bilindustrien

(Dagbladet): I 2008 tok den japanske astronauten Koichi Wakata med seg kirsebærsteiner som japanske barn hadde samlet fra 14 ulike steder til Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Etter åtte måneder og 4100 turer rundt jorda, tok Wakata dem med ned igjen, og steinene ble plantet på samme sted som de ble hentet.

Hvis de hadde fulgt den forventede utviklingen ville de ha blomstret om åtte-ti år. Men nå blomstrer flere av dem, til forskere, munker og deltakerbarnas store forbauselse, melder nyhetsbyrået AFP.

Fire meter høyt

Noen av steinene var hentet fra et tre som anslås å være 1250 år, og som munkene ved buddisttempelet Ganjoji i byen Gifu ikke hadde klart å «klone» tidligere. Men det nyplantede treet er nå fire meter høyt, og for to uker siden dukket det plutselig opp ni blomster.

- Vi er forbauset over at det har vokst så fort, sier Masahiro Kajita ved Ganjoji-tempelet til AFP.

Han håper det nye treet vil kunne overta for moderplanten.

- Vi er veldig glade for dette, sier han.

Mot normalt

Prosjektdeltakerne skal ha observert blomstring på fire av de fjorten stedene. Et tre i Hokuto blomstret for to år siden, anslagsvis seks år før normaltid.

Mekjell Meland, seniorforsker ved Bioforsk, sier det er vanskelig å vite hvorfor trærne tilsynelatende har blomstret flere år før «planen».

- Det kan være at stråling har endret arvematerialet i steinene, og at det har skjedd en mutasjon som gjør at de får tidligere blomstring og vekst, sier Meland til Dagbladet.

Han sier det finnes en del metoder som gir raskere vekst og blomstring.

- En vanlig metode for å korte ned det vi kaller ungdomsfasen, er poding, sier han.

Ved poding sammenkobles plantevev fra to forskjellige planter. Ofte vil en liten plantedel podes på en større, som kalles grunnstamme.

Vanskelig å vite

Seniorforsker Meland sier opplysningene som har kommet fram om det japanske forsøket er litt knappe, og at det derfor er vanskelig å vite hva som faktisk har skjedd.

- Noen kirsebærarter er selvpollinerende, og trenger ikke pollen fra en annen sort for å danne ny frukt. Andre trenger pollen fra en annen sort. Avkommet, altså den nye steinen, har da arvemateriale fra både en far- og morplante. Dette er et nytt individ med litt andre egenskaper enn morplanten. I dette tilfellet vet vi ikke om frøene var et resultat av selvpollinering eller ikke, sier Meland.

Slektskapet kan bestemmes ved DNA-testing.

Kaori Tomita-Yokotani, forsker ved universitetet i Tsukuba, sier til AFP at hun ble overrasket over den raske veksten og tidlige blomstringen.

- Vi kan ikke utelukke at det skyldes at de er blitt utsatt for stråling i verdensrommet, sier hun.