bilindustrien

(Dagbladet): I fjor heiste han ikke flagget på første mai. Da ble det bråk. Den påtroppende Ap-lederen lover at det var første og siste gang i hans politiske liv.

- Heiser du flagget i år?

- I år skal jeg til Troms. Jeg reiser veldig tidlig og kommer hjem veldig sent. Flagging blir det, men hvem som heiser flagget får vi se på. Bakgrunnen for saken i fjor var at VG kom hjem til meg, og fant en naken flaggstang. Det tror jeg er første gang i mitt politiske liv. Fra jeg ble statsråd i 2005, har jeg alltid heist flagget første mai. Men i fjor dro jeg hjemmefra før soloppgang og kom hjem etter soloppgang, så jeg var ikke hjemme. I min oppvekst var det ikke tradisjon for å flagge 1. mai, men men jeg har for vane å flagge, og når jeg deltar på 1. mai-arrangementer er jeg jo omgitt av flagg på første mai, på alle torg og plasser, sier påtroppende Ap-leder, Jonas Gahr Støre.

I år taler han i Salangen 1. mai.

- Jeg har hatt tett kontakt med tre familier fra Salangen og Bardu, som mistet sønnene sine på Utøya. Vi har blitt godt kjent, jeg har vært hjemme hos dem og på hytta til familien Sæbø. Gunnar Sæbø spurte meg om å komme, og tre kommunepartier, Salangen, Gratanger og Bardu, har invitert. Det hadde jeg lyst til. I åtte år har jeg holdt tale i store byer. Dette betyr noe for meg personlig. De tre guttene var alle politisk engasjert. De var unge mennesker som alltid var på farten 1. mai. Ut av tragedien 22. juli, er vi overlatt til å gjøre vårt beste for å støtte hverandre og se hverandre, og forsøke å hente styrke ut av de fellesskapene vi har. Ut av dette har jeg fått nye venner. Og så er det i nord-områdene, som opptar meg mye. Nordområdene er et nytt sentrum, det skal jeg blant annet snakke om i talen.

- Hvor viktig er det for en Ap-leder å føre 1. mai-tradisjonen videre?

- For sosialdemokratiet er det viktig. 1. mai er en dag for internasjonal solidaritet. Det er en dag med røtter i arbeiderbevegelsens kamper. Det handler alltid om arbeids- og velferds politikk, men hovedparolen er internasjonal solidaritet. Så mange mennesker lider under krig nød og krenkelser i verden, det minner oss om at vi er et fellesskap. Min kollega Heidi Nordby Lunde fra Høyre, har uttalt at hun skal drikke sjampanje og skåle på 1. mai. Dette er første året på lenge at hun ikke krever at dette er en fridag som skal avskaffes. Om det skyldes at hun er fersk på Stortinget eller at hun synes det er mer behagelig å drikke sjampanje, skal ikke jeg si. Men jeg mener det er en viktig dag. I mine taler pleier jeg å bruke et sitat fra Trygve Bratteli som sa at på 1.  mai, skal vi tenke på dem som ingen frihet har. Det er mange i dag, i Syria og alt for mange andre steder. Her er Salangen en foregangskommune. De har tatt imot mange enslige mindreårige asylsøkere. Salangen er en kommune med et stort hjerte.

- Har du svart valgkomiteen ennå om du vil bli Ap-leder?

- Etter hva jeg hører, vil valgkomiteen ha fått sine tilbakemeldinger i midten av mai. Da må jeg svare.

- Du sa du skulle tenke deg nøye om. Har du gjort det?

- Ja, jeg tenker meg nøye om, det står jeg ved. Det stod ikke klart for meg, verken i 2005 eller i 2009 eller i 2012, at dette kunne bli en realitet. Men jeg tar til meg det jeg får av tilbakemeldinger, både personlig, det jeg leser av uttalelser og målinger.Så får partiet tenke og jeg tenke. Ved korsveier er det viktig å tenke at vi har, det gir større opplevelse av frihet og trygghet for det vi ender med å velge. Hva krever det av deg selv og dine nærmeste? Det har jeg brukt tid på.

- Har du tenkt ferdig?

- Om de kommer til meg, skal jeg gi et grundig svar. Ja, jeg tror jeg er ferdig tenkt. Jeg merker samtidig at dette er en tid der jeg tenker på ting på en ny måte. Hva du sier og tenker til enhver tid, handler om ditt ståsted der og da.

- Så er du positiv?

- Der får du det samme svaret. Dette er ikke en hverdagshendelse. Det skjer etter grundige prosesser. Og det er det jeg har å si om den saken.

- Hvordan er det å være favoritt?

- Det er hyggelig å få tilbakemeldinger på at man har tillit. Jeg tar det som en anerkjennelse av den jobben jeg har gjort. Det er det viktigste, tror jeg, man kan ikke planlegge så mye. De som planlegger for mange skritt av gangen, snubler ofte underveis. Jeg har prioritert å gjøre jobben min så godt som mulig. Være her og nå, og for meg er det nå her på Stortinget i finanskomiteen.

- Hvilke ambisjoner har du for Arbeiderpartiet framover?

- Det kan vi snakke om om litt, men ikke bruke all verdens tid på i dag. I dag vil jeg si at vi skal være et konstruktivt opposisjonsparti. Vi skal vise at vi kan komme tilbake som en fornyende kraft som vil utvikle ny politikk som svarer til moderne samfunnsbehov. Noe av det viktigste er å vise i praktisk politikk at vi forstår og anerkjenner den store klimautfordringen, utfordringene, men også mulighetene den gir oss. Den kan bare møtes gjennom sterke fellesskap. Det krever at vi fornyer måten vi tenker politikk på, måten vi legger til rette valgene for enkeltmenneskene og hvordan vi legger økonomien til rette slik a vi tar riktige valg som forbrukere og bedrifter. Vi må klare å prioritere de store ressursene slik at de virker for og ikke imot miljøet. Med tankegangen om at enhver er sin egen lykkes smed og ordner opp for seg, kommer vi ikke videre.

- Vil du ha et grønnere Ap?

- Ja, gjerne det, men jeg synes det er en litt fargetabloid måte å si det på. Det røde i historien vår symboliserer rettferdighet og fellesskap. Det er en nøkkel når det gjelder klima. Norge er en liten del av et stort puslespill. Jeg har som utenriksminister sett hvor mye vi kan få til ute til tross for at vi er et lite land. Men óg hva de store fremvoksende økonomien gjør som vil få betydning for klodens klima. Det setter en fundamental ramme rundt politiken. Hvis vi tror på vitenskapen, må vi både tilpasse og forebygge, for klimaendringene er her. I Norge blir vi flere, noe som er et unikt norsk trekk. Vi må bygge velferd i et land som vokser. Kvalitet må i økende grad erstatte kvantitet, vi må tenke nytt om livskvalitet. Jeg tror resultatet av innsats og arbeid etter hvert ikke bare vil måles i kroner og øre, men i fleksibilitet i forhold til tid. Alt dette er et spørsmål om politikk og organisering som for meg handler om den samme grunnoppskriften: Hva fellesskapet kan få til. Jeg ser at vi må ta innover oss at vi lever i ulike faser. I noen faser er det økt lønn som er viktig, i andre faser er det å jobbe mindre som er viktig for å nå våre mål i livet.

- Tidligere Ap-rådgiver Aksel Braanen Sterri skriver i en ny bok at målgruppen til Ap virker å være den hvite middelklassen. Hvem skal være målgruppa til Arbeiderpartiet?

- Historisk springer vi ut av arbeiderklassen. I dag er vi den mest treffende definisjonen på et folkeparti. Kjernen vår er folk som lever av lønnet arbeid. Men Ap valgte i sin tid en profil som folkeparti. Vi har et verdigrunnlag som kan appellere i alle retninger. Vi er partiet som står for en aktiv politikk for fordeling, som kommer alle til gode. Ingen får det dårligere om alle får det bedre. Utfordring i å inkludere grupper som står på utsiden slutter aldri. Vi må forstå hvilke grupper det er og hva som skal til for å gi alle muligheter.

- Sterri utfordrer dere også på å vise mer åpenhet om interne diskusjoner, tar du den?

- Ja, det er viktig at en ung mann setter seg ned og skriver ønsker og drømmer for sosialdemokratiet. Det viser livskraft for våre ideer, ikke noe er bedre. Jeg håper vi er medlemmer i et parti der folk sier høyt at «dit vil jeg gå». Vi har en fortelling om hvor vi kommer fra, og den vil jeg være en del av. Sterri skriver at politiikken vår føles som en rad av enkeltsaker. Jeg kjenner meg igjen i det. Vi må koble sakene våre til en fortelling om hvor vi skal. Det finnes noe som heter samfunn, selv om Siv Jensen og Margaret Thatcher er og var i tvil om det. Det å høre til, er en forutsetning for trygghet og for at vi skal klare å løse oppgaver.

- Han utfordrer deg også på mer frihet i skolen, oppheving av sexkjøpslov og mer til pensjonister fra lavinntektsgrupper. Hvordan vil du svare på det?

- Jeg er litt overrasket over noen av temaene han tar opp. Det er lite om for eksempel klima og miljø, eller bioteknologi. Oppheving av sexkjøpsloven er jeg uenig i, salg av sex handler ikke om frihet slik jeg ser det. Når det gjelder pensjon, mener jeg at vi har gjennomført en reform og tatt store grep som gir mange et bedre utgangspunkt. Hans syn på friskoler er jeg nok uenige i. Han tar feil når han sier at sosialdemokratiet i sverige har sluttet opp om det som er praktisert der. Det de sier er at politikken er vanskelig å rulle tilbake, det bør vi ta med oss, før vi gjør samme feilene i vårt land. Når 300 000 går i en videregående skole, kan ikke et nytt flertall bare avvikle systemet. Det partifeller i Sverige sier til meg, er: unngå den veien. Jeg er for at vi prøver nye organisasjonsmodeller i skolen med fordypning og faglig spesialisering. I dag har vi også åpning for at det er spillerom for livssyn og alternativ pedagogikk.

- Sterri mener at Ap må ta tilbake frihetsbegrepet. Hva er frihet for Arbeiderpartiet?

- Det at vi skal ta frihetsbegrepet tilbake, har han rett i. For meg er det politikkens mål, frihet og tilhørighet, og fellesskapet er vår viktigste ressurs til å virkeliggjøre personlig frihet. Frihet til, og frihet fra. Høyresiden har et forenklet begrep om hva vi skal ha frihet til, det blir gjerne et mindretall som har ressurser til å bruke den. Sosialdemokratiet vil at vi skal ta ansvar som samfunn, og gi mulighet for frihet, ansvar og tilhørighet. At folk skal kunne bruke sine muligheter til å ta frie valg, og ha frihet fra sult, krig og diskriminering. Den dimensjonen krever politikk og demokrati. Frihet er ikke ett ord. Mennesker er ikke atomer. Vitsen med et samfunn, er at vi er sammen, setter oss mål. tilhører.

Dagbladet i dag: Støre bryter tausheten i Lama-saken.