive grep for å få folk tilbake til jobb. Og vi må finne ut mer av hvordan vi over tid kan frigjøre ressurser internt slik at vi kan styrke tilbudet overfor de som trenger mest bistand for å komme i arbeid, sier Åsholt.