bilindustrien

(Dagbladet): De jobber med stoffer som kan være svært helseskadelige. De får bøtter og spann med kjeft hvis ting lugger eller det kommer is i rubben. Og det er ikke spesielt bra betalt.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) slår nå fast at skismørerne har Norges tøffeste jobb, og på verdensdagen for et godt arbeidsmiljø i april inviterer professor og direktør Pål Molander til et frokostseminar om smørernes arbeidshverdag.

- Jeg tror ikke det er noen yrkesutøvere, bortsett fra noen få politikere, som jobber under like sterkt press når det står på som skismørerne. Det er et press de færreste noen gang vil oppleve, sier Molander til Dagbladet.

- Takler det bra

Stami har samarbeidet med smørerne for å redusere den kjemiske eksponeringen under selve smøringen. Men de har også gjort seg noen tanker etter å ha fulgt dem i felt.

- De har lange arbeidsdager, under uforutsigbare forhold, som plutselige værskifter. De har lav kontroll over det endelige utfallet. Jeg tror ikke det er spesielt godt betalt. Og de er sesongarbeidere, som ofte jobber på korttidskontrakter. Hvis en ser objektivt på arbeidssituasjonen dere, er de utsatt for en del klassiske risikofaktorer som i andre bransjer ofte fører til arbeidsrelatert sykdom, sier Molander.

- Men de ser ut til å takle det bra. De har høy trivsel og høy jobbmotivasjon, så de må gjøre noe riktig, sier Molander.

- Valgt det frivillig

Smøresjef Knut Nystad, som skal være med på seminaret sammen med Molander, er ikke umiddelbart enig i at jobber er landets aller tøffeste. Men medgir at presset kan være tøft.

-Vi har valgt dette frivillig. Det er en utfordrende jobb, sier Nystad, som etter en av smørefadesene i OL serverte følgende spissformulering: «Vi gjorde vårt beste, men det var ikke godt nok, så et alternativ er å ta oss med ut bak et skur og skyte oss, men jeg tror ikke det blir noe bedre ski i morgen av det likevel».

- Hvis vi gjør det bra, får vi kjeft i media, hvis vi gjør det bra, hører vi lite, sier Nystad om presset de jobber under.

Molander sier det slik:

- Det er et nasjonalt krav, som fremmes via mediene, om at de skal gjøre det bra i langrenn. Det er et stort ansvar å bære for de som har ansvaret for skiene.

Smørebuss med avtrekk

Den mye omtalte norske smørebussen, som en spøkefugl «la ut» på Finn.no under OL, er et resultat av samarbeidet mellom smørerne og Stami.

- De har vært en viktig samarbeidspartner for oss i mange år, og årsaken til at vi har investert i smørebussen. De har sett mye på helserisikoen ved å bli eksponert for de ulike stoffene, og resultatet er bussen som har avtrekk som gjør at vi har mer kontroll, sier Nystad.

Hovedutfordringen er fluorpulveret som legges på skiene. Men ting er altså mye bedre enn tidligere.

- De har gått fra en situasjon hvor de hadde eksponeringer som var veldig høye, verre enn i tungindustrien for mange år siden, til et veldig anstendig nivå. De har bidratt til forskning og vært åpne om resultatene, og evnet å gjennomføre risikoreduserende tiltak, sier Molander.

«Forhatt gruppe»

Da det gikk stang ut i første del av OL, skrev Nystad selv at han opplevde at han og laget ble «portrettert som den mest forhatte gruppa i Norge». Nystad sier nå at de lærte mye av OL-jobbinga.

- Vi blir aldri utlært. Det er klart at vi ikke var gode nok på de to stafettene. Men vi fikk til slutt fem gull i langrenn, og to seiere i verdenscupen sammenlagt. Vi er ikke helt fortapt som smørenasjon, men vi må være nysgjerrige og på hugget, ellers blir vi akterutseilt.

- Hvorfor vil noen egentlig bli smører hvis det kan være helsefarlig, dere stort sett får kjeft og det heller ikke er så godt betalt?

- De som jobber hos oss er folk som er selvmotiverte, som får lov til å jobbe med hobbyen sin, og som gledes over å kunne bidra til at utøverne får et godt resultat.