bilindustrien

(Dagbladet): De siste ukenes frykt og oppstandelse rundt de tre nordkoreanske «leketøysdronene» som er funnet i Sør-Korea, er langt fra ubegrunnet.

Selv om dronene, som har vært utstyrt med helt vanlige digitalkameraer, fremstår som simple og umoderne, gir sjokkbildene som er tatt av presidentresidensen «Det blå huset» frysninger fra fortiden.

Sist gang nordkoreanerne var så nær, var det nettopp fordi de hadde funnet et hull i den sørkoreanske grensesikkerheten. Den gangen endte det hele i et blodbad som ble stanset bare 100 meter fra presidentens soverom.

Januar 1968

Det er president Park Chung-hee som regjerer i Sør-Korea, faren til dagens president Park Geun-hye. Og over grensa i nord regjerer diktator Kim Il-sung, bestefar til dagens diktator Kim Jong-un.

I to år trener 31 nordkoreanske elitesoldater på oppdraget. Kim Il-sung får bygget en fullskala kopi av den sørkoreanske presidentresidensen «Det blå huset», som fungerer både som regjeringssjefens residens og kontor slik «Det hvite hus» i USA og «Downing Street 10» i Storbitannia. Dermed får gruppen trent de siste femten dagene i så realistiske omgivelser som mulig.

Den nordkoreanske diktatoren hadde på dette tidspunktet gitt opp drømmen om å ta hele Sør-Korea med militærmakt. Verken Sovjetunionen eller Kina ville gi støtte til en ny Koreakrig, så den nye taktikken ble å gjøre nabolandet ustabilt gjennom propaganda, kidnappinger, attentater og nålestikksoperasjoner.

Skulle drepe

Denne aksjonen skulle bli den mest spektakulære av dem alle. Å drepe Sør-Koreas president i sin egen bolig i hjertet av hovedstaden Seoul ville være en maktdemonstrasjon uten sidestykke.

Like etter klokka 23.00 den 17. januar 1968 klipper elitestyrken seg gjennom grensegjerdene i den demilitariserte sonen, i en sektor bevoktet av amerikanske soldater. Ved totida om natta har de sneket seg uoppdaget gjennom verdens mest bevoktede grense.

De neste døgnene benytter de seg av nattemørket for å nærme seg hovedstaden Seoul, mens de slår leir i ødemark og holder seg skjult på dagtid. Helt til noe skjebnesvangert skjer:

Oppdaget av brødre

19. januar, klokka to på ettermiddagen, snubler to unge brødre over leirplassen til den nordkoreanske elitestyrken. Guttene er ute og sanker ved til familien i den øde skråningen til fjellet Simbong.

Det oppstår en heftig krangel mellom soldatene om de skal drepe guttene, eller om de skal forsøke å vinne de over på sin side. Den fanatiske troen på kommunismen, Kim Il-sung og Nord-Koreas overlegenhet gjør at de til slutt prøver det siste – og slipper guttene fri i den tro at de vil holde kjeft og ikke varsle myndighetene.

Men det er selvfølgelig det første guttene gjør etter å ha løpt over dørstokken hjemme. Brødreparets jakt på ved denne fredagen i januar 1968 får trolig avgjørende betydning for utfallet av kommandoraidet.

Endret planen

Tre sørkoreanske infanteribataljoner sendes til fjellområdet for å søke etter infiltratørene guttene har sett. Samtidig blir sikkerhetsapparatet satt på alarmberedskap i store deler av landet. Ekstra mannskaper kommanderes på post i hovedstaden Seoul. Og det dannes en jernring rundt bydelen der Det blå huset ligger.

Kommandosoldatene fra Nord-Korea forstår selv at de løper en stor risiko ved å la brødrene leve. De bryter leir umiddelbart og setter opp marsjtempoet mot Seoul. På den måten unngår de såvidt styrkene som er sent ut for å jakte på dem i fjellområdet.

Natt til 20. januar deler de seg opp i grupper på to og tre, og krysser bygrensa inn i Seoul. De oppdager raskt at sikkerhetsnivået er skrudd opp så mange hakk at den opprinnelige planen ikke ville fungere. Derfor samler de seg igjen, omlag halvannen kilometer fra presidentens residens, og legger en ny plan.

21. Januar

Ved 21-tida søndag 21. januar trekker de 31 elitesoldatene i sørkoreanske militæruniformer med merkene til den lokale infanteribataljonen som er stasjonert i området. Så stiller de seg opp i samlet tropp og marsjerer helt åpentlyst opp hovedgaten mot Det blå huset.

De nordkoreanske infiltratørene passerer flere politiposter og sørkoreanske soldater. Ingen gjør tegn til å bry seg om gruppen, som fremstår som en av flere patruljer på vei hjem etter å ha jaktet på infiltratørene – altså seg selv.

Først i en veikontrollpost der veien Segeomjeong krysser veien Jahamun, blir elitesoldatene stanset av den lokale politisjefen Choi Gyushik. De står nå hundre meter fra Det blå huset, og må svare på hvem de er, og hvor de er på vei.

Blobad

Politisjefen skjønner raskt at det er noe rart med troppen han har stanset, men trekker ikke pistolen raskt nok for å få skutt før de topptrente kommandosoldatene fra Nord-Korea åpner ild. Han blir den første som faller i kuleregnet, der også håndgranater kastes mot kontrollposten.

Etter noen minutters intens ildgivning sprer infiltratørene seg og trekker seg ut i forskjellige retninger. Politisjefen og hans assistent blir drept sammen med flere sivile på en buss som havner i kryssilden. En av elitesoldatene blir tatt til fange, men begår selvmord før de sørkoreanske styrkene rekker å få kontroll.

Det blir igangsatt en storstilt klappjakt på resten av elitestyrken, og i løpet av de neste dagene kommer det til flere trefninger i og utenfor Seoul. I alt blir 26 sørkoreanere drept og 66 såret. Blant disse, flere sivile. Også fire amerikanske soldater mister livet i skuddveksling når flere av elitesoldatene forsøker å komme seg tilbake over grensa til Nord-Korea.

Man tror bare en av dem klarte det. Mens 29 av de 31 ble drept. Bare en lot seg fange i live, 27 år gamle løytnant Kim Shin-jo.

Etterspill

Raidet mot Det blå huset gikk ikke upåaktet hen. Mens Kim Il-sung straffet mannen som lot seg fange med å henrette hele hans familie, valgte Sør-Koreas president Park å  opprette sin egen elitegruppe med oppdrag å drepe diktatoren i nord.

Også denne elitestyrken bestod av 31 mann, men sju døde allerede under trening på grunn av ekstreme forhold på den øde øya Silmido i Gulehavet. Resten gjorde opprør og drepte flere av sine oppsynsmenn før de tok seg over til fastlandet og kapret en buss. Den ble stanset av hæren i Seoul, der 20 av myteristene ble drept eller begikk selvmord. De resterende fire ble dømt til døden og skutt 10. mars 1972.

Diktator Kim Jong-il skal forøvrig ha sagt at han angret attentatforsøket under et møte med lederen for den sørkoreanske etterretningssjefen i Pyongyang i mai 1972. Da hevdet han at det hele var igangsatt av venstreekstremister innad i kommunistpartiet, uten at det gjenspeilet diktatorens vilje.

Ironisk nok var det nettopp den sørkoreanske etterretningssjefen, riktig nok ikke samme mann, som 26. oktober 1979 skjøt og drepte president Park Chung-hee i et mislykket kuppforsøk. Den sørkoreanske presidenten ble på dette tidspunktet betraktet som en diktator, han også, der et gryende folkeopprør flere steder i landet krevde demokratiske reformer, ytringfrihet og pressefrihet etter 17 års autoritært styre.