bilindustrien

I går gikk det ekstra fort. Rent dommerfaglig ga det Edvartsen en serie nærkamper og ballskifter der det var vanskelig å skille mellom rett og galt, men mest av alt ga det håp om framgang for norsk toppfotball:

•• Når slepen teknikk henger med i et så oppdrevet tempo, gir det grunnlag for enda bedre ferdigheter.

Det er denne utviklingen som nettopp skjer i disse to treningsmiljøene.

DE fine eksemplene på nivåhevningen er flere. Denne gangen var det mest synlig rundt 19 år gamle Mohamed Elyounoussi. Som helt fersk Molde-spiller er han ennå først og fremst et produkt  av det gode juniorarbeidet i Sarpsborg 08, men framgangen har fortsatt i nye omgivelser. 1 – 0 scoringen hans hadde ikke skjemt ut noen internasjonal toppkamp.

Der dro Elyounoussi ballen på tvers i feltet i stor fart, uten å miste oversikten i krattet av motspillere:

•• Det teknisk vanskelige og overraskende skuddet tilbake mot det lengste hjørnet, satte Godset-keeper Kwarasey fullstendig ut av spill.

Det er akkurat slike komplekse ferdigheter som er sikre vårtegn på bedring i eliten i norsk klubbfotball.

FOR det er jo ikke tilfeldig at dette skjer både i Molde og Strømsgodset. Begge lag har rammer gode nok til å gi den ferdighetsbaserte fotballen raust med plass.

Muligens går det fortere i lengderetning hos serielederen under Tor Ole Skullerud enn under Ole Gunnar Solskjær; skjønt den forskjellen kan også henge sammen med suksessen helt fra seriestart:

•• Først og fremst er viljen til å styre kampene den samme.

Det kjennetegnes ved det ekstremt offensive backspillet til Per-Egil Flo og Martin Linnes.

Før pause ga de to så mye variasjon og ettertrykk i angrepsspillet at hjemmelaget burde ha avgjort denne første av sikkert mange seriefinaler. I stedet forsvant to poeng fordi Strømsgodset også våget å stole på sitt eget ballholdende angrepsspill.

FORSPILLET både til 1 – 1 og 2 – 2 var nettopp to lange sekvenser med Godset-spill høyt oppe i banen. Der har den regjerende seriemesteren kommet lengst av alle i Tippeligaen.

Nå som det er vrient å tro at denne  spillergruppa har kvalitet nok individuelt til å forsvare gullet, er det enda mer gledelig at Godset fortsatt våger å angripe like ambisiøst. Sånn var det en stor prestasjon å få presset fram laget på offensiven i sluttminuttene på Aker Stadion.

Det skyldtes også en 1994-spiller, og trener Ronny Deilas tydelige prioritering av ferdigheter med ball. Med Martin Rønning Ovenstad på banen det siste kvarteret, fikk Godset tilbake den trygge pasningsrytmen som løftet lag høyt nok til å få effekt av alle de innøvde offensive bevegelsene.

SÅNN var det hverken en litt for ivrig Vegard Forren eller en fløyteglad dommer som avgjorde denne toppkampen. Det var et par av de fineste detaljene i det nye norske angrepsspillet.

Da blir for smålig å fortsette praten om frisparket som Edvartsen med god grunn valgte å blåse.

I en kresen fotballby med et lag som tidvis spiller flottere enn noen gang, er det bare sånt tull som grenser til selvplaging.