Denne uken gjester de russiske menneskerettighetsforkjemperne, kunstneranarkistene og punkrockerne Pussy Riot Norge. Gruppen ble verdenskjent i 2012, etter å ha blitt arrestert for å ha opptrådt, uten lov, inni Frelseren Kristus-katedralen i Moskva. Der fremførte tre av gruppens medlemmer en selvskrevet låt, hvor de gikk til angrep på den ortodokse kirken og president Vladimir Putin. De tre ble dømt til to års fengsel, men ett av medlemmene ble benådet og sluppet fri. De to siste, Maria Aljokhina og Nadezjda Tolokonnikova, ble benådet like før nyttår i fjor.
I mellomtiden er gruppen – som først gjorde seg bemerket med å ha offentlig gruppesex, ved å tegne en gigantpenis på en russisk broovergang, og ved å slippe videoklipp av en kvinne som førte en frossenkylling opp i underlivet – blitt megakjendiser.
Madonna har sunget «Like a Virgin» til deres ære. Sting, U2, Bruce Springsteen, Stephen Colbert, Radiohead og USAs FN-ambassadør Samantha Powers har hyllet dem. Og Yoko Ono ga dem sin egen fredspris. Ikke så rart, kanskje: De er hippe, vakre og veltalende. De siterer Foucault, Tolstoj og Bibelen med den største selvfølgelighet, og har følgelig prydet omslagene på verdens nyhetssider og moteblader. Her hjemme har det ellers så navlebeskuende magasinet D2 blitt med Pussy Riot på «nachspiel».
I februar ble imidlertid Maria og Nadezjda sparket ut av gruppen av seks anonyme medlemmer av Pussy Riot, i et åpent brev som gikk verden rundt. Årsaken var at de ikke lenger levde opp til gruppens anarkistiske idealer. De var blitt for «institusjonaliserte». Samtidig levnet de anonyme forfatterne liten tvil om hva de mente om Maria og Nadezjdas berømmelse, og understreket at det var imot gruppens antikapitalistiske prinsipper å delta i underholdningsarrangementer med dyre inngangsbilletter.
Maria og Nadezjda slo tilbake, og hevdet at det ikke var mulig å bli sparket ut av Pussy Riot, fordi Pussy Riot var «alle», og kunne bare vokse.
Pussy Riot er blitt en merkevare, og enda en hodepine for Vladimir Putin. Til tross for at de er blitt kjent som samvittighetsfanger, skrev redaktøren for russiske GQ, Michael Idov, at Maria og Nadezjda ikke var ofre. Nei, de vet akkurat hva de driver med – fra det internasjonalt medievennlige navnet (Pussy Riot har ikke noe russisk navn), til deres kirkestunt i Moskva, til deres sitatvennlige medieuttalelser i rettssalen etterpå. Idov spurte seg dessuten om ikke arrestasjonen og fengselsstraffen var en del av et nøye regissert kunstprosjekt, med oss som intetanende publikum. Umiddelbart etter domsavsigelsen i 2012 lanserte gruppen sin nye «singel», eksklusivt gjennom den britiske avisen The Guardian.
I så måte er vi inne i verdensturneen. Disse kvinnene mener alvor. Mandag skal undertegnede se dem «live» på Chateau Neuf i Oslo. Ikke fullt så stive billettpriser, da. 220 kroner, inkludert avgift.