bilindustrien

(Dagbladet): – Jeg er stresset og lei meg over situasjonen hjemme, og følger med på nyhetene hele tida. Det går ut over konsentrasjonen og studiene, sier Marta Malnykevych (28) i Den Ukrainske Forening i Norge.

Marta har bodd fem år i Norge, og holder på med en masteroppgave om internasjonale relasjoner ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Som andre ukrainere er hun sterkt preget av konflikten øst i landet.

- Det må snart være slutt. Vi må finne en løsning, sier 28-åringen fra Sambir nær storbyen Lviv i Vest-Ukraina.

- Ingen vil ha krig. Folk vil bare ha trygghet og stabilitet.

- Kunstig konflikt

En betydelig del av befolkningen i overveiende russiskspråklige Øst-Ukraina ønsker forening med Russland. Det er blitt tydelig de siste dagene, da offentlige bygninger i en rekke østukrainske byer er tatt over av prorussiske demonstranter og paramilitære styrker, som nyter stor støtte i befolkningen. Det ukrainske forsvaret har for en stor del mislyktes med å ta tilbake kontrollen.

Marta mener konflikten med de prorussiske kreftene er kunstig skapt.

- Det har aldri vært noen problemer mellom russere og ukrainere. Mange er i familie med hverandre, og jobber på den ene eller andre sida av grensa. Det gjelder også det militære. Derfor er en stor blodig konflikt utenkelig, sier hun.

- Selv har jeg mange russiske venner, og vi har aldri hatt problemer med hverandre.

- Løgn

Marta tror også at mange russiskspråklige i øst er blitt indoktrinert av propaganda fra Russland, slik at de frykter det nye vestvendte regimet i Kiev.

- Mange i Øst-Ukraina leser ikke aviser, og er for ukritiske til antivestlige russiske TV-kanaler. De får inntrykk av at folk fra EU kommer og tar jobbene deres dersom regjeringen fortsetter å nærme seg Vesten. De burde sjekke flere kilder – informasjon og opplysning er nøkkelen til en løsning på konflikten.

Mange ukrainere frykter det skal gå med Øst-Ukraina som på Krim-halvøya, som i mars ble annektert av det mektige nabolandet.

- Man kan ikke bare gå inn og ta et område fra et annet land i 2014. Det blir som om naboen din åpner døra og sier «nå skal jeg bo her», sier Marta.

28-åringen er ikke i tvil om at Russland ønsker å annektere Øst-Ukraina også.

- Men det er bygd på en stor løgn, om at russiskspråklige blir undertrykt og flykter til Russland. Jeg håper Vesten og resten av det internasjonale samfunnet klarer å forhindre det, gjennom sanksjoner. Jeg tror ikke verdenssamfunnet vil tillate at det går så langt.

- Russland trenger allierte

- Hva handler denne konflikten egentlig om?

- At Russland er redde for å miste grepet om Ukraina. Viktor Janukovitsj (presidenten som ble avsatt i februar) var en nær alliert av Vladimir Putin, og ringte ham alltid for å spørre om råd. Nå, med den nye regjeringen, må Russland handle for å beholde Ukraina som bufferstat mot Vesten, sier Marta.

Nå setter 28-åringen sin lit til at det ukrainske valget i mai går som planlagt.

- Å få en demokratisk valgt regjering på plass vil gi det ukrainske regimet legitimitet, og verden vil vite hvilket styre ukrainerne selv vil ha, i stedet for usikkerheten rundt den midlertidige regjeringen, sier hun.

I morgen møtes Ukraina og Russland, samt USA og EU, til samtaler i Genève. Mange setter sin lit til at møtet kan bidra til å løse den fastlåste konflikten – selv om Russland i helga truet med ikke å dukke opp, på grunn av Ukrainas mobilisering av militære styrker for å slå ned opprøret i øst.